Informasjon

Ufrivillig barnløshet, infertilitet

Ufrivillig barnløshet eller infertilitet betyr manglende graviditet etter ett år med regelmessige og ubeskyttede samleier. Vanlige årsaker til ufrivillig barnløshet er forstyrrelser i eggløsning, skader i egglederne, høy alder hos kvinnen eller redusert sædkvalitet.

Hva er infertilitet?

Infertilitet defineres som regelmessig samleie uten prevensjon over ett år eller mer uten å oppnå graviditet. Primær infertilitet er når en en person aldri har oppnådd graviditet. Sekundær infertilitet er når kvinnen eller mannen har vært gravid eller bidratt til graviditet tidligere. Hos unge, friske par som har regelmessig samleie uten bruk av prevensjon, er sannsynligheten for å oppnå befruktning i løpet av en menstruasjonsperiode 20 til 25 prosent og i løpet av ett år rundt 90 prosent. 

Det er beregnet at en av ti av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Par venter lenger med å få barn og gjennomsnittsalderen for førstegangsgravide øker stadig. Andelen par som får problemer med å oppnå graviditet forventes å fortsette å øke.

Animasjon om nedsatt befruktningsevne, infertilitet

Årsaker

Undersøkelser viser at årsaken til barnløshet avdekkes i de fleste tilfeller. Den kan ligge hos kvinnen, mannen eller ved en kombinasjon av faktorer hos paret. I ett av ti tilfeller finner man ingen forklaring.

Infertilitet kan ha mange årsaker, men de viktigste er:

  • Forstyrrelser i eggløsningen - ofte relatert til PCOS
  • Redusert sædkvalitet eller antall sædceller
  • Skader i egglederne etter underlivsbetennelse
  • Endometriose - tilstand hvor det finnes livmorslimhinne utenfor livmorhulen

Faktorer som er vist å virke negativt inn på fruktbarheten er blant andre undervekt, overvekt, ekstrem fysisk trening, overvekt i kombinasjon med polycystisk ovariesyndrom/PCOS, tidligere bekkeninfeksjon, bruk av anabole steroider/testosteron og sannsynligvis røyking.

Hos kvinner er alder en sentral faktor. Etter som årene går, reduseres kvinnens evne til å bli gravid, og risikoen for spontanabort øker. Etter 35-årsalderen er kvinnens fertilitet vesentlig redusert.

Diagnostikk

Utredning av barnløshet vil avhenge av hvordan problemet oppleves og blant annet kvinnens alder. Hos kvinner under 35 år startes vanligvis ikke utredning før etter ett til to års normalt samliv/sexliv uten påfølgende graviditet. Hos kvinner over 35 år kan en starte utredningen allerede etter seks måneder for å sikre at aktuelle tiltak blir igangsatt mens kvinnen ennå er i reproduktiv alder.  

Utredning av barnløshet er i mange tilfeller en spesialistoppgave, men noen allmennleger som har satt seg godt inn i problemstillingen, foretar de første trinnene i utredningen selv. Første steg på veien er en samtale med legen hvor det vektlegges områder som seksualliv, seksualfunksjon, bruk av prevensjonsmidler, psykososiale forhold og bruk av alkohol, tobakk og medikamenter. Da kartlegges også eventuelt andre sykdommer, tidligere infeksjoner i underlivet, symptomer som kan tyde på forstyrrelser i normal menstruasjonssyklus og forløp av eventuelle tidligere graviditeter.

Neste steg på veien er undersøkelser av mannens og kvinnens underliv, blodprøver som kan avdekke hormonforstyrrelser og undersøkelse av mannens sæd. Hos spesialist undersøkes også kvinnens underliv ved hjelp av ultralyd. Hvilke undersøkelser som gjennomføres i tillegg, avhenger av de funn som gjøres underveis. Med bakgrunn i de undersøkelser som blir gjort, vil man forsøke å komme frem til en sannsynlig årsak til barnløsheten. Dette legger grunnlaget for behandlingen.

Behandling

Dersom årsaken til barnløsheten finnes og kan behandles, vil dette naturlig nok være første steg. I utgangspunktet kan legen hjelpe paret med å finne den perioden i menstruasjonssyklus hvor kvinnen er mest fruktbar. I tillegg kan paret få råd om aktuelle livsstilsendringer som vektreduksjon og røykeslutt. Om det foreligger en infeksjon, behandles denne. Hvis dette ikke gir resultater, og paret fortsatt ønsker barn, finnes en rekke alternativer. I påfølgende avsnitt beskriver de viktigste metodene for behandling av infertilitet.

Når er tidspunktet der?

For å bli gravid må du ha samleie når du har eggløsning. Nøyaktig når hver enkelt kvinne har eggløsning kan være vanskelig å si, men vanligvis har du eggløsning rundt 14 dager før neste menstruasjon. Mange tror det er 14 dager etter første dag i forrige mens, men det er altså 14 dager før neste. For de som har 28-dagers syklus, vil forøvrig begge deler bli riktig.

Under eggløsningen har egget omtrent 24 timer på seg til å smelte sammen med en sædcelle. Siden sædceller kan overleve i livmoren og egglederne i to til tre dager, er det best å ha samleie jevnlig i dagene før eggløsningen. Har du sex jevnlig, gjerne to til tre ganger i uken, så kan du nesten være sikker på at du vil treffe på ett eller annet tidspunkt.

Hormonstimulering

Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.

Korreksjon av anatomiske forhold

Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre inngrep, og inngrepet er vist å øke sjansen for graviditet, kan operasjon være aktuelt. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv eller operasjon av tette eggledere. Operasjon av eggledere har gjerne best effekt der skaden på disse er begrenset.

Inseminasjon

Inseminasjon innebærer at sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Donorsæd (sæd fra en annen mann) er aktuelt hos lesbiske par eller heterofile par der mannen har sterkt redusert sædkvalitet.

In vitro fertilisering (IVF)

In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men er aktuelt nærmest uavhengig av årsak, så lenge kvinnen har brukbare egg.

Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021. Eggdonasjon er blant annet aktuelt når kreftbehandling, tidlig overgangsalder hos kvinnen eller fare for å overføre alvorlig arvelig sykdom til barnet, fører til at kvinnens egne egg ikke kan benyttes. Eggdonasjon kan også være et alternativ hos et likekjønnet par, der et egg kan hentes ut fra en av kvinnene og settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.

Rundt sju av ti par får barn etter opptil tre forsøk med IVF. Ved 40 til 42 års alder er sjansen for å få barn betydelig redusert, og ved 43 års alder er suksessraten kun fem prosent. Hyppigheten av spontanaborter øker med alderen, og ved 43 års alder ender halvparten av IVF-graviditetene i spontanabort.

Overføring av mer enn ett fosteranlegg gir høyere suksessrate enn overføring av kun ett fosteranlegg, men slik behandling er også forbundet med høyere risiko for flerlingesvangerskap. Som hovedregel settes kun ett embryo inn i livmoren.

Animasjon om assistert befruktning

Prognose

For mange er infertilitet et midlertidig problem, og opptil to tredejdeler av de som søker hjelp blir gravide også uten hjelp. Hvis det kommer til at det er behov for assistert befruktning er utsiktene gode for å oppnå graviditet med de metodene som er tilgjengelige. Andelen som får barn etter IVF er stor, rundt 70 prosent.

Vil du vite mer?