Ufrivillig barnløshet, infertilitet
Ufrivillig barnløshet eller infertilitet betyr manglende graviditet etter ett år med regelmessige og ubeskyttede samleier. Vanlige årsaker til ufrivillig barnløshet er forstyrrelser i eggløsning, skader i egglederne, høy alder hos kvinnen eller redusert sædkvalitet.

Sist oppdatert:
25. mars 2022
Hva er infertilitet?
Infertilitet defineres som regelmessig samleie uten prevensjon over ett år eller mer uten å oppnå graviditet. Primær infertilitet er når en en person aldri har oppnådd graviditet. Sekundær infertilitet er når kvinnen eller mannen har vært gravid eller bidratt til graviditet tidligere. Hos unge, friske par som har regelmessig samleie uten bruk av prevensjon, er sannsynligheten for å oppnå befruktning i løpet av en menstruasjonsperiode 20 til 25 prosent og i løpet av ett år rundt 90 prosent.
Det er beregnet at en av ti av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Par venter lenger med å få barn og gjennomsnittsalderen for førstegangsgravide øker stadig. Andelen par som får problemer med å oppnå graviditet forventes å fortsette å øke.
Animasjon om nedsatt befruktningsevne, infertilitet
Årsaker
Undersøkelser viser at årsaken til barnløshet avdekkes i de fleste tilfeller. Den kan ligge hos kvinnen, mannen eller ved en kombinasjon av faktorer hos paret. I ett av ti tilfeller finner man ingen forklaring.
Infertilitet kan ha mange årsaker, men de viktigste er:
- Forstyrrelser i eggløsningen - for eksempel på grunn av PCOS
- Redusert sædkvalitet eller antall sædceller
- Skader på egglederne
- Endometriose
Faktorer som er vist å øke risiko for nedsatt fruktbarhet er blant andre undervekt, overvekt, ekstrem fysisk trening, overvekt i kombinasjon med polycystisk ovariesyndrom/PCOS, tidligere bekkeninfeksjon, bruk av anabole steroider/testosteron og sannsynligvis røyking. Det er funnet at snusbruk hos menn kan redusere sædkvaliteten.
Hos kvinner er alder en sentral faktor. Med årene reduseres kvinnens evne til å bli gravid, og risikoen for spontanabort øker. Etter 35-årsalderen er kvinnens fertilitet vesentlig redusert.
Diagnostikk
Utredning av barnløshet vil avhenge av hvordan problemet oppleves og blant annet kvinnens alder. Hos kvinner under 35 år startes vanligvis ikke utredning før etter ett til to års normalt samliv/sexliv uten påfølgende graviditet. Hos kvinner over 35 år kan en starte utredningen etter seks måneder for å sikre at aktuelle tiltak blir igangsatt mens kvinnen ennå er i reproduktiv alder.
Utredning av barnløshet er i mange tilfeller en spesialistoppgave. Allmennleger som har satt seg godt inn i problemstillingen, kan gjøre første trinnene i utredningen selv. Første steg på veien er en samtale med legen hvor det vektlegges områder som seksualliv, seksualfunksjon, bruk av prevensjonsmidler, psykososiale forhold og bruk av alkohol, tobakk og medikamenter. Da kartlegges også eventuelt andre sykdommer, tidligere infeksjoner i underlivet, symptomer som kan tyde på forstyrrelser i normal menstruasjonssyklus og forløp av eventuelle tidligere graviditeter.
Neste steg på veien er undersøkelser av mannens og kvinnens underliv, blodprøver som kan avdekke hormonforstyrrelser og undersøkelse av mannens sæd. Hos spesialist undersøkes også kvinnens underliv ved hjelp av ultralyd. Hvilke undersøkelser som gjennomføres i tillegg, avhenger av de funn som gjøres underveis. Med bakgrunn i de undersøkelser som blir gjort, vil man forsøke å komme frem til en sannsynlig årsak til barnløsheten. Dette legger grunnlaget for behandlingen.
Behandling
Dersom årsaken til barnløsheten er kjent og kan behandles, vil dette naturlig nok være første steg. I utgangspunktet kan legen hjelpe paret med å finne den perioden i menstruasjonssyklus hvor kvinnen er mest fruktbar. I tillegg kan paret få råd om aktuelle livsstilsendringer som vektreduksjon og røykeslutt. Om det foreligger en infeksjon, behandles denne. Hvis dette ikke gir resultater, og paret fortsatt ønsker barn, finnes en rekke alternativer. I påfølgende avsnitt beskriver de viktigste metodene for behandling av infertilitet.
Når er tidspunktet der?
For å bli gravid må du ha samleie når du har eggløsning. Nøyaktig når hver enkelt kvinne har eggløsning kan være vanskelig å si, men vanligvis har du eggløsning rundt 14 dager før neste menstruasjon. Mange tror det er 14 dager etter første dag i forrige mens, men det er altså 14 dager før neste. For de som har 28-dagers syklus, vil forøvrig begge deler bli riktig.
Under eggløsningen har egget omtrent 24 timer på seg til å smelte sammen med en sædcelle. Siden sædceller kan overleve i livmoren og egglederne i to til tre dager, er det best å ha samleie jevnlig i dagene før eggløsningen. Har kvinnen regelmessig menstruasjon og dere har sex jevnlig, gjerne to til tre ganger i uken, så kan dere nesten være sikre på å lykkes på ett eller annet tidspunkt med mindre det foreligger nedsatt fertilitet hos en eller begge av partene.
Hormonstimulering
Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.
Korreksjon av anatomiske forhold
Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre inngrep, og inngrepet er vist å øke sjansen for graviditet, kan operasjon være aktuelt. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv eller operasjon av tette eggledere. Operasjon av eggledere har gjerne best effekt hvis skaden er begrenset.
Assistert befruktning
Det finnes ulike metoder for assistert befruktning. Her er noen begreper som er sentrale:
- Inseminasjon: sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning.
- In vitro fertilisering/IVF: egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning.
- Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon/ICSI: egget befruktes utenfor kvinnens kropp ved at sæd injiseres direkte inn i eggcellen.
- Sæduthenting: sæd hentes ut fra bitestikkel eller testikkel.
- Egguthenting: egg hentes ut fra kvinnens eggstokk for befruktning utenfor kvinnens kropp eller nedfrysning for fremtidig bruk.
- Embryo transfer/ET: embryo settes tilbake i kvinnens livmor.
- Eggdonasjon: egg fra en ukjent partner er aktuelt der kvinnen har minimal eller ingen mulighet til å få barn med egne egg. Hos et lesbisk par kan et egg hentes ut fra en av kvinnene, og settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.
Inseminasjon
Inseminasjon innebærer at sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Donorsæd (sæd fra en annen mann) er aktuelt hos lesbiske par eller heterofile par der mannen har sterkt redusert sædkvalitet.
In vitro fertilisering (IVF)
In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men er aktuelt nærmest uavhengig av årsak, så lenge kvinnen har egg som kan brukes.
Eggdonasjon
Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021. Eggdonasjon er blant annet aktuelt når kreftbehandling, tidlig overgangsalder hos kvinnen eller fare for å overføre alvorlig arvelig sykdom til barnet, fører til at kvinnens egne egg ikke kan benyttes.
Eggdonasjon kan også være et alternativ hos et likekjønnet par, der et egg kan hentes ut fra en av kvinnene og settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.
Animasjon om assistert befruktning
Prognose
Sjansen for å bli gravid varierer med årsak og varighet av infertiliteten, kvinnens alder og tilgjengeligheten av ulike behandlingsmetoder.
For mange er infertilitet et midlertidig problem, og opptil to tredejdeler av de som søker hjelp blir gravide også uten hjelp. Hvis det kommer til at det er behov for assistert befruktning er utsiktene gode for å oppnå graviditet med de metodene som er tilgjengelige.
Rundt sju av ti par får barn etter opptil tre forsøk med IVF. Ved 40 til 42 års alder er sjansen for å få barn betydelig redusert, og ved 43 års alder er suksessraten kun fem prosent. Hyppigheten av spontanaborter øker med alderen, og ved 43 års alder ender halvparten av IVF-graviditetene i spontanabort.
Overføring av mer enn ett fosteranlegg gir høyere suksessrate enn overføring av kun ett fosteranlegg, men slik behandling er også forbundet med høyere risiko for flerlingesvangerskap. Som hovedregel settes kun ett embryo inn i livmoren.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Infertilitet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Carson SA, Kallen AN. Diagnosis and Management of Infertility: A Review. JAMA. 2021 Jul 6;326(1):65-76. PMID: 34228062.
- Hanevik HI, et al. Infertilitet og fertilitetsbehandling. Norsk gynekologisk forening Veileder i gynekologi (2023). ePub. ISBN 978-82-692382-3-5. [hentet 25.09.2023]. www.legeforeningen.no
- Mascarenhas MN, Flaxman SR, Boerma T, et al. National, Regional, and Global Trends in Infertility Prevalence Since 1990: A Systematic Analysis of 277 Health Surveys. PLOS Medicine Dec 18, 2012. Doi: 10.1371/journal. pmid: 23271957 PubMed
- Petraglia F, Serour GI, Chapron C. The changing prevalence of infertility. Int J Gynaecol Obstet 2013; 123: S4-S8. pmid:24112745 PubMed
- Chandeying P, Pantasri T. Prevalence of conditions causing chronic anovulation and the proposed algorithm for anovulation evaluation. J Obstet Gynaecol Res 2015; 41: 1074-9. pmid:25772812 PubMed
- National Institute for Health and Care Excellence . Fertility: assessment and treatment for people with fertility problems. London: NICE; 2013. CG156. Last updated Sep 2017, visited May 2019 www.nice.org.uk
- Teede HJ, Misso ML, Costello MF et al. Recommendations from the international evidence-based guideline for the assessment and management of polycystic ovary syndrome. Fertil Steril 2018; 110: 364-79. pmid:30033227 PubMed
- Wall J, Jayasena CN. Diagnosing male infertility. BMJ 2018; 363: k3202. pmid:30287677 PubMed
- Kimblad A, Ollvik G, Lindh CH, Axelsson J. Decreased sperm counts in Swedish users of oral tobacco. Andrology. 2022 Sep;10(6):1181-1188.Epub 2022 Jun 8. PMID: 35642735 PubMed
- Skomsvoll JF, Rødevand E, Koksvik HS, et al. Reversibel infertilitet ved ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1476-8. pmid: 15940311 PubMed
- Iliodromiti S, Kelsey TW, Wu O. The predictive accuracy of anti-Müllerian hormone for live birth after assisted conception: a systematic review and meta-analysis of the literature. Hum Reprod Update 2014; 20: 560-70. pmid:24532220 PubMed
- Lim SS, Hutchison SK, Van Ryswyk E, Norman RJ, Teede HJ, Moran LJ. Lifestyle changes in women with polycystic ovary syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 3. Art. No.: CD007506. DOI: 10.1002/14651858.CD007506.pub4. DOI
- Vanky E, Underdal MO, Stauri RVK, Kjøtrød S. Polycystisk ovariesyndrom. Veileder i gynekologi. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. Siden besøkt 19.02.21 www.legeforeningen.no
- Eskew AM, Bedrick BS, Hardi A et al. Letrozole Compared With Clomiphene Citrate for Unexplained Infertility: A Systematic Review and Meta-analysis. Obstet Gynecol 2019; 133: 437-44. pmid:30741800 PubMed
- Franik S, Eltrop SM, Kremer JAMet al. Aromatase inhibitors (letrozole) for subfertile women with polycystic ovary syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD010287. DOI: 10.1002/14651858.CD010287.pub3 DOI
- Chua SJ, Akande VA, Mol BWJ. Surgery for tubal infertility. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 1. Art. No.: CD006415. DOI: 10.1002/14651858.CD006415.pub3. DOI
- Melo P, Georgiou EX, Johnson N, et al. Surgical treatment for tubal disease in women due to undergo in vitro fertilisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 10. Art. No.: CD002125. DOI: 10.1002/14651858.CD002125.pub4. DOI
- Kroese ACJ, de Lange NM, Collins J, Evers JLH. Surgery or embolization for varicoceles in subfertile men. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD000479. DOI: 10.1002/14651858.CD000479.pub5 DOI
- Veltman-Verhulst SM, Hughes E, Ayeleke RO, Cohlen BJ. Intra-uterine insemination for unexplained subfertility. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 2. Art. No.: CD001838. pmid: 26892070 PubMed
- Chih HJ, Elias FTS, Gaudet L, Velez MP. Assisted reproductive technology and hypertensive disorders of pregnancy: systematic review and meta-analyses. BMC Pregnancy Childbirth. 2021 Jun 28;21(1):449. PMID: 34182957 PubMed
- Reigstad MM, Larsen IK, Storeng R. Kreftrisiko hos mor og barn etter fertilitetsbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 17.1098. pmid:30539611 PubMed
- Kallen B, Finnstrom O, Lindam A et al. Trends in delivery and neonatal outcome after in vitro fertilization in Sweden: data for 25 years. Hum Reprod 2010; 25: 1026-34. pmid:20139431 PubMed
- Weng SS, Huang YT, Huang YT, et al. Assisted Reproductive Technology and Risk of Childhood Cancers. JAMA Netw Open. 2022 Aug 1;5(8):e2230157. PMID: 36044210. PubMed
- Pinborg A, Wennerholm UB, Romundstad LB et al. Why do singletons conceived after assisted reproduction technology have adverse perinatal outcome? Systematic review and meta-analysis. Hum Reprod Update 2013; 19: 87-104. pmid:23154145 PubMed