Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Fødselspsykose

Fødselspsykose er en psykose hos mor som oppstår kort tid etter fødselen. Symptomer kan være angst, søvnproblemer, forvirring, følelsesmessig ustabilitet, tristhet og fortvilelse.

mamma og baby
Behandling av fødselspsykose innebærer ofte innleggelse i psykiatrisk institusjon og krever mye støtte, samtaler og beroligende tiltak.

Sist oppdatert:

21. juli 2022

Hva er en fødselspsykose?

En psykose er en alvorlig sinnsforvirring der den syke "mister kontakten" med den virkelige verden. En fødselspsykose er en psykose hos en kvinne etter en gjennomgått fødsel. 

Annonse

Fødselspsykosen oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Symptomene - sinnsforvirringen - kan ha en nokså brå utvikling med uttalte og til dels dramatiske symptomer. 

Psykoser etter fødsel er sjeldent. Det rammer cirka 1 av 1000 kvinner. 

Årsak

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for å utvikle fødselspsykose. Spesielt gjelder dette dersom forebyggende behandling blir avsluttet før eller under svangerskapet. 

Kvinner som har hatt psykose i forbindelse med tidligere svangerskap, eller som har hatt noen form for psykoselidelse tidligere, har også økt risiko for psykose i forbindelse med svangerskap eller fødsel. 

Symptomer

Symptomene varierer mye, men de kan bestå av søvnvansker, angst, forvirring, følelsesmessig ustabilitet, nedstemthet og fortvilelse. Symptomene vil ofte veksle fra time til time eller til og med fra minutt til minutt. Noen ganger vil symptomer som sterk uro, oppstemthet, realitetsbrist og hallusinasjoner (f.eks. hører stemmer inne i hodet) dominere. Selvmordsimpulser forekommer, og aggressive impulser rettet mot barnet kan også forekomme. Eventuelle vrangforestillinger eller hallusinasjoner involverer ofte barnet. 

Når bør lege kontaktes?

Fødselspsykose er en akuttmedisinsk tilstand og innleggelse i psykiatrisk institusjon er som regel påkrevd. En eventuell innleggelse må skje ut fra en totalvurdering, der pasientens tilstand, pasientens nettverk samt ressurssituasjonen og kompetansen lokalt vektlegges. Felles innleggelse av mor og barn kan hos noen ha en gunstig effekt på utvikling av mor-barn-relasjonen og foreldrefunksjonen.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå full helbredelse, forhindre selvskading og skadelige påvirkninger av barnet. Det er også viktig å forebygge nye episoder. Innleggelse i psykiatrisk institusjon er ofte nødvendig. Pasienten behøver mye støtte, samtale og beroligende tiltak. Barnet må vanligvis tas hånd om av faren eller en annen hjelper. Kvinnen bør ikke være alene med barnet. Amming er som regel ikke aktuelt. En fordel med dette er at kvinnen får bedre søvn, og det er enklere å kunne medisinere optimalt. 

Legemiddelbehandling står sentralt. Aktuelle medikamenter er avhengige av hvilke symptomer som er mest fremtredende: antipsykotika, antidepressiva og stemingsstabiliserende medikamenter, men også beroligende medisiner og sovemedisin kan bli aktuelt. 

Elektrosjokkbehandling (ECT) kan være effektivt. Denne behandlingsformen brukes hyppigere ved alvorlig stemningsendring etter fødselen enn ellers. 

Forebyggende behandling

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for sykdomsepisoder etter fødselen, men korrekt medikamentell forebygging reduserer denne risikoen. Litium har vært anbefalt som forebygging i slike situasjoner, men slik behandling vil vanligvis innebære at mor ikke kan amme. Noen antiepileptiske midler har vist seg effektive i den forebyggende behandlingen av fødselspsykose, og flere av disse legemidlene er trygge å bruke også ved amming.

Annonse

Prognose

Prognosen er i utgangspunktet god både med hensyn på tilbakegang av symptomer, og sosial og yrkesmessig funksjon.

Det første leveåret er en særdeles viktig periode for barnets utvikling. Hvis mor har alvorlige psykiske plager i denne perioden og ikke fungerer normalt, kan dette påvirke mor-barn-kontakten negativt, og påvirke barnets utvikling. 

Kvinner som har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom i barselsperioden, har økt risiko for selvmord det første året etter fødselen. Dette understreker betydningen av tett og langvarig oppfølging.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Postpartum psykose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Brauer H, Martinsen EW. En forvirret nybakt mor. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 167-9. PubMed
  2. Payne J. Postpartum psychosis: Epidemiology, pathogenesis, clinical manifestations, course, assessment, and diagnosis. UpToDate, last updated Jun 23, 2021. UpToDate
  3. Osborne LM. Recognizing and Managing Postpartum Psychosis: A Clinical Guide for Obstetric Providers. Obstet Gynecol Clin North Am. 2018 Sep;45(3):455-468.PMID: 30092921 PubMed
  4. Engqvist I, Nilsson A, Nilsson K, Sjöström B. Strategies in caring for women with postpartum psychosis--an interview study with psychiatric nurses. J Clin Nurs 2007; 16: 1333-42. pmid:17584352 PubMed
  5. Tschinkel S, Harris M, Le Noury J, Healy D. Postpartum psychosis: two cohorts compared, 1875-1924 and 1994-2005. Psychol Med 2007; 37:529. PMID: 17076918 PubMed
  6. Jones I, Chandra PS, Dazzan P, Howard LM. Bipolar disorder, affective psychosis, and schizophrenia in pregnancy and the post-partum period. Lancet 2014; 384: 1789-99. PubMed
  7. Wesseloo R, Kamperman AM, Munk-Olsen T, et al. Risk of Postpartum Relapse in Bipolar Disorder and Postpartum Psychosis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Am J Psychiatry 2016; 173: 117. pmid:26514657 PubMed
  8. Payne J. Treatment of postpartum psychosis. UpToDate, last updated Jun 27, 2022. UpToDate
  9. Doucet S, Jones I, Letourneau N, Dennis CL, Blackmore ER. Interventions for the prevention and treatment of postpartum psychosis: a systematic review. Arch Womens Ment Health. 2011 Apr;14(2):89-98. Epub 2010 Dec 3. PMID: 21128087. PubMed
  10. Berle JØ, Solberg DK, Spigset O. Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 126-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. Viguera AC, Newport DJ, Ritchie J et al. Lithium in breast milk and nursing infants: clinical implications. Am J Psychiatry 2007; 164: 342-5 American Journal of Psychiatry
  12. Tomson T, Battino D. Pregnancy and epilepsy: what should we tell our patients? J Neurol 2009; 256: 856 – 62.
  13. Munk-Olsen T, Liu X, Viktorin A, et al. Maternal and infant outcomes associated with lithium use in pregnancy: an international collaborative meta-analysis of six cohort studies. The Lancet, Psychiatry. Published: 18 June 2018 . doi:10.1016/S2215-0366(18)30180-9 DOI
  14. Leiknes KA, Cooke MJ, Jarosch-von Schweder L, Harboe I, Høie B. Electroconvulsive therapy during pregnancy: a systematic review of case studies. Archives of Women's Mental Health, 2013. PMID: 24271084 PubMed
  15. Jain AE, Lacy T. Psychotropic drugs in pregnancy and lactation. J Psychiatr Pract 2005; 11:177. PubMed
  16. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektronkonvulsiv behandling - ECT. IS-2629. Oslo: Helsedirektoratet 2017. helsedirektoratet.no
  17. Stein A, Pearson R, Goodman SH, Rapa E, Rahman A, McCallum M, Howard LM, Pariante CM, Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. Lancet 2014; 384: 1800-19. PubMed
  18. Gilden J, Kamperman AM, Munk-Olsen T, Hoogendijk WJG, Kushner SA, Bergink V. Long-Term Outcomes of Postpartum Psychosis: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Psychiatry. 2020;81(2):19r12906. PMID: 32160423 PubMed
Annonse
Annonse