Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Morkakeløsning (abruptio placenta)

Forliggende morkake (placenta previa)

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

Bekkenleddsmerter

Vil du vite mer

Fødsel

Assistert fødsel (sugekopp/vakuumekstraksjon)

Keisersnitt

Epiduralbedøvelse ved fødsel

For tidlig løsning av morkaken

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Macsali F, Kolås T, Laine K, et al. Keisersnitt. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk Gynekologisk Forening; revidert april 2023. Siden besøkt 17.06.2024 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Obstet Gynecol [ta]+AND+119[vol]+AND+224[page]

Rossi AC, D`Addario V. Maternal morbidity following trial of labor after cesarean section vs elective repeat cesarean delivery: a systematic review and metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008; 119: 224-31. 

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep, hvor barnet fødes ved å åpne bukveggen og livmorveggen.

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Ved denne vurderingen vil det alltid bli tatt hensyn til kvinnens ønske.

Andel fødsler ved keisersnitt har i Norge vært stabilt i over 20 år. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister i Norge var det i 2023 totalt 51 824 fødsler. Av disse ble 8330 eller 16 prosent av de fødende forløst ved keisersnitt og 5763 av disse var hastekeisersnitt. Fødselsregisteret viser noe fylkesvise forskjeller i andel keisersnitt. Nordiske land og Nederland er blant land med lavest frekvens av keisersnitt i verden.

Gravide har ikke selv noen lovmessig rett til å bestemme om barnet skal fødes med keisersnitt. Legene gjør en medisinsk vurdering og gir råd om hva de mener er best i samråd med den gravide. Verken 

 eller forskjellige smertesyndromer er tilstrekkelig til at keisersnitt må velges.

En skiller vanligvis mellom keisersnitt som er planlagte og "haste-keisersnitt". Den siste gruppen er keisersnitt som av og til må utføres fordi fosteret får for lite oksygen under fødselen, eller hvis fødselen har stanset opp.

Når brukes keisersnitt

Årsaker til og risikofaktorer for keisersnitt

Om det blir bestemt at den gravide skal forløses med keisersnitt, vil barnet bli født litt før termin basert på termindato bestemt på ultralyd i uke 11-14. Dato for når keisersnittet skal utføres, vil bli bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

Når datoen for keisersnitt er bestemt, vil den gravide få informasjon om når hun skal møte på sykehuset, forberedelser som må gjøres i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at kvinnen må møte på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Noen kan etter dette dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens noen blir på sykehuset natt til operasjonsdagen.

Planlagt keisersnitt

Operasjonsteamet består av gynekologer, jordmor, operasjonssykepleiere, anestesilege og anestesisykepleier. 

De fleste keisersnitt gjøres med "ryggbedøvelse", enten epidural eller spinal. Kvinnen er da våken under hele operasjonen og kan få se barnet straks det er født (det vil være en skillevegg ovenfor magen, slik at kvinnen ikke kan se noe av selve inngrepet). I enkelte tilfeller vil en velge å gi narkose (slik at kvinnen sovner). Dette gjelder særlig dersom inngrepet må skje fort, og en ikke rekker å legge ryggbedøvelse.

Et omlag 15 cm langt snitt legges på tvers like over hårfestet ovenfor underlivsbenet. Arret etter inngrepet er ofte lite. Selve operasjonen varer gjerne 30-45 minutter, men mesteparten av denne tiden går til å lukke operasjonssåret. Å legge snittet og ta ut barnet tar ofte mindre enn fem minutter

Etter operasjonen overflyttes kvinnen til overvåkningsposten, og etter noen timer overflyttes til barselavdelingen - hvor barnet venter og man får ha barnet hos seg på vanlig måte. Ofte får kvinnen ha barnet hos seg både mens operasjonen avsluttes, under transporten til oppvåkningsposten og de timene hun er der.

De fleste kvinner som føder med keisersnitt, er klare for hjemreise noen dager etter fødselen. Som etter andre operative inngrep skal man ta det med ro i seks uker, og spesielt unngå tunge løft og tungt husarbeid. Dette er for å unngå at operasjonssåret åpner seg igjen.

I noen tilfeller er det nødvendig å åpne livmoren på langs ved keisersnitt (langsgående snitt). Dette innebærer større risiko for blødning, samt at fremtidige svangerskap også helst må forløses med keisersnitt (fordi livmoren ikke vil tåle påkjenningen fra riene). Denne typen keisersnitt kan være nødvendig dersom nedre del av livmoren er svært smal - noe som ofte skyldes at barnet ligger i tverrleie eller i seteleie.

Som ved vanlig fødsel via skjeden kan barnefar eller en annen person kvinnen ønsker å ha med, være tilstede under inngrepet ved planlagte keisersnitt.

Hvordan gjøres keisersnitt

Om det oppstår komplikasjoner under fødselen, kan det bli aktuelt å utføre et akutt keisersnitt.

Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for kvinnen og ledsageren, er den tiden personalet har til å forberede og informere om hva som skal skje. Om situasjonen til mor eller barn er slik at inngrepet må skje med en gang, er rask handling viktig. Det gjør at informasjon og forklaring på hva som skjer, ikke blir optimal. Da vil informasjon og forklaring på hva som skjedde og hvorfor, bli gitt etter operasjonen.

Er det på forhånd gitt epidural- eller spinalbedøvelse, kan denne som oftest brukes. Anestesipersonalet fyller da på mer bedøvelse på kateteret. Om det ikke har blitt gitt epidural- eller spinalbedøvelse, blir kvinnen lagt i narkose. Tiden fra operasjonen starter til barnet er født, går raskt. Men hele operasjonen kan ta 30 til 60 minutter. Om barnet ikke trenger ekstra oppfølging etter operasjonen, kan ledsager ha barnet hos seg til operasjonen er over.

Akutt keisersnitt

I de fleste tilfeller kan mor og barn forlate sykehuset etter noen dager. Det er likevel litt større sjanse for komplikasjoner ved keisersnitt enn ved vanlig vaginal forløsning, dette gjelder spesielt ved hastesnitt. Det anslås at ett av fem keisersnitt medfører komplikasjoner på kort sikt. Problemene er først og fremst de samme som gjelder for alle typer operasjoner - noe økt risiko for blødninger og infeksjoner. Tall fra norske sykehus anslår at infeksjon forekommer i fire prosent av alle keisersnitt. Sjansen for blodpropp er også litt høyere enn ved vanlig fødsel.

Dersom en har født med keisersnitt, er det en liten sjanse for at livmoren ikke er sterk nok til å tåle riene ved fremtidige fødsler. Hvis legene tror dette er tilfelle, må også fremtidige fødsler foregå med keisersnitt. I de aller fleste tilfellene er det ingenting i veien for at neste barn kan forløses via skjeden.

Tidligere keisersnitt er også forbundet med en rekke andre komplikasjoner i senere svangerskap. Eksempler er hyppigere spontanabort, svangerskap utenfor livmoren, blødning i svangerskapet, langvarig fødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og veksthemmet foster.  I tillegg er det i senere svangerskap økt risiko for alvorlige komplikasjoner som fastsittende eller foranliggende morkake som gir stor fare for alvorlig blødning, rift i livmoren og fosterdød. 

Mange av disse komplikasjonene kan også oppstå av andre årsaker. Uavhengig av hvordan forrige fødsel ble gjennomført, har en del kvinner økt risiko for svangerskapskomplikasjoner eller for at det blir nødvendig å forløse med keisersnitt. 

Barn som fødes med keisersnitt får ikke i like stor grad presset ut det vannet som det har i luftveiene, og barnet får ikke like sterke stimuli til å begynne å puste selv. Barn som forløses med keisersnitt, kan derfor ha startvansker med åndedrettet, og risikoen for at barnet blir så dårlig at det må legges på barneintensivavdelingen er doblet sammenliknet med vaginal fødsel. Risiko for at barnet senere utvikler allergi og astma er økt.

Melkeproduksjonen og alle andre hormonelle prosesser i mors kropp går sin vanlige gang, uavhengig av om barnet er forløst med keisersnitt eller ikke.

Mulige problemer etter keisersnitt

En kvinne som tidligere har fått utført keisersnitt, kan utmerket godt føde vaginalt ved senere graviditeter. En samlestudie analyserte over 40 000 fødsler hos kvinner som i tidligere svangerskap hadde fått utført keisersnitt

. Av knapt 25 000 fødende som gjennomgikk "prøvefødsel" - det vil si man lar fødselen starte normalt, men er innstilt på å forløse med keisersnitt dersom det oppstår tegn på komplikasjoner - så hadde cirka 75 prosent normale vaginale fødsler. Alvorlige komplikasjoner oppstod hos rundt én prosent av kvinner som fødte vaginalt, mot en halv prosent blant dem som ble forløst med keisersnitt.