Bakteriell vaginose
Bakteriell vaginose er den hyppigste årsaken til unormal utflod hos kvinner. Ofte er ubehagelig lukt av utfloden den mest sjenerende plagen.

Sist oppdatert:
12. mars 2025
Hva er bakteriell vaginose?

Bakteriell vaginose er en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Normalt finnes det en rekke bakterier i skjeden. Ved bakteriell vaginose ses mangel på melkesyrebakterier og en eller flere av de øvrige normalt forekommende bakteriene har fått formere seg og dominerer over de andre. Dette fører ikke til noen synlig betennelse, men kjennetegnes ved unormal og plagsom utflod. Den er tyntflytende, illeluktende og i blant skummende. Lukten kan være ubehagelig og beskrives ofte som fiskelukt. Lukten kan være mer fremtredende etter samleie fordi alkalisk sæd blandes med vaginalsekret og frigjør den typiske fiskelukten.
Bakteriell vaginose er vanligste årsak til unormal utflod hos kvinner i fruktbar alder.
Årsak
Tilstanden skyldes tap av melkesyrebakterier og overvekst av bakterier som normalt finnes i skjeden i begrensede mengder. Disse bakteriene finner gode vekstvilkår i slimhinnene i skjeden. En rekke ulike bakterier kan forårsake plagene, en av disse er Gardnerella vaginalis. Endring av bakteriefloraen og av surhetsgraden i skjeden antas å være årsaken til lukten.
Forekomsten av bakteriell vaginose er høyere hos seksuelt aktive, men den finnes også hos kvinner som ikke er seksuelt aktive. Det ses vanligvis ingen betennelsesreaksjon i skjeden.
Tilstanden ses kun hos kvinner med østrogenstimulert slimhinne, det vil si kvinner i fruktbar alder.
Diagnostikk
Symptomene er sjelden særlig uttalte, og tilstanden er uten symptomer hos mer enn halvparten. Utflodens lukt og karakteristiske utseende er ofte nok til å stille diagnosen. I tillegg kan legen utføre noen enkle tester av utfloden som bekrefter diagnosen, dersom det er tvil. En av disse er måling av pH-verdi i utfloden. Dyrkningsprøve av bakteriene brukes ikke, fordi de aktuelle bakteriene også finnes hos kvinner som ikke har tilstanden. Det vil i en del tilfeller være aktuelt å ta prøver med tanke på å utelukke klamydia eller gonoré.
Behandling
Bakteriell vaginose går ofte over uten behandling. Dersom legen oppdager dette hos en kvinne med lite eller ingen plager, anbefales ingen behandling. Det vil si at man avventer at kroppens eget immunforsvar helbreder tilstanden. Skjeden er selvrensende, og en bør unngå spyling med vann, bruk av såpe, våtservietter og parfymerte hygieneprodukter. Disse kan bidra til å holde mengden melkesyrebakterier nede og motvirke gjenopprettelsen av en god balanse i bakteriefloraen.
Dersom symptomene er plagsomme og vedvarer, kan behandling bli nødvendig. Ved behandling av bakteriell vaginose anbefales i første omgang lokal behandling i skjeden med et bakteriedrepende middel kalt dekvalinium. Dette er et bakteriedrepende middel. også kalt antiseptikum, som ikke inneholder antibiotika. Middelet er funnet å være like effektivt som antibiotika.
Om behandling med antiseptikum ikke har effekt, anbefales behandling med et antibiotikum. Metronidazol er et antibiotikum som kan gis som lokalbehandling i form av vaginaltabletter, men også som tabletter som svelges. Der metronidazol heller ikke virker, eller der plagene er stadig tilbakvendende, er lokalbehandling med antibiotikumet klindamycin aktuelt.
Behandlingseffekten kan være forbigående, omkring halvparten får tilbakefall innen ett år. Ny kur kan være aktuelt, eller man kan avvente at kroppen selv ordner opp. Lokal behandling med melkesyrebakterier er hos noen sett å kunne forhindre tilbakefall.
Behandling av mannlig partner har ikke vært anbefalt i Norge, men en studie fra 2025 tyder på at man kanskje må endre holdning med tanke på dette. Det er i så fall snakk om forhold hvor kvinnen har én fast partner. Hos kvinner med kvinnelig partner har partnerbehandling lenge vært anbefalt da Gardenerella vaginalis kan overføres mellom kvinner ved seksuell kontakt.
Graviditet og bakteriell vaginose
Hos gravide er det sett at bakteriell vaginose, særlig når forekommer tidlig i svangerskapet, har sammenheng med en liten økning av risiko for abort eller for tidlig fødsel. Gravide med symptomer og bakteriell vaginose bør derfor ha behandling. Hos kvinner som tidligere har hatt senaborter og/eller for tidlig fødsel som antas å skyldes bakteriell vaginose, kan undersøkelse og eventuelt behandling uavhengig av symtpomer være aktuelt. Testing av alle gravide for bakteriell vaginose anbefales ikke, da behandling av de uten symptomer og uten senabort/for tidlig fødsel ikke er vist å ha noen effekt.
Prognose
Tilbakefall er svært vanlig både hos de som har fått behandling og hos de som er blitt bra av seg selv. Man blir ofte bra uten behandling, og det anses fornuftig å avvente utviklingen dersom plagene ikke er for uttalte. Når plagene er for uttalte, for eksempel på grunn av lukt, kløe eller ubehag, gis en kur. Behandlingen har som regel svært rask virkning, men gjentatte kurer kan bli nødvendig.
Bakteriell vaginose er funnet å ha en sammenheng med økt risiko for seksuelt overførte infeksjoner som klamydiainfeksjon, gonoré, genital herpesvirus infeksjon og HPV infeksjon.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bakteriell vaginose . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, Siden lest 7. januar 2025). www.helsedirektoratet.no
- Kairys N, Carlson K, Garg M. Bacterial Vaginosis. 2024 May 6. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan–. PMID: 29083654. Accessed 2025 Jan 7 www.ncbi.nlm.nih.gov
- Muzny CA, Sobel JD. Bacterial Vaginosis - Time to Treat Male Partners. N Engl J Med. 2025 Mar 6;392(10):1026-1027. PMID: 40043241. PubMed
- Paavonen J, Brunham RC. Bacterial Vaginosis and Desquamative Inflammatory Vaginitis. N Engl J Med 2018; 379: 2246-54. PMID: 30575452 PubMed
- Vodstrcil LA, Hocking JS, Law M, et al. Hormonal contraception is associated with a reduced risk of bacterial vaginosis: a systematic review and meta-analysis. PLoS One. 2013;8 :e73055. PMID: 24023807 PubMed
- Peebles K, Velloza J, Balkus JE et al. High Global Burden and Costs of Bacterial Vaginosis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sex Transm Dis. 2019 May;46(5):304-311. PMID: 30624309 PubMed
- Vodstrcil LA, Plummer EL, Fairley CK, et al. Male-Partner Treatment to Prevent Recurrence of Bacterial Vaginosis. N Engl J Med. 2025 Mar 6;392(10):947-957. PMID: 40043236. PubMed
- Achilles SL, Austin MN, Meyn LA, Mhlanga F, Chirenje ZM, Hillier SL. Impact of contraceptive initiation on vaginal microbiota. Am J Obstet Gynecol. 2018 Jun;218(6):622.e1-622.e10. doi: 10.1016/j.ajog.2018.02.017. Erratum in: Am J Obstet Gynecol. 2021 Oct;225(4):434. PMID: 29505773. PubMed
- Amsel R, Totten PA, Spiegel CA, Chen KC, Eschenbach D, Holmes KK. Nonspecific vaginitis. Diagnostic criteria and microbial and epidemiologic associations. Am J Med 1983; 74:14-22. PubMed
- Vieira-Baptista P, Silva AR, Costa M et al. Diagnosis of bacterial vaginosis: Clinical or microscopic? A cross-sectional study. Int J Gynaecol Obstet. 2022 Mar;156(3):552-559. Epub 2021 Jul 12. PMID: 34160078 PubMed
- Lowe NK, Neal JL, Ryan-Wenger NA. Accuracy of the clinical diagnosis of vaginitis compared with a DNA probe laboratory standard. Obstet Gynecol 2009; 113: 89-95. PubMed
- Nodenes K, Gammelsrud KW, Findal G. Bakteriell vaginose. Veielder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2024 metodebok.no
- Brocklehurst P, Gordon A, Heatley E, Milan SJ. Antibiotics for treating bacterial vaginosis in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 1. Art. No.: CD000262. DOI: 10.1002/14651858.CD000262.pub4. DOI
- Mendling W, Weissenbacher ER, Gerber S, et al. Use of locally delivered dequalinium chloride in the treatment of vaginal infections: a review. Arch Gynecol Obstet 2016; 293: 469-84. pmid:26506926 PubMed
- Amaya-Guio J, Viveros-Carreño DA, Sierra-Barrios EM, Martinez-Velasquez MY, Grillo-Ardila CF. Antibiotic treatment for the sexual partners of women with bacterial vaginosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 10. Art. No.: CD011701. DOI: 10.1002/14651858.CD011701.pub2 DOI
- Subtil D, Brabant G, Tilloy E et al. Early clindamycin for bacterial vaginosis in pregnancy (PREMEVA): a multicentre, double-blind, randomised controlled trial. Lancet 2018. pmid:30322724 PubMed
- Afifirad R, Darb Emamie A, Golmoradi Zadeh R et al. Effects of Pro/Prebiotics Alone over Pro/Prebiotics Combined with Conventional Antibiotic Therapy to Treat Bacterial Vaginosis: A Systematic Review. Int J Clin Pract. 2022 Apr 21;2022:4774783. PMID: 35685517 PubMed
- Cohen CR, Wierzbicki MR, French AL et al. Randomized Trial of Lactin-V to Prevent Recurrence of Bacterial Vaginosis. N Engl J Med 2020; 382:1906-1915. PMID: 32402161 PubMed
- van de Wijgert J, Verwijs MC. Lactobacilli-containing vaginal probiotics to cure or prevent bacterial or fungal vaginal dysbiosis: a systematic review and recommendations for future trial designs. BJOG. 2020 Jan;127(2):287-299. Epub 2019 Aug 8. PMID: 31299136 PubMed
- Larsson PG, Stray-Pedersen B, Ryttig KR, Larsen S. Human lactobacilli as supplementation of clindamycin to patients with bacterial vaginosis reduce the recurrence rate; a 6-month, double-blind, randomized, placebo-controlled study. BMC Womens Health 2008; 8: 3. PubMed
- Bradshaw CS, Morton AN, Hocking J, et al. High recurrence rates of bacterial vaginosis over the course of 12 months after oral metronidazole therapy and factors associated with recurrence. J Infect Dis 2006; 193: 1478. PubMed
- Kahwati LC, Clark R, Berkman N et al. Screening for Bacterial Vaginosis in Pregnant Adolescents and Women to Prevent Preterm Delivery: Updated Evidence Report and Systematic Review for the US Preventive Services Task Force. JAMA. 2020 Apr 7;323(13):1293-1309. PMID: 32259235 PubMed