Informasjon

Spontanabort

Spontanabort er et ufrivillig tap av graviditet. Symptomene er blødning fra skjeden, med eller uten smerter nederst i magen. Risikoen for spontanabort er størst i første trimester.

Temaside om Korona

Hva er spontanabort?

En spontanabort betyr et ufrivillig, spontant tap av en graviditet før 22. uke. Tilstanden er forbundet med uprovosert vaginalblødning med eller uten smerter nederst i magen. Spontanabortene kan deles inn i de tidlige, som skjer før utgangen av 12. svangerskapsuke i første trimester, og de sene som skjer fra og med uke 13 i svangerskapet i andre trimester.

Spontanabortene deles inn i ulike typer:

Truende abort regnes egentlig ikke under gruppen spontane aborter, men de er allikevel nært knyttet opp til denne gruppen. Begrepet er ikke tydelig definert, men er blitt brukt ved unormal blødning fra skjeden før uke 22 med funn av lukket mormunn og levende foster. Noen kan ha litt smerter i underlivet. Blødninger under graviditeten kan ha ulike årsaker.

Ved en pågående uunngåelig abort kommer det rikelig med friskt blod fra skjeden. Samtidig har kvinnen ofte krampeliknende smerter nederst i magen. Rester av svangerskapet kan ofte ses som klumper og hinnerester i blodet.

Ved komplett abort avtar ofte blødningen raskt, og kvinnen mister følelsen av å være gravid.

Inkomplett abort er når blødningen vedvarer og det påvises et ikke levende foster eller andre svangerskapsrester i livmoren.

Forekomst

Omtrent 20 prosent av alle gravide vil oppleve blødning før 20. uke, og spontan abort forekommer i cirka ti prosent av alle svangerskap som er bekreftet ved svangerskapstest. Nesten alle spontanaborter forekommer før uke 16. Cirka 80 prosent skjer i første trimester. Tap av foster er vanligst i de første ukene av svangerskapet, og andelen spontane aborter går ned med økende varighet av svangerskapet.

Hvis et levende foster er til stede ved uke 8, er fostertap de neste 20 ukene på tre prosent. For mødre under 30 år er tallet under to prosent. For mødre over 40 år er tallet mellom fem prosent og ti prosent.

Mors alder er svært avgjørende for forekomsten av spontanabort. En norsk undersøkelse viste følgende risiko for spontanabort i ulike aldersgrupper:

  • I aldersgruppen 25 til 29 år var risikoen ti prosent
  • I aldersgruppen 35 til 39 år var risikoen 17 prosent
  • I aldersgruppen 40 til 44 år var risikoen 33 prosent
  • I aldersgruppen 45 år eller eldre var risikoen nesten 60 prosent

Årsaker

Det antas at hos 80 prosent av fostrene har kromosomavvik ved spontanabort før utgangen av uke 12. Spontanabort kan dermed i mange tilfeller ses på som naturens egen måte å hindre at fostre som ikke har sjanse til å overleve, skal bli født.

Forhold hos mor som øker risikoen for spontanabort, er blant annet røyking, høyt forbruk av alkohol, fedme eller undervekt, diabetes og lavt stoffskifte. Tidligere behandling for livmorhalskreft eller misdannelser i livmoren kan være en årsak. Kronisk infeksjon i slimhinnen i livmoren kan trolig medføre aborter.

Diagnostikk

For å kunne avgjøre om svangerskapet er avsluttet ved en mistenkt spontanabort, må legen påvise at fostervev eller morkakevev har passert gjennom skjeden eller finnes i skjeden. Dette kan gjøres ved gynekologisk undersøkelse når graviditeten fortsatt er i første trimester (inntil uke 12). Ved undersøkelsen kan legen påvise om livmorhalsen har begynt å åpne seg. Dersom livmorhalsen er lukket, tolkes det som at det foreligger en truende abort. Det er også mulig å måle mengden av svangerskapshormonet hCG i blodet. Ved en komplett abort vil hCG falle kraftig i løpet av et par dager. Dersom status er uavklart, vil en ultralydundersøkelse gi sikre svar. Med ultralyd ser man om fosteret fortsatt ligger i livmorhulen, og om det er hjerteaktivitet. 

Ved mistanke om pågående abort i siste del av første trimester eller i andre trimester, ved kraftige smerter og blødning eller mistanke om infeksjon, bør den gravide henvises til gynekolog eller sykehus samme dag for en avklaring. Ved blødning i svangerskapet før åttende svangerskapsuke er det vanlig å avvente hva som skjer.  

Behandling

Hvis situasjonen oppfattes som en pågående abort, er det ingen tiltak som kan forhindre denne. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen for en uunngåelig abort.

Dersom fosteret er dødt, men kvinnen fortsetter å blø, så er det et tegn på at det fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Dette kalles inkomplett abort. I slike tilfeller anbefales vanligvis i første omgang å avvente tiltak. Studier viser ingen forskjeller i forekomst av komplikasjoner mellom avventende, medisinsk eller kirurgisk behandling.

Dersom aborten tross avventing allikevel ikke er fullstendig, må medisinsk eller kirurgisk behandling igangsettes. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort. Kirurgisk abort er blant annet aktuelt der det er viktig med rask behandling.

Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. Ubehandlet kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne hinnerester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner. 

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer, men den kan ha effekt helt til opptil 10 dager etter hendelsen. Slik vaksine anbefales ikke ved spontaborter under 12 ukers svangerskapslengde. Ved svangerskapslengde over 12 uker anbefales anti-D rhesus forebygging rutinemessig hos alle.

Ved å gi anti-D gammaglobulin unngår man at mors immunforsvar i senere svangerskap danner antistoffer som kan angripe blodcellene til fosteret.

Prognose

Ved såkalt truende abort er sannsynligheten for at svangerskapet skal gå videre, over 90 prosent dersom levende foster påvises ved ultralyd.

Senere graviditeter etter en spontanabort går i de aller fleste tilfellene bra. Dersom en kvinne har hatt flere enn tre aborter etter hverandre, vil legen starte utredning for forsøke å finne årsaken til de gjentatte abortene.

Å miste et foster kan være følelsesmessig tøft. For å være sterkest mulig både fysisk og psykisk til et nytt svangerskap, er det noen som hevder at man kanskje bør vente to til fire måneder etter en abort, før man prøver å bli gravid igjen. Forskning viser imidlertid at det er ingen grunn til å vente. Risikoen for en ny spontanabort er ikke høyere om kvinnen raskt blir gravid igjen. Unntaket er dersom det har oppstått en infeksjon i forbindelse med aborten, da bør man vente litt.

Det er også viktig å huske på at dette er en svært vanlig og på mange måter normal hendelse, som mange kvinner kommer til å oppleve.

Vil du vite mer?