Informasjon

Spontanabort

Spontanabort er et ufrivillig tap av graviditet. Symptomene er blødning fra skjeden, med eller uten smerter nederst i magen. Risikoen for spontanabort er størst i første trimester.

Hva er spontanabort?

En spontanabort betyr et ufrivillig, spontant tap av en graviditet før 22. uke. Tilstanden er forbundet med uprovosert vaginalblødning med eller uten smerter nederst i magen. Spontanabortene kan deles inn i de tidlige, som skjer før utgangen av 12. svangerskapsuke i første trimester, og de sene som skjer fra og med uke 13 i svangerskapet i andre trimester.

Spontanabortene deles inn i tre ulike typer:

Truende abort regnes egentlig ikke under gruppen spontane aborter, men de er allikevel nært knyttet opp til denne gruppen. Dersom blødning fra skjeden skjer før uke 22 i et svangerskap, kalles dette en truende abort. Noen kan også ha litt smerter i underlivet.

Ved en pågående uunngåelig abort kommer det rikelig med friskt blod fra skjeden. Samtidig har kvinnen ofte krampeliknende smerter nederst i magen. Rester av svangerskapet kan ofte ses som klumper og hinnerester i blodet.

Ved komplett abort avtar ofte blødningen raskt, og kvinnen mister følelsen av å være gravid.

Forekomst

Omtrent 20 prosent av alle gravide vil oppleve blødning før 20. uke, og spontan abort forekommer i cirka ti prosent av alle svangerskap som er bekreftet ved svangerskapstest. Nesten alle spontanaborter forekommer før uke 16. Cirka 80 prosent skjer i første trimester. Trolig ender halvparten av alle befruktede egg i en spontanabort, men mange av disse er ikke erkjente svangerskap. Tap av foster er vanligst i de første ukene av svangerskapet, og andelen spontane aborter går ned med økende varighet av svangerskapet.

Hvis et levende foster er til stede ved uke 8, er fostertap de neste 20 ukene på tre prosent. For mødre under 30 år er tallet under to prosent. For mødre over 40 år er tallet mellom fem prosent og ti prosent.

Mors alder er svært avgjørende for forekomsten av spontanabort. En dansk undersøkelse viste at 13,5 prosent av alle svangerskap endte med spontanabort:

  • I aldersgruppen 20-24 år var risikoen ni prosent
  • I aldersgruppen 35 år var risikoen 20 prosent
  • I aldersgruppen over 44 år var risikoen 75 prosent

Selv om en spontanabort er en ganske vanlig hendelse, så er det svært ofte en sår opplevelse.

Årsaker

Kromosomavvik kan påvises hos 50-60 prosent av fostrene ved spontanabort før utgangen av uke 12. Utviklingsfeil som ikke skyldes genetiske (arvelige) forhold, er sannsynligvis også en hyppig årsak. Spontanabort kan dermed i mange tilfeller ses på som naturens egen måte å hindre at fostre som ikke har sjanse til å overleve, skal bli født.

Hormonelle årsaker hos den gravide, blant annet svikt i det gule legemet i eggstokkene (corpus luteum), kan spille en rolle. Tidligere behandling for livmorhalskreft eller misdannelser i livmoren kan være en årsak. Kronisk infeksjon i slimhinnen i livmoren kan trolig medføre aborter. Forhold hos mor som øker risikoen for spontanabort, er inneliggende spiral, røyking, høyt forbruk av alkohol, diabetes og lavt stoffskifte.

Diagnostikk

For sikkert å kunne avgjøre om svangerskapet er avsluttet ved en mistenkt spontanabort, må legen påvise at fostervev eller morkakevev har passert gjennom skjeden eller finnes i skjeden. Dette kan gjøres ved gynekologisk undersøkelse når graviditeten fortsatt er i første trimester (inntil uke 12). Ved undersøkelsen kan legen påvise om livmorhalsen har begynt å åpne seg. Dersom livmorhalsen er lukket, tolkes det som at det foreligger en truende abort. Om kvinnen har smerter i tillegg til blødningen, bør hun henvises til gynekolog eller sykehus samme dag fordi det kan være et tegn på en uunngåelig abort.

Hos gynekolog eller på sykehuset gjøres det ultralyd hvor legen kan registrere om fosterets hjerte slår, noe som brukes til å bedømme om fosteret er i live eller ikke.

I noen tilfeller sendes klumper eller vev som har passert ut av livmoren, til mikroskopisk undersøkelse, hvis man finner behov for å bekrefte at det har vært en abort.

Det er også mulig å måle mengden av svangerskapshormonet hCG i blodet. Ved en komplett abort vil hCG falle, men siden dette tar noen dager til uker, er det en dårlig test i den akutte fasen. Gullstandard er ultralyd.

Behandling

Hvis situasjonen oppfattes som en truende abort, vil du bli sykemeldt et par uker, og du vil bli tilrådt å unngå samleie i denne perioden. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen for en uunngåelig abort.

I de tilfeller hvor det foreligger en uunngåelig abort, så velger legene ofte å være avventende til å gjøre utskrapning av eventuelle graviditetsrester i livmoren under narkose. Studier viser ingen forskjeller i forekomst av komplikasjoner mellom avventende, medisinsk eller kirurgisk behandling. Under halvparten av de i avventende-gruppen behøvde utskraping, mens enda færre av de som ble behandlet med medisin, behøvde utskraping i følge en studie.

Et alternativ til utskraping er medisinsk behandling. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort.

Dersom fosteret er dødt, men kvinnen fortsetter å blø, så er det et tegn på at fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. I noen tilfeller kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne hinnerester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner.

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer, men den kan ha effekt helt til opptil 10 dager etter hendelsen. Slik vaksine anbefales ikke ved spontaborter under 12 ukers svangerskapslengde. Ved svangerskapslengde over 12 uker anbefales anti-D rhesus forebygging rutinemessig.

Ved å gi anti-D gammaglobulin unngår man at morens immunforsvar i senere svangerskap danner antistoffer som kan angripe blodcellene til fosteret.

Prognose

Ved såkalt truende abort er sannsynligheten for at svangerskapet skal gå videre, over 90 prosent dersom levende foster påvises ved ultralyd.

Senere graviditeter etter en spontanabort går i de aller fleste tilfellene bra. Dersom en kvinne har hatt flere enn tre aborter etter hverandre, vil legen starte utredning for forsøke å finne årsaken til de gjentatte abortene.

Å miste et foster kan være følelsesmessig tøft. For å være sterkest mulig både fysisk og psykisk til et nytt svangerskap, er det noen som hevder at man kanskje bør vente to til fire måneder etter en abort, før man prøver å bli gravid igjen. Forskning viser imidlertid at det er ingen grunn til å vente. Risikoen for en ny spontanabort er ikke høyere om kvinnen raskt blir gravid igjen. Unntaket er dersom det har oppstått en infeksjon i forbindelse med aborten, da bør man vente litt.

Det er også viktig å huske på at dette er en svært vanlig og på mange måter normal hendelse, som mange kvinner kommer til å oppleve.

Vil du vite mer?