Spontanabort

Hva er spontanabort?

En spontanabort betyr et ufrivillig, spontant tap av en graviditet før fullgått 22. uke. Tilstanden kjennetegnes av blødning fra skjeden vanligvis kombinert med smerter nederst i magen tidlig i et svangerskap. Symptomene kan variere fra kvinne til kvinne. Om spontanaborten skjer helt tidlig eller senere i svangerskapet og om det er en komplett eller en ufullstendig abort er forhold som virker inn på forløpet. Alt fra beskjedne eller ingen symptomer til dramatiske forløp med kraftige blødninger og smerter forekommer. Vanligst er smerter og blødning som ved en kraftig menstruasjon. Smertene kan være takvise eller konstante, sitte i magen, bekkenet eller i ryggen. 

Spontanabortene kan deles inn i de tidlige, som skjer før 12. svangerskapsuke, og de sene som skjer etter 12 uker av svangerskapet. I tillegg deles spontanabort inn i ulike typer:

Ved en pågående abort kommer det rikelig med friskt blod fra skjeden. Samtidig har kvinnen ofte krampeliknende smerter nederst i magen. Rester av svangerskapet kan ofte ses som klumper og hinnerester i blodet.

Ved komplett abort avtar ofte blødningen raskt -i løpet av noen dager, og kvinnen mister følelsen av å være gravid.

Inkomplett abort er når blødningen vedvarer og det påvises et ikke levende foster eller svangerskapsrester i livmoren ved ultralydundersøkelse.

Gjentatte spontanaborter, eller habituell abort, er når kvinnen gjennomgår tre eller flere etterfølgende spontanaborter før 20. svangerskapsuke med samme partner. Internasjonalt eksisterer ulike definisjoner av hva som regnes som gjentatte spontanaborter.

Les mer om gjentatte spontanaborter.

Truende abort er et begrep som ikke er entydig definert og som ikke brukes så mye lenger. Tilstanden omtales heller som blødninger under graviditeten og omfatter unormale blødninger fra skjeden før svangerskapsuke 22 med funn av lukket mormunn og levende foster. Slike blødninger kan ha ulike årsaker. Noen kan i tillegg til blødninger ha litt smerter i underlivet. Spontanabort er den hyppigste årsaken ved unormale blødninger i første del av svangerskapet. Små kortvarige blødninger uten smerter i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet kan være normalt og helt ufarlig.

Les mer om blødninger under graviditet.

Forekomst

Omtrent 20 prosent av alle gravide vil oppleve blødning før 20. uke, og spontanabort forekommer i cirka 10-15 prosent av alle svangerskap som er bekreftet ved svangerskapstest. Flertallet av spontanaborter inntreffer i første trimester. Tap av et fosteranlegg er vanligst i de første ukene av svangerskapet. Andelen spontanaborter går ned med økende varighet av svangerskapet. 

Mors alder er svært avgjørende når det gjelder risikoen for spontanabort. En norsk undersøkelse fant følgende risiko for spontanabort i ulike aldersgrupper:

• I aldersgruppen 25 til 29 år var risikoen 10 prosent
• I aldersgruppen 35 til 39 år var risikoen 17 prosent
• I aldersgruppen 40 til 44 år var risikoen 33 prosent
• I aldersgruppen 45 år eller eldre var risikoen nesten 60 prosent

Årsaker

Det antas at hos åtte av ti spontanaborter i første i trimester har fosteret kromosomavvik. Spontanabort kan dermed i mange tilfeller ses på som naturens egen måte å hindre at fostre som ikke har sjanse til å overleve, skal bli født.

Forhold hos mor som øker risikoen for spontanabort, er blant annet alder over 35 år, flerlingesvangerskap, høyt forbruk av alkohol og/eller tobakk, fedme eller undervekt, sykdom hos mor som diabetes, lavt stoffskifte og systemisk lupus erytematosus (SLE). Tidligere behandling for livmorhalskreft eller medfødte misdannelser i livmoren kan være en årsak. Kronisk infeksjon i slimhinnen i livmoren kan trolig medføre aborter.

Diagnostikk

Dersom kvinnen ikke har tatt en svangerskapstest tidligere, bør graviditeten bekreftes med en test. For å kunne avgjøre om det pågår en spontanabort eller om svangerskapet er avsluttet, gjøres en vurdering av både symptomer, sykehistorie, eventuelt gynekologisk undersøkelse, ultralyd eller/og en blodprøve.

Etter ukomplisert tidlig spontanabort hos en kvinne med avtagende eller avsluttet blødning, som ikke har magesmerter og er i god allmenntilstand, er det ikke alltid nødvendig med gynekologisk eller andre tilleggsundersøkelser. Legen eller jordmor vil vurdere behovet individuelt. 

Hvis det er mistanke om komplikasjoner, for eksempel ved akutte magesmerter, større blødninger, påvirket eller dårlig allmenntilstand eller ved tvil om ukomplisert forløp, må kvinnen undersøkes som øyeblikkelig hjelp og eventuelt behandles.  

Ved en gynekologisk undersøkelse ser lege eller jordmor etter fostervev eller morkakevev i skjeden eller i mormunnen, og det gjøres en vurdering av om mormunnen er lukket eller åpen. Dersom mormunn er åpen og det ses svangerskapsvev, tyder det på en pågående abort. Om funnene tilsier at det pågår en spontanabort, gjøres i tillegg vurdering av om det foreligger forhold som kan føre til komplikasjoner i forbindelse med spontanaborten.  

Sykehistorien og gynekologisk undersøkelse gir ikke alltid tilstrekkelig avklaring. Å måle mengden av svangerskapshormonet hCG i blodet kan gi viktig tilleggsinformasjon. hCG er et hormon som først og fremst produseres i morkaken og som kan påvises i mors blod få dager etter at egget er befruktet. Nivået av hCG i mors blod vil i et normalt svangerskap tilnærmet fordobles i løpet av 48 timer og når en topp omkring svangerskapsuke elleve. Ved en komplett abort vil hCG falle kraftig i løpet av et par dager. Blodprøven gir ikke alltid sikre svar, bare en negativ hCG (hCG-hormonet påvises ikke i blodprøven) kan sikkert utelukke graviditet. 

Dersom svangerskapet har vart i mer enn seks til sju uker, kan en ultralydundersøkelse avklare om fosteret fortsatt ligger i livmorhulen, og om det er hjerteaktivitet. 

Behandling

Det er ingen tiltak som kan forhindre en pågående abort. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen. Kvinner som spontanaborterer før åtte fullgåtte uker trenger sjelden behandling utover støtte og informasjon. Situasjoner som krever raske tiltak er ved mistanke om svangerskap utenfor livmoren, ved alvorlig blødning eller infeksjon.

Dersom fosteret er dødt, og blødningene fortsetter, så er dette et tegn på at det fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Dette kalles inkomplett abort. I slike tilfeller, dersom magesmerter og blødning er milde, anbefales oftest kun avventende observasjon i 1-2 uker. 

Dersom aborten tross avventing allikevel ikke er fullstendig, må medisinsk eller kirurgisk behandling igangsettes. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort. Kirurgisk fjerning av svangerskapsrester fra livmoren er blant annet aktuelt når det er viktig med rask behandling.

Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. Ubehandlet kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne svangerskapsrester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner. 

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort og alle som spontanaborterer etter svangerskapsuke 12, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer. 

Når bør man søke lege eller jordmor?

Før åttende svangerskapsuke er det vanlig å avvente noen dager og se hva som skjer. Tidlig i svangerskapet vil gjerne en spontanabort foregå uten store fysiske påkjenninger eller risiko for komplikasjoner. I en del tilfeller kan kvinnen selv med rimelig sikkerhet være i stand til å fastslå at det pågår eller har skjedd en spontanabort. Andre ganger er man i tvil. Ved usikkerhet kontakt enten jordmor eller fastlege for veiledning og råd.

I noen situasjoner bør du ikke vente med å kontakte helsetjenesten. Det gjelder ved mistanke om svangerskap utenfor livmoren, ved mistanke om spontanabort etter 8. svangerskapsuke, og ved mistanke om inkomplett (ufullstendig) abort. 

Etter en spontanabort er blødninger i inntil to til tre uker vanlig. Blødningen fortsetter så lenge det er svangerskapsvev i livmoren. Hos omlag åtte av ti kvinner som spontanaborterer i første trimester stopper blødningene innen to uker. Småblødninger eller mørk utflod kan vare i flere uker. Ved langvarige blødninger som er kraftige eller økende, dersom du får kraftige smerter, illeluktende utflod, feber eller andre tegn til infeksjon, bør du kontakte lege.

For å være sikker at det ikke er noen svangerskapsprodukter igjen i kroppen, kan du eventuelt ta en graviditetstest hjemme etter tre til fire uker. Dersom testen er positiv, bør du ta kontakt med lege eller jordmor. 

Prognose

Ved unormale blødninger i første del av svangerskapet, er sannsynligheten for at svangerskapet skal gå videre over 90 prosent dersom ultralyd viser et levende foster.

Senere graviditeter etter en spontanabort går i de aller fleste tilfellene bra. Ved tre eller flere etterfølgende aborter med samme partner (habituell abort), anbefales utredning for å forsøke finne årsaken til de gjentatte abortene.

Det er ikke holdepunkter for at det er nødvendig å vente med å bli gravid på ny etter en gjennomgått spontanabort. Risikoen for en ny spontanabort er ikke høyere hos kvinner som raskt blir gravid igjen. Unntaket er dersom det har oppstått en infeksjon i forbindelse med aborten, da bør man vente litt.

Å miste et foster kan være følelsesmessig tøft. Samtidig er det viktig å huske på at dette er en svært vanlig og på mange måter normal hendelse, som mange opplever. Snakk med familie, venner eller helsepersonell om det du gjennomgår, det kommer ikke noe godt ut av å være alene med tunge følelser. Det er ikke usannsynlig at noen i familien eller en venn har gjennomgått det samme. Vi reagerer ulikt på ting, både små og store reaksjoner kan være normalt.