Nyhetsartikkel

Covid-19 versus influensa

Hvor ille er COVID-19-sykdommen sammenlignet med sesonginfluensa? Hva er likhetene og forskjellene på de to infeksjonene?

Covid-19 pandemien er nå i mai 2022 i ferd med å avta, og i Norge er de fleste restriksjonene opphevet. Covid-19 er en influensaliknende sykdom, men hva er det som skiller covid-19 og influensa? Begge er luftveissykdommer, men det er viktige forskjeller mellom de to sykdommene og hvordan de sprer seg. Dette har viktige følger for folkehelsen1.

I et intervju med Lisa Maragakis, forskningsdirektør ved Johns Hopkins universitet, beskriver hun likheter og ulikheter mellom influensaviruset og det nye coronaviruset (SARS-CoV-2)2. Intervjuet ble gjort i 2020, tidlig under pandemien. Tallene for covid-19 er ajourført per mai 2022.

Les også vår informasjon om coronavirus, SARS og MERS 

Virustyper

Både influensa og covid-19 er infeksiøse luftveissykdommer. Selv om symptomene på covid-19 og influensa ser like ut, er de to sykdommene forårsaket av ulike virus:

  • Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, eller SARS-CoV-2 er et tidligere ukjent virus, men har likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) og MERS-viruset (Middle East Respiratory Syndrome). Alle tre er koronavirus. Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake død3.
  • Influensavirus. Det er to hovedtyper influensa, type A og type B. De to virustypene sprer seg jevnlig blant mennesker og forårsaker epidemier med sesonginfluensa hvert år. Influensa A er det eneste influensaviruset som er kjent for å kunne forårsake pandemier, globale epidemier med influensasykdom4.

Les også: Symptomer på infeksjon med coronavirus

Likheter mellom covid-19 og influensa

Symptomer:

  • Begge forårsaker feber, hoste, verking i kroppen, slitenhet og i noen tilfeller brekninger og diaré.
  • Sykdommene kan begge være milde eller alvorlige og i sjeldne tilfeller dødelige.
  • Begge kan føre til lungebetennelse.

Smitte:

  • Begge virusene sprer seg fra person til person først og fremst i form av dråpesmitte i luften fra en infisert person via hoste, nysing eller snakking. Virusene kan også spres gjennom fysisk kontakt og smittebefengte objekter.
  • Influensa kan spre seg fra en infisert person over flere dager før symptomene kommer. Covid-19 ser ut til å spre seg klart raskere enn influensaviruset.

Risikogrupper:

  • Covid-19: Nåværende kunnskap tilsier at høy alder og underliggende sykdom øker risikoen for alvorlig infeksjon.
  • Influensa: De med høyest risiko for alvorlig influensa er eldre, de med underliggende sykdom, de med svekket immunsystem - men til forskjell fra covid-19 også til barn og gravide.

Behandling:

  • Ingen av virusene lar seg behandle med antibiotika
  • Ved begge sykdommene kan man behandle symptomene, for eksempel med febernedsettende medisiner. Alvorlige tilfeller kan kreve sykehusinnleggelse og støttebehandling i form av oksygentilførsel eller i noen tilfeller mekanisk ventilasjon (respirator).

Forebygging:

  • Både covid-19 og influensa kan forebygges gjennom hyppig og grundig håndvask, hoste i albuekroken eller i en papirhåndduk som kastes etter bruk, holde seg hjemme hvis man føler seg syk og begrense kontakten til mennesker som er infiserte.

Les også vår informasjon om influensa

Forskjeller mellom covid-19 og influensa

Årsak:

  • Covid-19 forårsakes av ett virus, det nye 2019 koronaviruset som nå kalles alvorlig akutt luftveissyndrom koronavirus 2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, forkortet SARS-CoV-2). Det er påvist tusenvis av mutasjoner av viruset uten at det i vesentlig grad har endret egenskapene til viruset (kanskje smitter det lettere). De viktigste variantene av SARS-CoV-2 har i kronologisk rekkefølge vært alfa, beta, delta og omikron.
  • Influensa kan forårsakes av flere ulike typer og stammer av influensavirus.

Smitte:

  • Selv om covid-19 og influensa kan smitte på samme måter, er det også mulige forskjeller. Covid-19 kan spre seg luftbåren ved at små dråper som svever i luften kan forårsake sykdom hos andre selv etter at den syke personen ikke er tilstede2, men det regnes som en uvanlig smittemåte. Jfr. Koronavirus - overlevelse på overflater og i aerosol
  • Antall infeksjoner som oppstår fra ett infisert individ, varierer. I Norge var det i oktober 2020 nær 1,  mens i noen land nærmet det seg 4 for covid-19. Tilsvarende tall for influensa er vanligvis lavere.
  • Barn er viktige smittespredere av influensa. Tidlige data for covid-19 tyder på at barn sjeldnere er påvirket og at få barn og unge under 20 år blir syke. Data fra Kina tyder på at barn oftere smittes av voksne og ikke motsatt.

Sykelighet:

  • Selv om symptomene for de to sykdommene er like, er andelen med alvorlig sykdom forskjellig. For covid-19 tyder data på at 80 prosent av infeksjonene er milde eller asymptomatiske. 15 prosent får alvorlig infeksjon og trenger oksygenbehandling, mens færre enn 5 prosent får kritisk infeksjon som krever respiratorbehandling.

Antivirale medisiner:

  • Covid-19. Antivirale midler har blitt testet ut for å se om de kan påvirke symptomene, men forskerne har ikke lyktes med å finne noen særlig effektive medisiner.
  • Influensa. Antivirale medisiner kan påvirke symptomene noe og i noen tilfeller forkorte varigheten av sykdommen (knapt et døgn).

Vaksine:

  • Covid-19. Flere typer vaksiner er utviklet. Det er særlig mRNA-vaksinene som raskest kom på markedet og som har blitt brukt mest. mRNA-vaksinen innebærer at en del av virusets arvemateriale brukes til å få kroppen til selv om produsere antigener som angriper viruset. Oppståen av nye virusvarianter har gjort at vaksinen ikke virker like godt mot de nyeste variantene.
  • Influensa. Vaksine er tilgjengelig og kan effektivt forebygge noen av de mest alvorlige typene og redusere alvorlighetsgraden av influensa.

Infeksjoner:

  • Covid-19. Per 10. mai 2022 er det registrert 518 millioner tilfeller av koronavirusinfeksjon på verdensbasis siden mars 2020, vel 1,4 millioner tilfeller i Norge.
  • Influensa. Estimert 1 milliard smittede tilfeller på verdensbasis årlig. 20 prosent av alle barn og 5 prosent av alle voksne utvikler årlig symptomer på influensa A eller B.

Døde:

  • Covid-19. Per 10. mai 2022 er det registrert 6,3 millioner døde på verdensbasis gjennom pandemien. I Norge 3000 tilfeller.
  • Influensa. Det anslås 291.000 til 646.000 døde på verdensbasis per år.

Dødelighet:

  • Covid-19. Dødeligheten er høyere enn for sesonginfluensa, men det er store variasjoner rundt om i verden og over tid. Dødeligheten var høyest i den første fasen av pandemien - knappe 2 prosent i de landene med høyest forekomst. Utover i pandemien, og særlig etter at vaksiner ble tilgjengelige, har dødeligheten blitt stadig lavere. Basert på de registrerte tallene fra mai 2022 for hele pandemiperioden, har dødeligheten i Norge vært 3000/1400000 = 0,2 prosent.
  • Influensa. Dødelighetsraten er vanligvis under 0.1 prosent, men den avhenger av tilgang til og kvaliteten på helsetjenester. (Spanskesyken i 1918 hadde en dødelighet på 2.5 prosent.) Under sesonginfluensa i USA i 2019/2020 ble 34 millioner mennesker infiserte, 350.000 ble hospitalisert og det var 20.000 dødsfall (dødelighet 0.06 prosent).

Les også: Forskjellen på influensa og forkjølelse

Kilder

Referanser

  1. WHO. Coronavirus disease 2019 (COVID-19). Q&A: Similarities and differences – COVID-19 and influenza.Page last updated 06 March 2020. www.who.int
  2. Maragakis LL. Coronavirus Disease 2019 vs. the Flu. Johns Hopkins Medicine. Site visited March 13, 2020. https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/coronavirus/coronavirus-disease-2019-vs-the-flu
  3. Folkehelseinstituttet. Fakta om koronavirus (coronavirus). Sist oppdatert 12.03.2020. www.fhi.no
  4. Centers for Disease Control and Prevention. Types of Influenza Viruses. CDC. Nov 18, 2019. www.cdc.gov