Er kreftscreening overvurdert? Del 2

For noen uker siden publiserte vi en nyhetsartikkel der en gruppe norske forskere tar til orde for en mer kritisk holdning til innføring av kreftscreeningprogrammer¹. Dagens artikkel springer ut fra det samme forskermiljøet.

Bakteppet er investeringen i kreftscreeningprogrammer som er innført i mange land for å fremme helse. Mange mennesker gjennomgår testing med 1 eller flere tester for å oppdage kreft på et så tidlig stadium at sykdommen kan helbredes eller forebygges ved å fjerne forløpere til kreft.

De vanligste kreftscreeningprogrammene er mammografi for brystkreft, PSA-testing for prostatakreft, fekale tester på okkult blod (FOBT) eller endoskopi ved kolorektalkreft, CT for lungekreft og cytologiske (+HPV) prøver for å oppdage livmorhalskreft².

Motivet for kreftscreening er å redde liv og forlenge levetiden til folk. Men lever folk lengre? Formålet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Internal Medicine var å beregne den oppnådde livsforlengelsen med kreftscreening³. Deltakerne hadde blitt fulgt opp i minst 9 år etter screeningen.

Totalt inngikk 2 111 958 individer som alle hadde vært inkludert i randomiserte, kliniske studier der man sammenlignet screening med ikke-screening med 6 ulike tester. Median oppfølgingstid var 10 år for CT, PSA og koloskopi; 13 år for mammografi; og 15 år for sigmoidoskopi og FOBT.

Den eneste screeningtesten med en signifikant forlengelse av levetiden var sigmoidoskopi med 110 dager. Det var ingen signifikante forlengelser for screening med mammografi (0 dager), PSA (37 dager), koloskopi (37 dager), FOBT (0 dager) og lunge-CT (107 dager, 95% KI -286 til 430 dager).

Funnene i denne metaanalysen tyder ifølge forfatterne på at gjeldende dokumentasjon ikke underbygger påstanden om at vanlige kreftscreeningstester redder liv ved å forlenge levetiden, med mulig unntak for kolorektal kreftscreening med sigmoidoskopi.