Resistent Trichophyton - en pandemi under utvikling

Dermatofytose er en vanlig, smittsom overflatisk hud-, hår- eller neglinfeksjon forårsaket av dermatofyttsopp, oftest av medlemmer av slekten Trichophyton^1-2. Hudinfeksjoner er ofte milde og går over med soppdrepende midler. Systemiske soppdrepende midler, som terbinafin, er det perorale førstevalget i behandlingen av refraktære eller omfattende dermatofytoser eller infeksjoner som involverer hårsekker eller negler.

I løpet av det siste tiåret har dermatofytter som er terapiresistente, blitt et globalt folkehelseproblem, illustrert av store utbrudd av alvorlig, gjenstridig dermatofytose i Sør-Asia^3-5. Disse utbruddene tilskrives fremveksten av en nylig beskrevet art, Trichophyton indotineae⁶. Det er rapporter om utbrudd i Europa, Canada, Australia og nå også i USA^{4, 7}.

NHI.no har tidligere fortalt om denne soppen i artikkelen Ringorm som er vanskelig å behandle.

T indotineae forårsaker omfattende, kløende plakk, typisk på trunkus, ekstremiteter og i lysken⁸. De er ofte minimalt inflammatoriske, går vanligvis ikke over med topiske soppdrepende midler alene, og peroral terbinafinbehandling er ofte mislykket^{4, 9}. Manglende effekt av andre soppdrepende midler, inkludert azoler og griseofulvin, er også rapportert. Itrakonazol anbefales for tiden for pasienter som ikke responderer på terbinafin, men høye doser og lang behandlingsvarighet (>6 uker) er nødvendig for å fjerne T indotineae-infeksjoner - og det rapporteres om residiv¹⁰.

En kasuistikkserie med 11 tilfeller i New York er publisert i JAMA Dermatology¹¹. Ni av disse hadde vært på reise til Bangladesh i løpet av de foregående to årene. Diagnosen var forsinket og ble stilt først etter en mediantid på 10 måneder. Alle pasientene var forsøkt behandlet med en rekke medisiner uten effekt, blant annet kortison-antifungale kombinasjonspreparater. Unntaket var itrakonazol som virket hos alle.

Ifølge en lederartikkel¹² er det viktig at klinikere kjenner til denne T indotineae dermatofytosen. Vær særlig oppmerksom på tilfeller med utbredte pruritiske dermatofytoser som ikke responderer på tradisjonell behandling, og der pasienten opplyser at de har vært på reise i Sør-Asia.

Diagnosen kan kun stilles ved molekylær testing i spesiallaboratorier. I påvente av svar fra laboratoriet bør hudlege vurdere behandling med itrakonazol. Dilemmaet med itrakonazol er bivirkninger, interaksjoner og risiko for resistensutvikling. I tillegg bør disse pasientene gis råd om å unngå hud- til hudkontakt med andre for å unngå smitte.