Status: Personaliserte kreftvaksiner

NHI.no publiserte i desember 2022 en nyhetsartikkel om En personalisert mRNA-vaksine mot melanom. Nature News har nå publisert en oppdatering om status i utviklingen av personaliserte kreftvaksiner¹.

Forskerne prøver ut ulike metoder i utviklingen av personalisert kreftterapi. Lengst ser man ut til å ha kommet med mRNA-teknologien - den samme som ble brukt i bekjempingen av covid-19. Andre forskergrupper bruker DNA, peptider eller genetisk modifiserte virus som antigener. Hver av disse utløser sin egen type immunrespons, som kan avgjøre hvor vellykket de ulike vaksinekandidatene blir.

Foreløpig vet vi ikke hvilken metode som er best. Det er bare mRNA-vaksinen utviklet av Moderna og Merck som så langt har vist effekt i en randomisert, kontrollert studie². En fase-2 studie på malignt melanom der vaksinen reduserte risikoen for residiv med 50 prosent. For tiden pågår en langt større fase-3 studie som behøves for å bekrefte disse funnene.

T-cellene står sentralt i immunoterapien. Ved hjelp av antigener fra svulstvevet er T-cellene istand til å gjenkjenne kreftceller og kan binde seg til overflaten av kreftcellene og på den måten ødelegge kreftcellene. 

Som på så mange andre områder av medisinen, har bruken av kunstig intelligens (KI) aksellerert utviklingen. De fleste forskningsmiljøene starter med genetisk sekvensering av data fra svulster og friskt vev for å avdekke mutasjoner som dukket opp under utviklingen av kreftsykdommen. T-celler vil ikke kunne oppdage alle disse mutasjonene, så KI-algoritmer brukes til å predikere hvilket sett av antigener som vil ha den mest potente immunstimulerende effekten. Så langt viser det seg at bare en liten andel av de predikerte antigenene er immunogene.

Eksempelvis, i en liten studie av en vaksine for behandling av pankreastumores, utviklet bare halvparten av forsøksdeltakerne T-celler som var rettet mot noen av de vaksinekodede mutasjonene. Og blant dem som gjorde det, dannet rundt halvparten T-celler mot bare ett enkelt antigen, selv om vaksinene generelt inneholdt instruksjonene for å lage ti eller flere mål³.

Ulike modeller prøves ut for å forbedre algoritmene slik at en oppnår å finne de mutasjonene/antigenene som T-cellene kan gjenkjenne og angripe, og dermed destruere kreftsvulsten. Men foreløpig er vi ikke der.