Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Acetylsalisylsyre

Angina pectoris

Hjerteinfarkt, oversikt

Stentbehandling, koronararterier

By-pass operasjon av hjertet

Metaanalyser

Vil du vite mer

Acetylsalisylsyre på godt og vondt

NHI.no

Seshasai SRK, Wijesuriya S, Sivakumaran R, et al. Effect of aspirin on vascular and nonvascular outcomes: meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2012; DOI:10.1001/archinternmed.2011.628. 

Mora S. Aspirin therapy in primary prevention: To use or not to use?Arch Intern Med 2012; DOI:10.1001/archinternmed.2011.626. 

 brukes ved en rekke tilstander. Fra gammelt av var dette en medisin som ble brukt som febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende. Det var en medisin som fantes i de fleste hjem. Ny kunnskap om denne medisinen lærte oss at acetylsalisylsyre hadde en rekke bivirkninger, til dels alvorlige, men også at den hadde gunstige effekter som vi tidligere ikke var klar over.

Det farmakologiske navnet er acetylsalisylsyre. På det norske markedet finnes følgende preparater i handelen: Acetylsalisylsyre, Albyl-E, Aspirin. De finnes i forskjellige styrker fra 75 mg til 500 mg. De sterkeste tablettene er Aspirin og Acetylsalisylsyre (500 mg), som brukes på "gammelmåten" mot feber, smerter og betennelser. Acetylsalisylsyre (75 og 160 mg) og Albyl-E (75 mg) inntas daglig for å "tynne" blodet, det vil si for å forebygge blodproppdannelse. Ulempen med den blodpropphemmende virkningen er at tar lengre tid for kroppen å stanse eventuelle indre blødninger. Slike blødninger skjer særlig i magesekken i form av blødende magesår.

Alvorlige allergiske reaksjoner på acetylsalisylsyre forekommer også, særlig blant barn.

Bivirkningene av acetylsalisylsyre har ført til restriksjoner i tilgangen på legemidlet. Du må ha resept fra lege for å få utlevert pakninger utover minstepakningene.

Hva er acetylsalisylsyre?

Det er vist at acetylsalisylsyre har en forebyggende effekt mot hjerteinfarkt og hjerneslag hos personer som har hjerte- og karsykdom. Pasienter som har fått påvist koronarsykdom - trange blodårer til hjertet som fører til 

 - anbefales å stå fast på lavdosepreparater med acetylsalisylsyre. Det minsker risikoen for at blodårene går tett og bedrer prognosen. De som ikke tåler acetylsalisylsyre, bruker midlet klopidogrel i stedet. Det er imidlertid et langt dyrere legemiddel.

 eller som har fått utført utblokkende inngrep på blodårer f.eks. i bena, anbefales acetylsalisylsyre resten av livet.

Acetylsalisylsyre forebygger hjerte- og karsykdom

Om du får hjerteinfarkt, kan en tablett med acetylsalisylsyre tatt straks etter symptomene melder seg, redusere risikoen for å dø. Tabletten bidrar til at blodforsyningen til hjertet opprettholdes bedre enn uten medisinen. Pasienter i risikosonen kan ha nytte av å ha slike legemidler tilgjengelig.

Dersom du får akutte brystsmerter, må du kontakte 113. De aller fleste steder i Norge kommer ambulansen i løpet av kort tid, og du vil da blant annet bli behandlet med en tablett med acetylsalisylsyre. 

Acetylsalisylsyre ved mistanke om hjerteinfarkt

Noen befolkningsstudier utført det siste tiåret, har vist at regelmessig bruk av acetylsalisyre kan redusere risikoen for død av kreftsykdom, kanskje særlig tykktarmskreft. Jo lengre personer har brukt acetylsalisylsyre, jo bedre prognose. Dosen ser ikke ut til å ha betydning.

Forebygger acetylsalisylsyre kreft?

Den gunstige forebyggende effekten av acetylsalisylsyre mot forverrelse av eksisterende hjerte- og karsykdom (sekundærforebygging), og den mulige gunstige effekten mot kreft, har gjort at en del forskere og leger har tatt til orde for at acetylsalisylsyre burde brukes daglig også av friske personer for å forebygge fremtidig hjerte- og karsykdom og kreft, såkalt primærforebygging. Særlig kunne dette være aktuelt hos personer som hadde økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, f.eks. ved at de er arvelig belastet.

En rekke store studier har de senere årene blitt utført for å klargjøre om dette er en anbefaling vi bør følge.

Acetylsalisylsyre også til friske?

Ved å slå sammen resultatene fra mange likt utførte enkeltstudier, får man store samlestudier der man kan analysere virkningen på større pasientgrupper - såkalte 

 - som gir et sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner. En slik meta-analyse i det amerikanske tidsskriftet 

 analyserer data om effekt av acetylsalisylsyre hos mer enn 100.000 friske deltakere. Studien viser at de gunstige effektene på hjerte- og karsykdom mer enn oppveies av økt risiko for alvorlige blødninger. I tillegg fant ikke denne studien noen gunstig effekt på risikoen for kreft.

Deltakerne i studien ble fulgt over 6 år. Aspirin reduserte det totale antallet hendelser med hjerte- og karsykdom med 10 prosent, først og fremst var det færre tilfeller av ikke-dødelige hjerteinfarkt. Imidlertid var det en 30 prosent økning i risikoen for alvorlige blødninger. Sagt på en annen måte: Man må behandle 120 pasienter for å redde én fra hjerte- og karsykdom (NNT = "number needed to treat"), mens man bare behøver å behandle 73 pasienter for å utløse en alvorlig blødning (NNH = "number needed to harm").

En metaanalyse

Forfatterne av den amerikanske studien konkluderer med at den relativt beskjedne gunstige effekten av acetylsalisylsyre og den markante økningen i risikoen for blødning, gjør det uforsvarlig å bruke aspirin i en frisk befolkning i håp om å forebygge fremtidig sykdom. De utelukker imidlertid ikke at det kan finnes undergrupper med økt risiko for hjerte- og karsykdom der slik behandling kan være gunstigere.

Vedrørende den mulige kreftforebyggende effekten av acetylsalisylsyre, hevder forfatteren av en tidligere studie som viste gunstig effekt

, at observasjonstiden i den nye studien var for kort til å klare å demonstrere denne effekten. I følge denne forfatteren inntrer den gunstige effekten først etter 5-6 år.

At acetylsalisylsyre virker bedre i sekundærforebyggingen enn i primærforebyggingen av hjerte- og karsykdom forklares også ut i fra acetylsalisylsyrens virkningsmekanisme: Acetylsalisylsyre påvirker ikke åreforkalkingen (aterosklerosen), den påvirker løsningen av plakk fra åreveggen som er det siste trinnet i prosessen som fører til en blodpropp. Derfor virker acetylsalisylsyre bedre på mennesker med etablert hjertesykdom.

Fortsatt er dette de viktigste primærforebyggende tiltakene mot hjerte- og karsykdom for friske mennesker: