Nei til acetylsalisylsyre i primærforebyggingen

Forfatterne av den amerikanske studien konkluderer med at den relativt beskjedne gunstige effekten av acetylsalisylsyre og den markante økningen i risikoen for blødning, gjør det uforsvarlig å bruke aspirin i en frisk befolkning i håp om å forebygge fremtidig sykdom. De utelukker imidlertid ikke at det kan finnes undergrupper med økt risiko for hjerte- og karsykdom der slik behandling kan være gunstigere.

Vedrørende den mulige kreftforebyggende effekten av acetylsalisylsyre, hevder forfatteren av en tidligere studie som viste gunstig effekt², at observasjonstiden i den nye studien var for kort til å klare å demonstrere denne effekten. I følge denne forfatteren inntrer den gunstige effekten først etter 5-6 år.

At acetylsalisylsyre virker bedre i sekundærforebyggingen enn i primærforebyggingen av hjerte- og karsykdom forklares også ut i fra acetylsalisylsyrens virkningsmekanisme: Acetylsalisylsyre påvirker ikke åreforkalkingen (aterosklerosen), den påvirker løsningen av plakk fra åreveggen som er det siste trinnet i prosessen som fører til en blodpropp. Derfor virker acetylsalisylsyre bedre på mennesker med etablert hjertesykdom.

Fortsatt er dette de viktigste primærforebyggende tiltakene mot hjerte- og karsykdom for friske mennesker:

• Sunt kosthold
• Fysisk aktivitet
• Ikke røyk
• Reduser et eventuelt forhøyet blodtrykk
• Reduser et eventuelt forhøyet kolesterol