Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Betablokkere

Hypertensjon, oversikt

Høyt blodtrykk, veiviser

Treningsråd ved høyt blodtrykk

Vil du vite mer

Betablokkere har dårlig effekt

NHI.no

I Norge var det i 2005 totalt 322 248 personer som fikk behandling med betablokkere mot høyt blodtrykk. En betydelig andel av disse burde sannsynligvis brukt en annen medisin. For bivirkningene ved betablokkere er mange, og nyere studier viser at effekten er dårligere enn andre blodtrykksreduserende medisiner.

 har lenge vært førstevalget blant medisiner som blir brukt for å forebygge høyt blodtrykk. Etter mange års bruk har det nå blitt klart at virkningen ikke er som man har trodd. Faktisk er ikke effekten av betablokkere særlig mye bedre enn placebo/narremedisin, eller ingen behandling. Dette blir slått fast i en ny Cochrane-rapport - som sammenfatter resultatene fra mange internasjonale studier - som ble publisert i slutten av januar 2007.

I Cochrane-rapporten har betablokkere blitt sammenlignet enkeltvis med andre medikamenter. I alle analysene kom betablokkere dårligere ut enn den andre medisinen. Studien anbefaler dermed ikke betablokkere som et førstevalg ved behandling av høyt blodtrykk. Konklusjonen er basert på en relativt svak effekt av betablokkere når det gjelder å redusere slag, og fravær av effekt på hjerteinfarkt sammenlignet med placebo eller ingen behandling. 13 vitenskaplige studier ligger til grunn for rapporten, og formålet var å se om betablokkere var like god behandling som andre i å forebygge død, slag eller hjertekarsykdom forbundet med høyt blodtrykk. Betablokkere har nå en mer usikker plass i behandling av høyt blodtrykk, og i de britiske retningslinjene er betablokkere fjernet som et førstevalg i de tilfeller der det ikke foreligger andre sykdommer hvor betablokkere er nødvendige.

Fjernet som førstevalg i England

Det er Tor-Erik Widerøe, professor i medisin og overlege ved Seksjon for nyresykdommer ved St. Olavs Hospital i Trondheim, glad for.

- Ett studium er selvsagt ikke noe vi forholder oss til alene. I Norge forholder vi oss til rapporter fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) i England. De jobber kontinuerlig med forskning og rapporter på dette området, og de kommer stadig med anbefalinger som går ut til hele verden, sier Widerøe.

Større rapporter og retningslinjer kommer med noen års mellomrom. De siste retningslinjene som kom i juni 2006, konkluderte med at betablokkere går ut av listen som førstevalgsmedikament. 

Kommer svakt ut

- Jeg er glad for dette. Når det dreier seg om ukomplisert forhøyet blodtrykk, altså at pasienten ikke har andre skader i tillegg til et høyt blodtrykk, så skal betablokkere brukes som sistevalg. Dette gjelder alle aldre, men spesielt de eldre. Her på spesialavdelingen har vi hos disse pasientene aldri ønsket å bruke betablokkere som et førstevalg, men det er først og fremst på grunn av de mange bivirkningene denne medisinen gir. Vi synes det er ganske grunnleggende galt at noen kan forordne betablokkere til unge mennesker i seksuelt aktiv alder, og i tillegg gjerne anbefale dem å trene mer. For med betablokker som behandling, kommer de seg rett og slett ikke ut av sofaen, sier Widerøe.

Glade for de nye retningslinjene

Årsaken til det er at unge har en naturlig "adrenalin-drive" som er en veldig sentral del av blodtrykksmekanismen. Når de da får betablokkere, er det ikke bare blodtrykket som senkes, mange andre mekanismer i kroppen dempes også.

- Da er så og si hele grunnlaget for behandlingen slått ut, kombinert med impotens og seksuell frustrasjon, sier Widerøe.

- Etter vår mening har betablokkere blitt brukt alt for mye. Derfor er vi glad for denne rapporten som nå har kommet. Det betyr at de fleste med ukomplisert forhøyet blodtrykk bør tas av betablokkere og få en annen medisin istedenfor, sier Tor-Erik Widerøe.

Utslått og impotent

Det er viktig at ingen avbryter behandling med betablokkere uten å snakke med lege først. Det er fordi det er nødvendig å trappe ned behandlingen over litt tid, før du eventuelt bytter medisin.

I Norge var det i 2005 totalt 322 248 personer, eller ca. syv prosent av befolkningen, som ble behandlet med betablokkere. Hvor mange av disse som får behandling for ukomplisert forhøyet blodtrykk vet vi ikke, men sannsynligvis gjelder dette en betydelig andel av gruppen. 

Flere hundre tusen får trolig for dårlig medisin

Flere hundre tusen får trolig for dårlig medisin

Vil du vite mer