Høyt blodtrykk

Risikoberegning

Denne kalkulatoren brukes til å beregne din totalrisiko for hjerte- og karsykdom og er viktig i de tilfeller hvor det er usikkerhet om blodtrykket skal behandles medikamentelt eller ikke:

Kalkulator for beregning av totalrisiko for hjertekarsykdom.

Hvilke plager medfører høyt blodtrykk?

• De aller fleste med høyt blodtrykk har ingen symptomer eller plager
• Ved meget høye trykk, som er sjelden, kan man imidlertid oppleve symptomer
• Når man behandler høyt blodtrykk, er det ikke for å lindre plager, men for å senke risikoen for senere utvikling av hjerneslag eller hjertesykdom

Forekomst

• Forhøyet blodtrykk er svært vanlig, men forekomsten avhenger av hvor grensen settes mellom for høyt og normalt. Det er ingen terskel for når et forhøyet blodtrykk er skadelig, men et for lavt blodtrykk er heller ikke uproblematisk. En rekke forhold innvirker på hva som oppfattes som et høyt blodtrykk, og grensene går for at dette krever tiltak er under stadig vurdering og endring
• I Norge er det vanlig å bruke en tabell hvor grensen for å behandle blodtrykk øker med økende alder og øvrige risikofaktorer, og hvor det også er noe forskjell mellom kjønnene
• Flere hundretusener behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge

Vanlig årsaker

• Høyt blodtrykk av ukjent årsak
  • Utgjør mer enn 80-90 prosent av alle tilfeller med diagnosen forhøyet blodtrykk
  • Vi finner altså hos hos de aller fleste ingen egentlig årsak til forhøyet trykk
  • Noen faktorer har betydning. Dette gjelder arvelige forhold, mangel på mosjon, overvekt

Sjeldne årsaker

• Dette er underliggende sykdommer i kroppen som medfører høyt blodtrykk
• I de fleste tilfeller vil det ikke bli foretatt utredning for å lete etter disse diagnosene, men det kan være aktuelt ved uvanlig høye blodtrykksverdier, når høyt blodtrykk oppstår i ung alder, eller når blodtrykket viser seg unormalt vanskelig å behandle
• Tilstandene er
  • Primær hyperaldosteronisme (PHA) - tilstand som gir overproduksjon av aldosteron
  • Kronisk nyresykdom
  • Nyrearteriestenose - forsnevring av pulsåren til en nyre
  • Feokromocytom - binyresvulst som produserer adrenalin
  • Cushing syndrom - tilstand som gir overproduksjon av kortison

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Føler du deg frisk?
  • Ja
  • Nei
• Har du noen av disse symptomene?
  1. Brystsmerter ved anstrengelse
  2. Hodepine
  3. Tungpusthet utover det du anser normalt
• Har du kjent hjerte- og karsykdom?
  1. Nei
  2. Ja, tidligere påvist høyt blodtrykk
  3. Ja, angina pectoris
  4. Ja, tidligere blokket for trange koronarårer
  5. Ja, tidligere hjerteinfarkt
  6. Ja, tidligere hjerneslag
• Har du risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom?
  1. Urinsyregikt, podagra
  2. Røyker
  3. Høyt kolesterol
  4. Overvekt
  5. Mosjonerer ikke
  6. Har usunt kosthold
  7. Har mye salt i maten
  8. Høyt alkoholforbruk
  9. Mye stress
• Er det kjent hjerte- og karsykdom i familien (foreldre, søsken)?
  • Ja
  • Nei
• Har du noen av disse sykdommene?
  1. Type 2-diabetes
  2. Nyresykdom
• Opplever du stress/spenning når legen måler blodtrykket?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Legen/sykepleieren måler blodtrykket ditt
  • Hvis blodtrykket er like ved eller over grensen, vil legen foreta en noe grundigere måling - bl.a. måles blodtrykket 2-3 ganger for å få en så nøyaktig måling som mulig
  • I noen tilfeller utstyrer legen deg med et automatisk blodtrykksapparat som måler blodtrykket ditt flere ganger i løpet av 24 timer - en undersøkelse som er blitt stadig vanligere
  • Andre ganger kan legen anbefale at du måler blodtrykket selv med et apparat som automatisk leser av blodtrykksverdien
• Ved forhøyet trykk
  • Vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse av hjerte, lunger, puls i bena, eventuelt undersøkelse av øyenbunnen
• Gir deg råd om livsstilsendringer - jfr. "hva du kan gjøre selv?"
• Hvis blodtrykket holder seg høyt på tross av dine egne tiltak, vil legen etter ca. 3 til 6 måneder vurdere om du bør begynne med blodtrykkssenkende medisin

Andre undersøkelser

• Ta noen enkle blodprøver for å kontrollere innholdet i blodet av kalium og natrium (elektrolytter), nyrefunksjonen (kreatinin), blodsukkeret, kolesterol
• Ta en enkel urinprøve for å utelukke nyresykdom
• Som regel vil det også bli tatt EKG for å få en pekepinn på om hjertet har tatt skade av det høye blodtrykket

Henvisning til spesialist

• I de fleste tilfeller vil allmennlegen utrede og behandle pasienter med høyt blodtrykk
• Unntaksvis når blodtrykket ikke lar seg senke med de vanlige medisinene, vil pasienten henvises til spesialist