Brystkreft: Er det alltid nødvendig å ta prøver av lymfeknuter i armhulen?

Dette ifølge en studie som ble publisert i New England Journal of Medicine i desember 2024¹. Den ble også omtalt av AP (Associated Press)².

Kvinner med brystkreft hvor det var planlagt brystbevarende kirurgi, var kvalifisert for studien hvis de var minst 18 år og hadde en svulststørrelse på fem centimeter eller mindre (svulststadium T1 eller T2) og ingen funn av mistenkelige lymfeknuter ved legeundersøkelse og bildediagnostikk.

Lymfeknutestatus i armhulen ved brystkreft har lenge vært ansett som en av de viktigste prognostiske faktorene, sammen med svulststørrelse, og har blitt brukt til å veilede kjemoterapi og strålebehandling.

Vaktpostlymfeknute (sentinel lymfeknute) er den eller de første lymfeknutene som mottar lymfedrenasjen fra en kreftsvulst³. Kreftsvulster kan på denne måten spre seg via lymfen. Vaktpostdiagnostikk gjøres rutinemessig i forbindelse med brystkreftkirurgi. Operasjonen gjøres samtidig som svulsten i brystet fjernes. Vaktpostlymfeknutene lokaliseres ved at et radioaktivt merket stoff og/eller blåfarge sprøytes inn i brystet. Radioaktiviteten og blåfargen følger lymfebanene til lymfeknutene i armhulen. Disse blir da radioaktive og blå, noe som gjør det mulig for kirurgen å lokalisere vaktpostlymfeknutene. 

Ulempen med å fjerne lymfeknuter i armhulen er at dette kan gi langvarige smerter og plager med hevelser i armen. Derfor forsøker forskere å finne svar på når dette kan unngås.

En fjerdedel fikk ikke fjernet lymfeknutene

I den aktuelle studien undersøkte tyske forskere om kvinner som var i tidlige faser av brystkreft, og som skulle gjennomgå brystbevarende kirurgi, trygt kunne droppe å ta prøver av lymfekjertler i armhulen. 

Forskerne fulgte 4858 kvinner som var i tidlige faser av brystkreft da studien startet. Disse kvinnene ble tilfeldig delt inn i to grupper (randomisert). Hos den ene gruppen, som besto av en fjerdedel av deltagerne, ble det ikke utført lymfeknutekirurgi i armhulen. Den andre gruppen, altså resten av deltagerne, gjennomgikk lymfeknutekirurgi. Det ble tatt biopsi fra vaktpostlymfeknuten. Hvis denne ikke viste kreftspredning, ble ingen lymfeknuter fjernet. Hvis det derimot ble påvist spredning, ble lymfeknuter fjernet.

Etter fem år var 92 prosent av kvinnene i begge gruppene i live og kreftfrie.

Bedre bevegelighet og mindre smerter

- Å ta biopsi og eventuelt fjerne lymfeknutene bedret altså ikke overlevelsen, og risikoen for at kreften skulle komme tilbake i armhulen, er ganske lav når lymfeknuter ikke blir fjernet, forklarer en kreftlege som ikke deltok i studien i en uttalelse til AP.

Hun legger til at noen kvinner kan ha behov for å fjerne lymfeknutene for å finne ut hva slags behandling de skal ha etter operasjonen.

Forskerne bak studien skriver at kvinnene som ikke fjernet lymfeknutene, hadde mindre lymfødem, større bevegelighet i armen, og mindre smerter i armen og skulderen når de beveget armen, sammenlignet med de som fikk fjernet de aktuelle lymfeknutene.

Les også:

Lymfesystemet

Lymfødem etter kreftoperasjon

Brystkreft

Behandling av brystkreft