Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Demente i arbeidslivet

NHI.no

Norsk kompetansesenter for aldring og helse: Fortsatt i arbeid - med demens

- En norsk undersøkelse viser at 70 prosent av de som får demens, er i jobb når de første tegnene på demens oppstår, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for Folkehelsen. 

Den samme undersøkelsen viser at på det tidspunktet diagnosen ble stilt (fire år senere), var 87 prosent ute av arbeidslivet. 

- Vi hører eksempler på at folk slutter med en uklar situasjonsforståelse. Man blir sykmeldt og forsvinner fra arbeidslivet litt etter litt. Mange får formell diagnose først etter at de har sluttet i jobben. Det tar tid å få diagnosen, forteller Rugtvedt, og sier at det også er en økonomisk side ved dette: når symptomene kommer, kan vedkommende begynne å føle at hun ikke mestrer jobben sin, tar skylda selv og slutter i jobben uten at det ennå er avdekket at hun er syk. Dermed mister hun økonomiske rettigheter. 

 - Vi antar at det er en del mennesker som blir skjøvet ut av arbeidslivet. Man har rett til å stå i jobb så lenge man kan. Og mange risikerer som sagt å gå glipp av rettighetene sine. For lite kunnskap om demens kan være årsaken til dette, sier Rugtvedt. 

Men Rugtvedt sier det er eksempler på at arbeidsgiver og arbeidstaker har løst dette på en god måte. 

- Det er viktig å få en klarhet i hva som er problemet og tilrettelegge ut fra det, sier hun. 

Tilrettelegging for en person med tegn til demens kan være å skjerme for støy – siden dette er en sykdom der man kan bli plaget av forstyrrende inntrykk. 

- Det å få konsentrere seg om færre og enklere arbeidsoppgaver er et godt tiltak. Har vedkommende for eksempel jobbet med saksbehandling, kan han eller hun gjøre noe mer praktisk i stedet, sier hun. 

En delvis sykemelding er også en mulighet. 

Men Rugtvedt understreker at her er det store individuelle forskjeller. 

- Dette er en alvorlig sykdom. Men ganske mange vil kunne fortsette med vanlige gjøremål lenge etter at de får de første tegnene på demens. Mens andre blir raskere dårlig. Den enkelte må få tilretteleggelse ut fra sitt mestringsnivå, sier hun. 

- Og når man må slutte helt i jobben, er det viktig at det finnes et aktivitetstilbud. At man da kan jobbe med noe i andre sammenhenger, å treffe folk og bruke de ressursene man har, er veldig viktig. 

Finnes gode eksempler

- Hva betyr det for pasienter med demens å få fortsette å jobbe?

- Vi vet ut fra den kontakten vi har og fra spørreundersøkelser, at mennesker med demens syns det er viktig å få gjøre nytte for seg. Men her er det et balansepunkt: Hvis man ikke lenger takler og mestrer, er ikke det en god situasjon. Det viktige er at den enkelte får være med å diskutere dette og at avslutningen på arbeidslivet blir verdig, sier Rugtvedt. 

Og fortsetter: - Her er det mange eksemepler på at det motsatte skjer: man går inn og ut av sykemeldinger, man slutter i jobben, og så viser det seg at det er demens i ettertid. 

Hun forteller at tegnene på demens gjerne viser seg på arbeidsplassen først: 

- Ofte går det bra hjemme lenge, her kan man legge opp hverdagen selv. Men på jobb blir det for krevende, og det kommer utfordringer en ikke klarer. 

- Hva skal kollegaer og arbeidsgiver gjøre når de mistenker at noe ikke er som det skal være?

- Arbeidsgiver må snakke med den det gjelder. Det er en vanskelig samtale å ta. Man må samle observasjoner og ta samtalen på et konkret grunnlag. Arbeidsgiver kan være redd for at han tar feil, at han tar for hardt i, at det for eksempel er stress som gjør at arbeidstaker har endret seg. Men når det gjelder demens, er det snakk om glemsomhet i en helt annen skala. Og man ser over tid at det er noe som ikke stemmer, forteller hun. 

- Man må ta samtalen og oppfordre vedkommende å gå til fastlegen. Oppfordre også gjerne til å ta med pårørende, sier Rugtvedt. 

Hun forteller at det kan være vanskelig å kjenne igjen symptomer på demens når det er snakk om mennesker tidlig i 60-årene, fordi en ikke tenker at det kan være demens. Også derfor er det fort gjort å miste verdifull tid med tanke på å få til en god avslutning på arbeidslivet – og at det ikke bare blir mange uklare sykemeldinger. 

- Kan aktiviteten som et arbeid gir, ha innvirkning på sykdommen?

- Foreløpig er det lite som kan bremse eller behandle demens. Men det er mye som tyder på at man kan opprettholde funksjonen bedre ved å være aktiv sosialt og fysisk. I det store og hele har folk gevinst av å være i aktivitet. Sorgen og belastningen som kommer i forbindelse med en slik diagnose, kan kanskje også være lettere å takle om man er i aktivitet og ikke bare går hjemme og grubler, sier hun. 