Diabeteslinjen: Hva spør folk om?

Diabeteslinjen er en veiledningstjeneste. Den som har behov, kan enten ringe, ta kontakt via chat, eller sende e-post med spørsmål som angår diabetes.

Det er Diabetesforbundet som står bak denne tjenesten- de har hatt linjen åpen i over 25 år.

Hvert år er det omtrent 4000 henvendelser, men hva er det folk lurer mest på? Vi har spurt Gry Anita Lillejordet, Diabetessykepleier og leder av Diabeteslinjen .

Medisiner og rettigheter

Og som de fleste spørsmål, finnes det ikke et enkelt svar. Men ifølge Lillejordet har henvendelsene endret karakter de siste årene. Da hun startet i jobben i 2010, var det mange spørsmål om kosthold. Hva skal jeg spise? Hva kan jeg spise?

Men med tiden er informasjon om kost og endring av levevaner blitt mer tilgjengelig, og lettere å finne ut av selv.

- Så nå er spørsmålene blitt mer komplekse, sier Lillejordet.

En av årsakene til dette, tror hun er at helsevesenet er under press.

- Vi behandler ikke, vi er et supplement til helsevesenet. Diabetes er en egenbehandlingssykdom du skal behandle selv og du trenger kunnskap og informasjon for å behandle deg selv godt, sier hun.

Men mange får ikke tak i den informasjonen og hjelpen de trenger.

De vanligste spørsmålene endrer seg i takt med hendelser og trender og typiske spørsmål handler om diabetes type 2 og medisiner.

Ozempic er et legemiddel som benyttes i behandling av diabetes type 2. Legemiddelet kan også for mange ha en vektreduserende effekt og har vært mye omtalt i mediene som et medikament for vektreduksjon.

- Dette lurer mange på om dagen. Enten bruker de Ozempic selv og har spørsmål om virkning og bivirkninger, eller de bruker det ikke ennå - men ønsker å begynne.

- Vi har også endel foreldre til barn med diabetes type 1 som spør om rettigheter i forhold til barnehage og skole, forteller hun.

Les også: Diabetes hos barn

Trygge pårørende

En annen gruppe med spørsmål er pårørende til eldre som ikke får god nok hjelp eller oppfølging når de får helsehjelp.

Et typisk scenario kan være dette:

De pårørende ser at behandlingen ikke fungerer for den de er glad i. Kanskje ser de at blodsukkeret er høyt og at tiltakene ikke er gode nok, men opplever at de ikke blir hørt når de tar kontakt med ansatte i helsevesenet.

- Vi må trygge de pårørende på at de har viktig kunnskap. De har levd mange år sammen med personen med diabetes og bør bli hørt. Vi må trygge dem på at de kan og bør si fra, sier Lillejordet.

I den forbindelese er det laget et nettkurs til pårørende til eldre med diabetes som ligger på nettsiden diabetes.no. Dette kurset - og flere andre kurs og diabetes type 1 og type 2 - finner du her: 

Kurs på nett | Diabetesforbundet

Spørsmålene som finner veien til Diabeteslinjen er mange, og ofte svært forskjellige.

- Mange ringer til oss før de går til fastlegen. De ønsker å høre hva som finnes der ute av behandling, slik at de kan komme med konkrete forslag selv når de er til fastlegen.

For mange er de et sjokk å få beskjed om at man har en kronisk sykdom.

- De som er nydiagnostisert med diabetes type 2 har gjerne vært til fastlegen og hørt at de har diabetes og må slutte å spise pasta, ris, poteter, brød og frukt. De kommer hjem og tenker: hjelp, hva skal jeg spise? De ringer oss for å få landa litt, og for å få mer informasjon.

Les også: Høyt blodsukker ved diabetes type 2

Presset helsevesen

Sykepleierne som besvarer Diabeteslinjen, merker godt at fastlegeordningen er under press. Mange som ringer til dem, har ikke fastlege. Å få hjelp i spesialisthelsetjenesten er heller ikke enkelt. For eksempel får de henvendelser fra pasienter med diabetes type 1 som sliter med å få tak i sin diabetessykepleier eller behandler på sykehuset.

Lillejordet sier det kan være svært krevende å leve et langt liv med diabetes - det er en 24- timers jobb.

Mange har spørsmål de trenger svar på – med en gang. Kanskje lurer de på noe, og kan ikke vente til neste legetime. Med diabetes er det ikke alltid det kan vente.

- Noen trenger oss som en sparringpartner og støtte. Vi hjelper dem med å få fram egenkunnskapen og støtter dem i egenbehandlingen. Dette vet vi er mye til nytte for folk, sier hun.

Diabeteslinjen består også av en andrelinje-tjeneste med spesialister som kan tildeles hvis sykepleierne ser at den som tar kontakt trenger det. I slike tilfeller vil en lege eller en psykolog ta kontakt med vedkommende - enten ved at de ringer eller svarer skriftlig på henvendelser.

Du finner Diabeteslinjen her: diabetes.no/linjen