Diabetes hos barn

Sukkeromsetningen ved diabetes

Etter at sukker (glukose) er tatt opp fra tarmen, fraktes det gjennom blodet til kroppens celler. For at cellene skal kunne ta opp sukkeret fra blodet, kreves hormonet insulin. Hos barn med diabetes type 1 blir den delen av bukspyttkjertelen som produserer insulin, gradvis ødelagt. Det oppstår da en mangel på insulin, og følgelig sviktende opptak av sukker i cellene. Sukkeret (glukose - druesukker) hoper seg opp i blodet, og blodsukkeret blir forhøyet (hyperglykemi). Når cellene ikke får tilgang på sukker, må de benytte seg av andre næringsstoffer. Dette går ut over omsetningen av fettstoff og protein i kroppen.

Diabetes type 1 og diabetes type 2

I grove trekk kan vi skille mellom to typer diabetes. Den ene typen er kjennetegnet ved at produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen avtar og etter hvert opphører. Kroppen reagerer normalt på insulinet når det tilføres utenfra, men bukspyttkjertelen klarer altså ikke å produsere dette selv. Denne typen kalles diabetes type 1 og det er den vanlige formen hos barn.

Diabetes type 2 er kjennetegnet av at kroppens celler ikke reagerer normalt på insulinet som er tilstede, det må mer enn normal insulinmengde til for å få ønsket effekt. Cellene i kroppen utvikler en slags motstand mot insulin - dette kalles insulinresistens. Tilstanden er i de fleste tilfellene knyttet til overvekt. I takt med økende forekomst av overvekt og fedme helt ned i barnealder har det de senere årene vært en økende forekomst av diabetes type 2 hos yngre voksne, hos ungdommer og i sjeldne tilfeller også hos barn. 

MODY

I tillegg til diabetes type 1 og type 2 finnes det en variant som kalles MODY -  Maturity Onset Diabetes of the Young. MODY er en gruppe av arvelige tilstander som videreføres ved såkalt dominant arv - det vil si at dersom en av foreldrene har MODY, er det 50 prosent risiko for hvert barn å arve genforandringen. Vi kjenner i dag minst ti ulike gener der genforandringer kan føre til ulike typer av MODY med ulike sykdomsforløp.  

Egenbehandling

Kosthold

Barnet skal spise mest mulig normalt. Det anbefales imidertid at karbohydratdelen består av mest mulig fiberholdige matvarer, og minst mulig raffinert sukker (slik som sukkerholdige drikker og godteri i hverdagen). Fiber gir et langsommere opptak av sukker i blodet, slik at barnet unngår store svingninger i blodsukkeret.

Fysisk aktivitet

Barnet bør delta i fysisk aktivitet på linje med andre barn. Foreldrene/barnet må lære å tilpasse kosthold og måltidsinsulin i forbindelse med fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet øker følsomheten for insulin, slik at barnet behøver mindre tilført dose.

Egenkontroll

De fleste barn og unge får tilbud om å bruke en såkalt vevsglukosesensor som kontinuerlig måler glukosenivået (CGM - Continuous Glucose Monitoring). Sensoren sender målingen til en mottaker som kan være en smarttelefon eller til insulinpumpen. Med en vevsglukosesensor reduseres behovet for blodsukkermåling med stikk i fingeren. 

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen av diabetes type 1 består av tilførsel av insulin. De fleste barn med diabetes bruker en insulinpumpe som er programmert til å gi en basaldose av insulin. I tillegg gis en måltidsdose til måltidene tilpasset mengden av karbohydrater i maten barnet spiser.

Insulinpumpe og kontinuerlig glukose overvåking

De fleste barn med diabetes type 1 bruker insulinpumpe. Bruk av insulinpumpe gir et bedre langtidsblodsukker, bedre livskvalitet og færre langtidskomplikasjoner for de med diabetes type 1. 

Det finnes også et system som kalles kunstig bukspyttkjertel, artificial pancreas. Det er et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlige glukosemålinger (CGM). Denne kombinasjonspumpen frigjør automatisk insulin for å korrigere blodsukkeret når det stiger, men du må selv bestemme mengden insulin som skal settes ved måltider.

Du kan lese mer om kunstig bukspyttkjertel her. 

Justeringer av insulindosen

Insulindosen må justeres under spesielle forhold. Generelle retningslinjer er:

Insulindosen må økes ved

• Feber
• Høyt urin- eller blodsukker
• Mindre aktivitet
• Mer mat

Insulindosen må reduseres ved

• Tilbøyelighet til føling (se neste avsnitt)
• Stor aktivitet
• I varmere klima eller høyere temperaturer
• Mindre mat
• Omgangssyke med brekninger og kraftig diaré

Akutte komplikasjoner

Hypoglykemi

For lavt blodsukker (hypoglykemi) er ikke uvanlig når barnet bruker insulin. Symptomene kalles ofte "føling". Typiske tegn er svetting, sultfølelse, hjertebank og irritabilitet. Etter hvert kan det oppstå bevisstløshet og kramper dersom barnet ikke får tilført sukker. Vanlige årsaker til hypoglykemi/føling er for stor insulindose i forhold til aktivitetsnivå og matinntak. Blant eldre barn bør man være klar over at alkoholinntak kan disponere for utvikling av lavt blodsukker.

I tilfeller hvor barnet begynner å vise symptomer på føling, bør man straks kontrollere blodsukker. Ved lette symptomer er det som oftest nok å gi sukker. Barna bør alltid ha sukkerkilder med seg - for eksempel kjeks.

I tilfeller hvor barnet viser tegn på nedsatt bevissthet, kan det gis en dose av et hormon som kalles glukagon. Dette er et hormon som øker blodsukkeret. Glukagon finnes som nesespray. Glukagon kan også settes ved hjelp av sprøyte, noe foreldre (eller andre aktuelle personer) kan få opplæring i hvordan skal settes. 

Dersom denne akuttbehandlingen ikke er tilstrekkelig, må det tilføres sukker (glukose) direkte i blodet, noe som gjøres på sykehus, av ambulansepersonell eller av lege. 

Hyperglykemi

Blodsukkeret kan også bli for høyt. Oftest skjer dette i forbindelse med febersykdommer, eller etter inntak av store mengder søt mat og drikke uten tilstrekkelig dosering av insulin. Dette kan utvikle seg til å bli en alvorlig tilstand, og det er viktig å lære seg symptomene som kan være kvalme og oppkast, hyppig vannlating, magesmerter, acetonlukt av ånden, rask og dyp pust og nedsatt bevissthet. I motsetning til følingen, utvikles symptomer på for høyt blodsukker langsomt, alt fra noen timer til et par dager.

I alvorlige tilfeller er det nødvendig med behandling i sykehus. Det viktigste dere kan gjøre i hjemmet, er å gi insulin i lettere tilfeller, og i tillegg sørge for tilstrekkelig væskeinntak.

Senkomplikasjoner

Forhøyet blodsukker over lang tid vil over tid kunne medføre skader i små blodårer (aterosklerose) som over tid kan skade flere av kroppens organer. Som oftest er dette skader som det tar flere tiår å utvikle.

Skader på netthinnen i øyet kalles retinopati. Diabetes øker risikoen for retinopati og alle med diabetes anbefales derfor regelmessige kontroller hos øyelege for å sjekke netthinnen.

Som en generell regel gjelder at jo bedre reguleringen av blodsukkeret er, desto mindre er sjansen for slike senkomplikasjoner.