Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Mammografi

Brystkreft, en oversikt

Vil du vite mer

Falske diagnoser og overdiagnostikk etter mammografi

NHI.no

Gøtzsche PC, Hartling OJ, Nielsen M et al. . Breast screening: the facts - or maybe not. . BMJ  2009; 338:  b86..

Han kritiserer screeningprogrammet spesielt for at kvinner ikke blir informert om ulempene ved mammografi. 

- Friske kvinner bør bli informert om ulempene ved mammografi når de innkalles. Mammografiscreening medfører at unødvendig mange kvinner blir diagnostisert. Overdiagnostikk ved screening er oppdagelse av små forandringer som aldri ville blitt kreft i pasientens levetid. Overdiagnostikk ansees i dag som den største ulempen ved screening, sier Per-Henrik Zahl ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

I en artikkel publisert i BMJ, går forsker Peter Gøtzche og hans danske kolleger hardt ut mot mammografiscreening, og mener at kvinner fremdeles får hverken korrekt eller tilstrekkelig informasjon om de negative sidene ved dette. Artikkelforfatterne kritiserer måten kvinner blir invitert til å delta på mammografi på. I 2006 gikk forskerne gjennom invitasjoner i seks land. Ulempene ved å ta mammografi var ikke nevnt i noen av invitasjonene, og nå mener de at situasjonen ikke er blitt forbedret. 

De danske forskerne legger vekt på at det ofte forekommer feildiagnoser i forbindelse med screeningen. De mener den psykiske belastningen av å få falsk alarm er stor og kan fortsette etter at kvinnen har fått vite at hun likevel ikke har kreft. 

Falske positive mammografier var tidligere ansett som den største ulempen ved screening. 

Mange feildiagnoser ved mammografi

I Norge er mer enn fire av fem mammografibilder med unormale funn falske positive. Når en kvinne får beskjed om at bildet er positivt, blir det videre tatt en vevsprøve av kulen i brystet. 

Ifølge Zahl viser mange vevsprøver celleforandringer som ikke ville blitt kreftsykdom i pasientens levetid. De danske forfatterne av artikkelen i BMJ understreker at hvis 2000 kvinner får mammografi jevnlig i 10 år, vil dette kun redde én kvinne fra å dø av brystkreft. 

De refererer til en studie av amerikanske og europeiske kvinner som viser hvor feilinformert kvinnene er: 68 prosent tror at screening reduserer risikoen for å få brystkreft. 62 prosent mener at screening halverer antallet som dør av brystkreft og 75 prosent tror at 10 år med screening redder 10 av 1000 kvinner. En annen studie viser at bare åtte prosent er klar over at å delta i screeningen kan skade friske kvinner. 

Feilinformerte kvinner

Artikkelforfatterne mener ensidig framstillingen av brystscreening er et globalt fenomen. Per-Henrik Zahl deler oppfatning med de danske forskerne. Norge startet med screening for brystkreft i 1996 i fylkene Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland. Senere er screening blitt utvidet til andre fylker. 

Zahl mener at kvinner i Norge også blir feilinformert om reduksjonen i dødelighet. I invitasjonen får kvinnene vite at mammografi reduserer dødeligheten av brystkreft, men dette er ifølge Zahl basert på en upålitelig og foreldet studie. Nyere studier viser at muligheten for å redusere dødeligheten er langt mindre. 

Overdiagnostikk fører til at mange kvinner blir unødvendig behandlet med stråleterapi. Økt bruk av strålebehandling kan medføre økt dødelighet av andre årsaker enn brystkreft. Strålebehandling er farlig, særlig i brystregionen der det også treffer hjertet. Den nyeste oversikteartikkelen av stråleterapi viser 10 prosent overdødelighet som følge av behandlingen de får, sier Zahl. 

Han mener vi står overfor et stort dilemma: Alle kvinner blir invitert til å delta på mammografiscreening, men det er usikkert om fordelene (reduksjonen i dødelighet) ved screening er større enn ulempene (overdiagnostikk og økt dødelighet av andre årsaker). Overdiagnostikken kan føre til at flere friske kvinner dør enn antallet syke man klarer å redde syke, sier Zahl. 

Unødvendig stråleterapi

- Det norske mammografiprogrammet er veldrevet og vi opplever at de fleste i fagmiljøet står bak og støtter dette. Det er en diskusjon om man skal drive med screening, men i forbindelse med brystkreft mener vi det er dokumentert at man finner svulster tidlig og kan sette i gang en effektiv behandling, sier Ole Aleksander Opdalshei i Kreftforeningen. 

Dette mener han igjen reduserer antall krefttilfeller i befolkningen. 

- Det er viktig at screening dekker alle i befolkningen slik at det ikke bare er de ressussterke som oppdager en svulst og kommer seg til legen, sier han. Selv kjenner han ikke til omfanget av overdiagnostikk. 

- Vi kan risikere å fjerne en svulst uten at det er grunn til det. Men dette er kanskje en kostnad man må bære i forhold til de livene man redder, sier Opdalshei. Han mener de fleste fagfolk mener vinninga ved mammografi er større en faren for overdiagnostikk. 

Forsvarer mammografiprogrammet

De danske forfatterne vil gjerne at kvinner skal vite følgende om mammografi når de blir invitert til å delta: Det kan være fornuftig å delta på mammografi-screening for å oppdage brystkreft, men det finnes også argumenter for å la være siden screening både har fordeler og ulemper. 

Hvis 2000 kvinner deltar på screening jevnlig i 10 år, vil det forhindre at en kvinne før av brystkreft. 

Samtidig vil 10 friske kvinner, som en konsekvens av dette, bli kreftpasienter og vil bli unødvendig behandlet. Disse kvinnene vil enten få fjernet en del av brystet- eller hele brystet- og de vil få strålebehandling og noen ganger cellegiftbehandling. Og omtrent 200 friske kvinner vil oppleve falsk alarm. 