Fremtidens kur mot type 1-diabetes: - Kunne vært satset mer

Allerede for tyve år siden ble behandlingsformen testet på et menneske. Det ble gjort i USA på begynnelsen av 1990-tallet, i en pasient som var nyretransplantert. I en tid var pasienten helt "frisk" og hadde ikke behov for å sette insulin. Deretter kom insulinbehovet tilbake.

- Det var veldig spennende å se disse lovende resultatene. Derfor jobber vi videre med dette. Det er fortsatt behov for enda mer basalforskning for å få et bedre system. Her i Norge har det vært begrenset med penger som er brukt på forskning på hvordan alginatkapsler kan brukes som behandling for type 1-diabetes. Det er forsket mye på bruk av alginatkapsler i industriell sammenheng, men det kunne vært satset mer på forskning som forsøker å finne en varig kur mot type 1-diabetes, sier Kulseng.

Kulseng er en del av Kapselgruppen ved NTNU. Kapselgruppen er forskere med ulike spesialfelt som har som mål å lage funksjonelle alginatkapsler for celleterapi. Kapselgruppen er et tverrfaglig samarbeid mellom Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin og Insitutt for bioteknologi ved NTNU. De er også en del av et internasjonalt samarbeid som har som mål å finne en funksjonell kur mot diabetes i nærmeste fremtid.

De andre medlemmene i Kapselgruppen er Gudmund Skjåk-Bræk som er professor i biokjemi ved Institutt for bioteknologi og direktør for Norsk Biopolymerlaboratorium, Terje Espevik som er professor i cellebiologi ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Berit Løkensgard Strand som er forsker ved Institutt for bioteknologi, Ann Mari Rokstad som er post.doc ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Yrr A. Mørch som er stipendiat ved Institutt for bioteknologi, Liv Ryan som er overingeniør ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Wenche I. Strand som jobber som ingeniør ved Institutt for Bioteknologi, og Bjørg Steinkjer som er bioingeniør og jobber ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.