Har selv hatt polio: Intervju med Claus Ola Solberg
- Vaksinering mot polio må pågå til sykdommen er utryddet i alle land, sier Claus Ola Solberg. Han fikk selv polio som 17-åring, og har siden stått i frontlinjen i kampen for å utrydde infeksjonssykdommer som polio.

Av:
Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
13. mai 2014
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Claus Ola Solberg døde i oktober 2014.
Det er flere år siden Claus Ola Solberg (83) ble pensjonert fra stillingen som overlege ved Haukeland Universitetssykehus, men som professor emeritus underviser han fortsatt studenter og behandler pasienter. I løpet av karrieren har han hatt en lang rekke verv og fått flere utmerkelser for sitt arbeide innen infeksjonsmedisin - både nasjonalt og internasjonalt. Blant disse er utnevnelsen "Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden for medisinsk innsats" i 2001, og WHOs Certificate of Appreciation for hans bidrag til suksessen med å redusere forekomsten av polio, en utmerkelse han ble tildelt i 2002.
-En av menneskenes storbedrifter - trolig den største
- Hva slags betydning har poliovaksinen hatt på verdensbasis?
-Den har hatt en svært stor betydning, for å si det pent. Det viktigste tiltaket med hensyn til infeksjonssykdommer er å forebygge, og vaksinasjon har en særdeles viktig plass når det gjelder å hindre spredning av virusinfeksjoner. I 1988 ble det rapportert ca. 350 000 poliomyelitt-tilfeller med lammelser til WHO. Etter 15 års iherdig vaksinasjon mot sykdommen - vesentlig finansiert av Rotary-klubbene i verden og Bill Gates Foundation - var dette tallet redusert til under 1000 tilfeller i 2004. En annen fryktelig virussykdom som bare rammet mennesket og årlig tok livet av opptil flere millioner mennesker, var koppene. Takket være en fantastisk verdensomspennende vaksinasjonskampanje i perioden 1967 - 1980 greide menneskene å utrydde denne fryktelige sykdommen - en bedrift som av mange regnes som den største menneskene noen gang har greid å samle seg om og gjennomføre. En av årsakene til at koppene ble utryddet på så kort tid, var nok at dette skjedde i en tid da enkelte utviklingsland tillot tvangsvaksinering, sier Solberg.
Mer om dette kan du lese i en artikkel med et historisk tilbakeblikk på infeksjonssykdommer, som Solberg publiserte i Tidsskrift for Den norske Legeforening i 2001 - Mikroorganismene slår tilbake - infeksjonssykdommene i de siste 50 år.
- Jeg vet hva polio kan være

- Vi kan også utrydde polio. Det er fordi poliovirus - som koppevirus - utelukkende forekommer hos mennesket. Det finnes ikke noe annet smittereservoar i dyreriket. Noen foreldre er imidlertid engstelige for å vaksinere sine barn, men poliovaksinen er nesten helt ufarlig. På det amerikanske kontinent, i Australia, New Zealand og i Europa er det ikke rapportert noen tilfeller av poliomyelitt i de senere år, men noen pasienter med poliomyelitt blir årlig rapportert fra land i Asia (Afghanistan, Pakistan og siste året Syria) og Afrika (særlig Nigeria) det vil si land der det er vanskelig å gjennomføre vaksinasjoner på grunn av kriger og ellers meget vanskelige leveforhold, sier Solberg.
Så lenge poliomyelitt forekommer, er det bare en ting å gjøre:
- Fortsette å vaksinere helt til sykdommen er utryddet. Jeg har som lege opplevd polioepidemier der gode venner fikk alvorlige lammelser som også rammet åndedrettsorganene. De lå i jernlunger i opptil ti år før de døde. De kunne ikke puste selv, ikke gjøre noe. Bare spise akkurat nok til å holde seg i live. Jeg vet hva polio kan være, sier Solberg.
Sykdommen avgjorde yrkesvalget
I 1948 ble han selv rammet av polio, og innlagt på Epidemilasarettet i Tromsø. Feberen og progresjonen av lammelsene opphørte etter 2-3 dager, men lammelsene i høyre arm ble permanente.
- At jeg ble rammet av poliomyelitt som 17-åring, avgjorde mitt valg om å bli lege. Jeg kunne godt tenkt meg å bli lærer eller gårdbruker som mange i min familie. Men på lasarettet der jeg ble innlagt, var det en svært dyktig og omtenksom tilsynslege, nemlig stadslege Fredrik Mellbye, senere stadsfysikus i Oslo. Etter at han var ferdig med dagens gjøremål som stadslege, kom han sent om ettermiddagen eller om kvelden og undersøkte og behandlet alle oss på lasarettet. Den eneste respiratoren i Troms fylke den gang sto på Fylkessykehuset i Tromsø, og den var alt opptatt av en poliopasient med livstruende respirasjonslammelser. Så de som fikk respirasjonslammelser på lasarettet i 1948, måtte greie seg selv så godt de kunne - noen døde. Jeg lå på samme rom som en kamerat som hadde fått betydelige pusteproblemer, men som berget så vidt, sier Solberg.
Ifølge Folkehelseinstituttets artikkel om polio, fant den første, store, landsomfattende epidemien av polio i Norge sted i 1904-05. I årene som fulgte, opptrådte stadige landsomfattende utbrudd. Særlig ille var perioden 1950-54. Det er i dag vanskelig å forestille seg hvilken uhyggelig tid dette var for foreldre med barn og ungdom, skriver FHI.
- Jeg ble interessert i å finne ut hvordan polio oppsto. Min mor sa at hun trodde jeg fikk polio enten fordi jeg hadde spist for mye blåbær, eller badet for mye i Målselva. Det hadde nemlig vært en meget varm sommer, sier Solberg.
Av doktor Mellbye fikk han en bok i generell sykdomslære, som han leste med stor interesse.
- Der sto det at de trodde polio var et virus, og ved å lese boken ble jeg interessert i medisinfaget. Slik har sykdommen altså formet livet mitt, sier Solberg.
Hadde ikke råd til vaksiner
Den første vaksinen mot poliomyelitt ble fremstilt i 1954-55, og senere er sykdommen litt etter litt blitt utryddet i industrialiserte land. Men det er nok fortsatt et stykke frem til sykdommen er utryddet i alle land.
- Til Norge kom vaksinen det siste året jeg studerte medisin, det vil si 1956-57. Den gang var ikke Norge noe rikt land, og vi hadde ikke råd til å kjøpe så mye poliovaksine fra USA. I 1959 var jeg i turnustjeneste i Alta legedistrikt. Distriktslegene i Finnmark og Nord-Troms fikk da en oppringning fra vår helsedirektør Karl Evang, om at nå var det kommet bevilgninger til innkjøp av noen tusen doser poliovaksine. Helsedirektøren hadde vedtatt å prioritere barna i Finnmark og Nord-Troms først, siden dette var de delene av landet som hadde båret de største byrdene under andre verdenskrig. I disse delene av landet var nemlig alle hus blitt brent ned i 1944-45. På første vaksinasjonsdag i Alta kom det imidlertid bare noen få foreldre med sine barn. Ryktet gikk at mange foreldre hadde mistanke om at de skulle være prøvekluter for "søringan". Da dro jeg rundt til noen skolekretser i Alta og fortalte om de store fordelene med vaksinen. Etter det kom alle foreldre med sine barn og lot barna vaksinere, sier Solberg.
-Slik kan polio utryddes
I 1988 startet en storstilt, verdensomspennende vaksinasjonskampanje for å bekjempe polio. Det året regnet en med at det var ca. 350 000 nye tilfeller av polio. I perioden januar til august 2008, ble det registrert 866 tilfeller av polio på verdensbasis. Dette tilsvarer en reduksjon på over 99 prosent.
I mai 2014 erklærte Verdens helseorganisasjon polio som en stor fare for folkehelsen, etter at flere nye tilfeller ble påvist i de landene som fortsatt er rammet av sykdommen. Hovedårsaken er at vaksinasjonsprogrammene har blitt stanset, eller redusert, blant annet på grunn av krig. Landene som er rammet er Syria, Afghanistan, Nigeria og Pakistan.
Les også vårt intervju med Hanne Nøkleby: Flere tilfeller av polio i rammede land
- Så lenge kriger raser og vaksinasjonsprogram blir sabotert, må poliovaksinering opprettholdes. Vi må vaksinere så mange som mulig. Bare slik kan polio utryddes. Siden polio utelukkende er en sykdom som rammer mennesker, regner jeg med at den kan og vil bli utryddet. Det finnes ingen reservoar i naturen for polio. Da er det verre med pest. Jeg håper også at vi skal kunne redusere forekomsten av meslinger mye mer enn vi hittil har klart. Meslinger er også en sykdom som kun rammer mennesker, og som kan ha et alvorlig forløp, sier Solberg.