Harepest: Kan ta tid å diagnostisere

Harepest, også kalt tularemi, er en bakteriesykdom som kan overføres fra dyr som hare, lemen og andre smågnagere, til mennesker.

Symptomene som oppstår ved sykdommen, varierer svært og avhenger av smitteveien. Ved innånding av bakterien kan det gi symptomer på lungebetennelse, mens smitte via insektsstikk kan gi sår og hovne lymfeknuter. I tillegg kommer andre symptomer som feber, lokal lymfeknutehevelse, magesmerter, oppkast og diaré.

Les også vår pasientinformasjon om harepest

Mange ble infisert via myggstikk

Ifølge Folkehelseinstituttet er det i 2020 registrert 78 tilfeller med harepest per 26.11.2020. 

- Det er færre tilfeller enn vi hadde i fjor på samme tid, men mer enn vi har i løpet av et vanlig år, sier Tone Kristin Bjordal Johansen, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttets seksjon for smitte fra mat, vann og dyr.

2019 var et rekordår for harepest. Da ble hele 183 personer rammet av sykdommen.

En av dem som ble syke i 2020, er Magnus Thorsrud. Da symptomene startet, la han merke til et insektsstikk på ankelkulen som var rødt og hovent. Etterhvert dannet det seg en pussfylt byll midt i stikket. Fortsatt vet han ikke sikkert hvordan han ble smittet. Kan stikk fra flått eller mygg ha vært en mulig årsak?

- En av smittemåtene til harepest er via insektstikk. Da kan man oppleve røde og hovne stikk og gjerne hovne lymfeknuter i nærheten av stikkstedet. Dermed høres det ut som om det kan være en sannsynlig årsak. Vi har trodd at drikkevann forurenset av gnagere var den viktigste smitteveien for harepest i Norge, men særlig i fjor var det veldig mange som ble syke etter å ha blitt infisert via myggstikk, sier Bjordal Johansen.

Les også: Jakten på en diagnose under koronapandemien

Symptomene kan ligne mye annet

Magnus Thorsrud hadde flere konsultasjoner til ulike leger før han ble innlagt på infeksjonsavdelingen ved Ullevål sykehus og fikk diagnosen harepest. 

- Det kan ta litt tid å stille diagnosen harepest, både fordi sykdommen ikke er så vanlig og fordi symptomene kan ligne på mye annet i starten. Det kommer blant annet an på om det er kjent at det er mange tilfeller av harepest det året, sier Bjordal Johansen.

- Hvor lang tid det tar å stille diagnosen, kommer an på hvor lenge pasienten har gått med symptomer, hvilke symptomer pasienten utvikler og legens kunnskap om harepest. Sykdommen forekommer i mange ulike kliniske varianter. Det er ikke alltid lett for en pasient å vite når man skal oppsøke lege for mer utførlig diagnostikk. Sannsynligvis vil mange avvente noe først. Legen bør rette spesifikke spørsmål om kontakt med gnagerdyr, og gjøre en grundig pasientundersøkelse fra topp til tå. Dersom man mistenker harepest, bør det tas mikrobiologisk prøve fra det syke organet, eksempelvis hals, lunger, sår eller byll. Mens man venter på svar, bør man starte behandling inntil diagnosen er bekreftet, sier Bjørn Waagsbø, som er overlege ved Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge og leder for Antibiotikateamet ved St. Olavs hosptal HF i Trondheim.

Tegn som bør få varsellampen til å blinke

Vanligvis gir harepest en nokså rask sykdomsdebut. Waagsbø er åpen for at det kan ta tid for legen å avdekke harepest, spesielt fordi sykdommen i startfasen ofte gir uspesifikke og milde symptomer som feber, tretthet, energiløshet, kvalme og generelt nedsatt allmenntilstand. Hos mange pasienter avtar ofte disse debutsymptomene etter noen dager, før feber ofte tiltar kraftig. I denne fasen er det også vanlig med hodepine, muskelsmerter, magesmerter, diaré og kvalme. På dette tidspunktet søker mange legehjelp. Ofte vil det da foreligge med klassiske symptomer på harepest, som for eksempel sår, byller, lymfeknutehevelser, halsbetennelse og lungebetennelse. Likevel kan legen, også med disse pasientsymptomene, mislykkes i å stille diagnosen.

- Jeg er kjent med at leger ofte velger kur med penicillin til pasienter som presenterer lignende symptombilder. Bakterien som forårsaker harepest er ikke følsom for penicillin, og denne strategien vil derfor ikke føre fram. Mange pasienter vil derfor oppleve at symptomer øker på selv med penicillin. Alle leger bør da tenke at pasientens infeksjon kan være forårsaket av en penicillinresistent bakterie, for eksempel harepest. Spesielt gjelder dette for sår som ikke gror, vedvarende vonde og hovne lymfeknuter, byller i huden, og ved hals- eller lungebetennelse som ikke tilfriskner, sier Waagsbø.

Waagsbø husker spesielt godt en veldig syk pasient med dobbeltsidig lungebetennelse og blodforgiftning på grunn av harepest.

- Jeg spurte gjentatte ganger om han hadde vært i kontakt med friske eller syke små dyr som hare, mus eller lemen, eller ekskrementer fra slike dyr. Dette avkreftet han både innleggelsesdagen og påfølgende dag, selv med omformulerte og spesifikke spørsmål. På tredje sykehusdøgn, i det jeg fikk mikrobiologisk bekreftelse fra laboratoriet, husket han imidlertid at han hadde plukket opp en død hare fra veikanten, lagt den på dashbordet i bilen, kjørt den hjem og kastet den i søppelbøtta der. Alle harepestsmittede harer dør, og det er langt mer sannsynlig at haren var smittet enn at den var påkjørt, sier Waagsbø.

Noen kan bli alvorlig syke

Harepest behandles med antibiotika. 

- Ubehandlet kan sykdommen sitte i lenge, men med behandling kan det gå ganske raskt å bli bra igjen, sier Bjordal Johansen.

- De vanligste antibiotikatypene som brukes i sykehus, er penicillin. Men penicilliner er ikke virksomme mot harepest. Dersom man bruker riktig type antibiotika i behandlingen, kan man forvente å bli mye bedre i løpet av få dager. Det er vanlig å dele opp i mildt og alvorlig forløp. Ved mildt forløp behandler man med antibiotika i syv til ti dager, mens alvorlige forløp behandles med antibiotika i 10 til 14 dager, sier Waagsbø.

Ifølge European Centre for Disease Prevention and Control vil de fleste pasienter bli helt friske, men noen kan trenge lang tid før de er helt friske. Det er noen usikkerhetsmomenter som kan medføre at det tar lenger tid å bli helt frisk.

- Det gjelder for eksempel tidsperioden fra sykdommen starter og til diagnosen blir stilt, hvor hardt angrepet pasienten er, og hvilke organer som er sykdomsrammet. Noen pasienter kan bli alvorlig syke. Alvorlig lungebetennelse kan være skummelt for eldre personer. Det finnes også tilfeller der infeksjonen har rammet nervesystemet eller hjerteklaffer, eller man kan få blodforgiftning. Pasienter som får slik sykdom, vil kreve sykehusbehandling med spesielle antibiotikaoverveielser, sier Waagsbø.

Andre risikofaktorer for et mer alvorlig forløp er alder og underliggende sykdom - for eksempel kreft eller nyresvikt.

Leger i Trøndelag bør tenke på harepest

Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar på hvor lenge sykdom og sykdomsfølelse kan vedvare etter fullendt antibiotikabehandling. De aller fleste pasienter blir raskt mye friskere ettersom sår, byller, lymfeknutehevelse og lungebetennelse avtar.

- Litteraturen er nokså klar på at typiske plager hos de som opplever vedvarende sykdomsfølelse, selv etter adekvat antibiotikabehandling, er langvarig tretthet, vekttap, plager med nattesøvn, svimmelhet, hodepine og konsentrasjonsvansker. Noen få opplever alvorlige langtidskonsekvenser som betennelse i hjerteposen, kronisk osteomyelitt og leddinfeksjon. Disse må behandles på en helt annen måte og har kanskje også behov for kirurgi.

I september 2020 rapporterte Folkehelseinstituttet om svak økning i antallet personer som var smittet med harepest. De fleste tilfellene var rapportert fra Viken og Trøndelag. 

- Som lege må man alltid ha riktig innstilte ører, nese og øyne når pasienten forklarer sykehistorien og symptomer. Tett kontakt med gnagerdyr bør alltid anspore harepest, og jeg tror leger, spesielt i Trøndelag, ofte tenker tidlig på harepest. Dette bidrar til tidligere diagnose og korrekt antibiotika, sier Waagsbø.