HPV-vaksine i voksen alder: -Alle har nytte av vaksinen
Med HPV-vaksinen håper man å kunne utrydde livmorhalskreft og redusere forekomsten av en rekke andre krefttyper. Men bør også voksne vaksinere seg? NHI.no har spurt Thea E. Hetland Falkenthal som er kreftlege og forsker ved Kreftregisteret.
Av:
Merethe Kvam, journalist.
Sist oppdatert:
21. sep. 2023
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Humant papillomavirus (HPV) er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen hos både kvinner og menn. Man anslår at over 70 prosent av seksuelt aktive mennesker blir infisert i løpet av livet. I over 90 prosent av tilfellene kvitter kroppen seg med viruset selv. HPV er årsaken til kjønnsvorter og smitter oftest ved vaginalt eller analt samleie. Det er en klar sammenheng mellom HPV-infeksjon og livmorhalskreft, men også med kreft i vulva, vagina, analkanalen, penis og munn- og svelg.
HPV-vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter og gutter på 7. trinn. Den ble gitt i opphentingsprogram for jenter opp til 26 år i perioden 2016 til 2018.
Hva med voksne over 26 år?
Men hva med voksne personer som er over 26 år, bør de vaksineres? NHI.no har tatt kontakt med Thea E. Hetland Falkenthal som er forsker ved Kreftregisteret, for å lære mer om dette.
- Prinsipielt vil jeg si at det aldri er for sent å ta HPV-vaksinen, men det er to ulike svar på spørsmålet. På befolkningsnivå er det lurt å vaksinere alle som er seksuelt aktive og særlig de mest aktive. Man antar at R-tallet i befolkningen er veldig høyt opp til minst 30 år, sier Hetland Falkenthal.
R står for reproduksjonstall. Det viser hvor mange personer en som er smittet, i dette tilfellet med HPV, kan spre smitten til. Hvis R-tallet er 1, vil hver person som er smittet spre viruset videre til en annen person.
- Om alle blir vaksinert, slik man vaksinerte folk mot covid under pandemien, vil R-tallet bli lavere og sykdommen dø ut. Kreftregisteret har foreslått en kampanje til alle under 30 år, og risikogrupper i alle aldre. Blant annet menn som har sex med menn, og alle som har hatt celleforandringer. I Sverige har de nå en slik kampanje. Der mener de at de vil utrydde livmorhalskreft innen fem år. I Norge er det sagt om 16 år, altså i 2039, sier Hetland Falkenthal.
Homofile menn er minst beskyttet
Men også på individnivå kan det være fornuftig å vaksinere seg selv om man er godt voksen. Dette gjelder særlig de som tidligere har hatt celleforandringer.
- Da har man allerede bevist at eget immunforsvar ikke har bekjempet HPV-viruset godt og man trenger hjelp fra vaksinen. Vaksinen vil ikke behandle en pågående HPV-infeksjon, men kan hindre nye infeksjoner. Vaksinen er vist å hindre tilbakefall av celleforandringer og har god effekt hos eldre. Jeg tenker også at de som har bekjempet infeksjonen selv og blitt kvitt det på egenhånd, kan ha effekt av vaksinen, sier Hetland Falkenthal.
I Norge fikk kvinner opp til 26 år tilbud om opphentingsvaksine (fra 2016 til 2018). Men bare 60 prosent takket ja til tilbudet. At også gutter får tilbudet om HPV-vaksine i 7. klasse er ganske nytt. Det vil si at menn over 18 år ikke er vaksinert (med mindre de selv har tatt kontakt med helsetjenesten og betalt for vaksinen).
- Gutter som foretrekker jenter er delvis beskyttet av flokkimmunitet. Men gutter som foretrekker gutter drar ikke nytte av dette, sier Hetland Falkenthal.
Forebygger flere krefttyper
Det er ikke bare livmorhalskreft som forebygges med vaksinen. HPV-viruset kan også føre til kreft i vulva, vagina, endetarm, penis og munn- og svelg. De andre kreftformene finnes det ingen screening for. De blir ikke oppdaget før symptomene oppstår.
- I USA er munn- og svelgkreft en vanligere konsekvens av HPV-viruset enn livmorhalskreft. I Norge er de andre kreftformene sammenlagt snart hyppigere enn livmorhalskreft.
Fra man blir smittet og til kreften utvikles tar det lang tid - gjerne flere tiår. Dersom Norge skal prioritere opphentingsvaksiner til voksne, eller kampanjer til disse gruppene, vil det ta mange år før man ser effekten av tiltaket.
- Likevel vil man spare penger på det, sammenlignet med å betale for kreftbehandlinger, sier Hetland Falkenthal.
Alle over 12 år må betale selv
I dag er det ingen øvre aldersgrense for å ta vaksinen. Men alle over 12 år må betale for den selv. Falkenthal frykter at det kan føre til et økonomisk skille mellom de som har råd til å betale for vaksinen selv, og de som ikke har råd til det.
Tre doser med HPV-vaksinen Cervix koster 3000 kroner, mens tre doser med Gardasil koster i underkant av 5000 kroner.
- Det er vanskelig å gi et råd som gjelder alle når det er så dyrt. Men om man vil ta vaksinen kan man oppsøke fastlege eller gynekolog og be om å få ta den. Selv om man har tatt vaksinen må man fortsette å gå til screening, og selvsagt oppsøke lege dersom man får symptomer på kreft, sier Hetland Falkenthal.
En forsikring for fremtiden
- Hva med personer som er middelaldrende og har vært gift med samme partner i mange år, ikke har planer om å skille seg, og stoler på at partneren ikke har sex med andre?
- Da bruker vi å si at man aldri kan vite hva livet bringer. En HPV-vaksine er en forsikring for fremtiden. Men de som har bare en eller ingen seksuelle partnere har lav risiko for sykdom, sier Hetland Falkenthal.
Hvert år behandles 8000 personer i Norge for alvorlige celleforandringer og det oppdages 600 nye tilfeller av HPV-relatert kreft. Av disse er omtrent halvparten livmorhalskreft.
Thea Hetland Falkenthal er forsker ved Seksjon for molekylær epidemiologi og infeksjoner i Kreftregisteret. Hun oppgir følgende interessekonflikter: Kreftregisteret administrerer Livmorhalsprogrammet, screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Kreftregisteret mottar også finansiering til forskning på HPV-vaksinen fra legemiddelselskapet MSD.