Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Analkreft

Analkreft er kreftsykdom i endetarmsåpningen (anus) eller i endetarmskanalen (analkanalen). Behandling gjør at de aller fleste overlever, men mange av disse sliter med ubehagelige plager.

mann
Vi regner i dag med at de fleste tilfeller av analkreft skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV).

Sist oppdatert:

26. aug. 2021

Innhold i artikkelen

Hva er analkreft?

Analkanal med fistelAnalkanal med fistel

Analkreft er kreftsykdom i endetarmsåpningen (anus) eller i endetarmskanalen (analkanalen). Det er altså en kreftsykdom som befinner seg ytterst i analkanalen. Vanligvis er dette en annen kreftsykdom enn den man finner i endetarmen (kolorektal kreft).

Annonse

Skillet mellom endetarmen og analkanalen befinner seg ca. 4-5 cm inn i analkanalen. Skillet går ved en linje som betegnes linea dentata, men det er i tillegg en overgangssone på ca. 2 cm ovenfor linjen. Svulster som oppstår ovenfor dette området, er rektalkreft. De fleste svulstene som oppstår nedenfor eller i denne sonen, er analkreft (men ca. 20 prosent viser seg ved mikroskopiske undersøkelser å være rektalkreft).

Analkreft er en forholdsvis sjelden krefttype og utgjør bare cirka 1 prosent av alle ondartede kreftsvulster i fordøyelseskanalen. I Norge er det vel 100 nye tilfeller per år, i 2019 var det 72 kvinner og 40 menn med nyoppstått analkreft. Kreftformen opptrer fra 40-årsalderen, men den er vanligst rundt 50-60 år. Sykdommen forekommer nesten dobbelt så ofte hos kvinner som hos menn.

De senere år har man observert flere tilfeller av analkreft blant homoseksuelle menn som praktiserer analt samleie, og sykdommen ses nå hyppigere hos yngre menn, særlig hivpositive personer. Denne forandringen ble først påvist i USA, men vi ser nå en tendens til den samme utviklingen i Norge.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Analkreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av analkreft. Sist oppdatert 02.07.2021. www.helsebiblioteket.no
  2. Minsky BD. Anal cancer. BMJ Best Practice, last updated 25 Feb 2020. bestpractice.bmj.com
  3. Kreftregisteret. Cancer in Norway 2019. Oslo: Kreftregisteret, 2020. www.kreftregisteret.no.
  4. Palefsky JM, Holly EA, Efirdc J, et al. Anal intraepithelial neoplasia in the highly active antiretroviral therapy era among HIV-positive men who have sex with men. AIDS. 2005;19:1407-1414. PubMed
  5. Abramowitz L, Jacquard AC, Jaroud F, et al. Human papillomavirus genotype distribution in anal cancer in France: The EDiTH V study. Int J Cancer. 2010 Sep 13. Epub ahead of print. pmid: 20839262 PubMed
  6. Edgren G, Sparen P. Risk of anogenital cancer after diagnosis of cervical intraepithelial neoplasia: a prospective population-based study. Lancet Oncol 2007; 8: 311-6. PubMed
  7. Nielsen A, Kjaer SK, Munk C, Osler M, Iftner T. Persistence of high-risk human papillomavirus infection in a population-based cohort of Danish women. J Med Virol 2010; 82: 616-23. PubMed
  8. Gervaz P, Allal AS, Villiger P et al. Squamous cell carcinoma of the anus: another sexually transmitted disease. Swiss Med Wkly 2003; 133: 353-9. PubMed
  9. Ryan DP, Willett CG. Classification and epidemiology of anal cancer. UpToDate, last updated Jan 15, 2019. UpToDate
  10. Blomberg M, Friis S, Munk C et al. Genital warts and risk of cancer: a Danish study of nearly 50 000 patients with genital warts. J Infect Dis 2012; 205(10): 1544-53. pmid:22427679 PubMed
  11. Dahl O, Fluge Ø. Analkreft. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 198-200. PubMed
  12. Abbasakoor F, Boulos PB. Anal intraepithelial neoplasia. Br J Surg 2005; 92: 277-90. PubMed
  13. Watson AJ, Smith BB, Whitehead MR et al. Malignant progression of anal intra-epithelial neoplasia. ANZ J Surg 2006; 76: 715-7. PubMed
  14. Ortholan C, Ramoiolo A, Peiffert D et al. Anal canal carcinoma: early-stage tumors < or = 10 mm (T1 or Tis): therapeutic options and original pattern of local failure after radiotherapy. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2005; 62: 479-85. PubMed
  15. Hessol NA, Pipkin S, Schwarcz S et al. The impact of highly active antiretroviral therapy on non-AIDS-defining cancers among adults with AIDS. Am J Epidemiol 2007; 165; 1143-53. pmid: 17344204 PubMed
  16. Nordenvall C, Chang ET, Adami HO et al. Cancer risk among patients with condylomata acuminata. Int J Cancer 2006; 119: 888-93. PubMed
  17. Nilsson PJ, Svensson C, Goldman S et al. Epidermoid anal cancer: a review of a population-based series of 308 consecutive patients treated according to prospective protocols. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2005; 61: 92-102. PubMed
  18. Bruheim K, Guren MG, Skovlund E, Hjermstad MJ, Dahl O, Frykholm G et al. Late side effects and quality of life after radiotherapy for rectal cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2010 Mar 15;76(4):1005-11. PubMed
  19. Bentzen AG. Treatment and outcome of anal cancer in Norway. Doctorate, Tromsø, 2013.
  20. Vaksinasjonsveilederen. HPV-vaksine (Humant papillomavirus) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.06.2020. www.fhi.no
  21. Edelman S, Johnstone PA. Combined modality therapy for HIV-infected patients with squamous cell carcinoma of the anus: outcomes and toxicities. Int J Radiat Oncol Biol Phys 2006; 66: 206-11. PubMed
  22. Sato H, Koh PK, Bartolo DC. Management of anal canal cancer. Dis Colon Rectum 2005; 48: 1301-15. PubMed
Annonse
Annonse