Tykktarmskreft og endetarmskreft

Hva er kolorektal kreft?

Kolorektal kreft er en kreftsvulst i tykktarmen eller endetarmen. Kolon er det medisinske navnet på tykktarmen, hvor rektum (endetarmen) utgjør den siste delen. I de aller fleste tilfellene er svulsten utgått fra kjertelvev i tarmslimhinnen (adenokarsinom).

I Norge påvises rundt 3500 nye tilfeller av tykktarmskreft og vel 1400 nye tilfeller av rektumkreft hvert år. Tykktarmskreft er litt vanligere blant kvinner enn blant menn, mens det er motsatt for endetamrskreft.

Jo eldre man blir, jo større er sjansen for å utvikle kreft i tykktarmen. Antall tilfeller av tykktarmskreft blant personer under 50 år har imidlertid vært økende de siste årene. Man tror at årsaker til dette kan være knyttet til forekomsten av overvekt og fedme, kostholdsfaktorer, livsstil og endringer i bakteriesammensetningen i tarmen (mikrobiomet).

Årsaker

Hos de aller fleste har man ingen direkte forklaring på hvorfor sykdommen oppstod. Både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Etterhvert har forskningen avdekket en rekke arvelige faktorer og mulige miljømessige og livsstilsmessige faktorer.

Symptomer

Tykktarmen

Svulstens plassering kan ha betydning for symptomer og funn ved tarmkreft. Ofte vokser svulsten langsomt, og den vil kunne presentere seg på ulike måter. Forenklet kan man skille mellom svulster som oppstår i høyre del av tykktarmen, venstre del av tykktarmen (nærmest endetarmen) og endetarmen. De aller fleste svulstene er lokalisert til nedre venstre del av tykktarmen eller i endetarmen.

Undersøkelsen

Tarmkreft kan være en vanskelig tilstand å oppdage. Ved mistanke om tilstanden vil legen undersøke magen din og kjenne etter oppfylninger og knuter i leveren. Legen vil også kjenne i endetarmen din etter en eventuell svulst eller andre uregelmessigheter.

Legen tar også vanligvis en avføringsprøve for å se om det er tegn til blødning fra tarmen. Blodprøver for blant annet vurdering av blodprosenten (Hb) er viktig. Langvarig blødning kan medføre tap av jern, noe som måles med blodprøven ferritin. Leverprøver tas også for å se om det er tegn til sykdom i leveren.

Rektoskopi er en undersøkelse som først og fremst utføres av en kirurg eller mage-/tarmspesialist. Den foregår ved at et 25 cm langt, stivt rør føres inn i endetarmen slik at legen kan inspisere endetarmen og nederste del av tykktarmen.

I de fleste tilfeller er det nødvendig å gjøre endoskopisk undersøkelse av hele tykktarmen. Koloskopi er en undersøkelse hvor legen benytter en bøyelig, fingertykk slange med kamera som føres inn gjennom endetarmsåpningen. Legen kan slik granske innsiden av hele tykktarmen, og ta vevsprøver av eventuelle mistenkelige forandringer. Bildene fra skopet overføres til en større skjerm slik at du om ønskelig kan følge med selv.

Dersom utredningen avdekker kreft i tykktarm eller endetarm, vil det også bli tatt CT av både lunger, mage og bekken for å kartlegge om det er sykdom utenfor tarmen.

Behandling

Behandlingen av tarmkreft har over tid endret seg fra å være rent kirurgisk til å være en oppgave for et team bestående av kirurger, røntgenleger, patologer og kreftleger. I Norge er det utviklet detaljerte retningslinjer for hvordan kolorektal kreft skal behandles for å sikre best mulig kvalitet og likeverdig tilbud.

Det er flere måter å behandle kolorektal kreft på, avhengig av hvor langt kreften er kommet og hvor svulsten er lokalisert. Hovedbehandlingen er kirurgi. Det er utarbeidet detaljerte standardiserte rutiner for valg av kirurgisk metode. Avhengig av svulstens egenskaper og vekst, om det er spredning eller ei, gis kjemoterapi etter operasjon, eventuelt strålbehandling før eller etter operasjon.

Rundt to av ti pasienter har spredning (fjernmetastaser) på diagnosetidspunktet. I slike tilfeller vil det gjøres en grundig vurdering av om tilstanden kan opereres. Ofte er svaret på dette ja, men først etter forbehandling med kjemoterapi og/eller strålebehandling.

I svært langtkomne tilfeller må en konsentrere seg om å lindre plagene og eventuelt bremse videre vekst og spredning med kjemoterapi, immunterapi eller stråleterapi, såkalt palliativ behandling. 

Nye legemidler og nye kombinasjoner av legemidler har gitt bedre resultater med økt overlevelse. Det pågår et intenst forskningsarbeid på dette feltet.

Prognose

Om kreft i tykktarmen oppdages på et tidlig tidspunkt, før svulsten har blitt stor eller spredt seg, er muligheten for helbredelse god. Femårsoverlevelsen for både tykk- og endetarmskreft i tidlig stadium er 98 prosent. Hos de som har fått påvist fjernspredning, vil i gjennomsnitt to av ti leve i minst fem år. De fleste tilfeller av spredning eller tilbakefall kommer innen tre år.

Selv etter en vellykket operasjon, kan det oppstå plager som i stor grad påvirker livskvaliteten. Dette gjelder spesielt etter operasjoner helt ned mot endetarmsåpningen, siden både selve endetarmen og lukkemuskulatur påvirkes. Slike seneffekter kan påvirke evnen til å holde igjen avføring, men kan også gi forstoppelse og andre plager. Tilstanden kalles low anterior resection syndrome, LARS. Det finnes ikke en standardbehandling, men tilstanden kan følges opp av helsepersonell. 

Oppfølging

Etter kreftbehandling opplever mange å få vedvarende plager som utmattelse, depresjon, plager med tarm- og blærefunksjon, problemer med seksualitet. Det er viktig å søke råd og hjelp hos helsepersonell for hvordan best mulig bli bedre av eller leve med plagene. Kreftkoordinator i kommunen, fastlege, kreftforeningen er blant ressursene som kan hjelpe.

Det finnes en rekke forskjellige kontrollrutiner, og det er ikke dokumentert hvilket opplegg som er det beste. I Norge anbefales hos de som har hatt dyptvoksende svulster og/eller spredning til lymfeknuter,  fem års oppfølging etter en bestemt plan.

Kontrollene startes vanligvis på sykehuset og etterhvert hos fastlegen.  

Les mer om oppfølging etter kolorektalkreft