Hvordan behandle fedme hos barn?

- Fedme hos barn er en kompleks sykdom, sier Paulina Nowicka til NHI.no.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk vitenskap ved Karolinska Institutet, og ansvarlig for en studie som har undersøkt om behandling av barnefedme virker på sikt. 

Høy vekt blant barn er arvelig, men det er også andre viktige årsaker: 

- Det handler om miljøet barna er i. Hjem, skole og venner er viktig, sier Nowicka, men understreker at i førskolealderen er hjemmet viktigst.

- Arv kan ikke påvirkes, men det er mulig å sikre at barn har tilgang på sunn mat samtidig som de er fysisk aktive og skjermtiden holdes på et minimum, sier hun.

Barn og foreldre i behandling

Forskere fra Karolinska Institutet i Sverige har altså fulgt 170 små barn som har påvist fedme. Oppfølgingen varte i fire år. 

Målet var å se om fedmebehandling for barn mellom fire og seks år har effekt, og om effekten varer i flere år etterpå. 

Studien er publisert i International Journal of Obesity¹.

Barna og foreldrene ble tilfeldig inndelt i tre ulike grupper der de fikk ulik behandling.

Den ene gruppa fikk standard behandling, den andre fikk foreldrestøtte i grupper og den tredje fikk foreldrestøtte i grupper med telefonoppfølging. 

Standardbehandlingen handlet om at barnet og foreldrene fikk hjelp av lege, barnesykepleier eller ernæringsfysiolog der fokuset var kosthold og fysisk aktivitet.

- Halvparten av foreldrene fikk behandling i gruppe – uten at barna var involvert, sier Nowicka.

Hun forteller at foreldre møtte andre foreldre i en periode på 10 uker for å diskutere positivt foreldreskap og lære om endringer for hele familien. De diskuterte ulike teknikker og testet dem hjemme under veiledning: Hvordan lære barn gode vaner, hvordan sette grenser, hvordan være rettferdige foreldre og hvordan takle foreldrestress?

I gruppen der kun foreldre var med, ble igjen halvparten av deltakerne randomisert til en ny gruppe der de fikk enda flere telefonsamtaler med råd og støtte. 

- I telefonsamtalene ble det tatt opp spørsmål og vansker ut fra foreldrenes behov, forklarer Nowicka.

Les også: Bekymret for sønnens vekt

God effekt

Forskningsresultatene viser at å behandle fedme tidlig hos barn har god effekt - også på lang sikt. 

- Alle barna i studien hadde en sunn vektutvikling, sier Nowicka.

- Det er verdt å merke seg at mange barn hadde en så stor reduksjon i vekten at det ga  bedre kardiovaskulær helse – bedre blodfett, blodsukker og leververdier.

- De barna som hadde foreldre som fikk støtte kom best ut, hvorfor?

- Foreldre har store muligheter til å tilpasse hjemmemiljøet og gi gode forutsetninger for sunne matvaner og trening. Utfordringen ligger som regel i hvordan man gjennomfører disse endringene. Det blir ekstra verdifullt å diskutere dette med andre foreldre i en gruppe, nettopp for å utveksle erfaringer og løsninger, sier hun.

- I tillegg er fedme hos barn en stigmatisert sykdom og mange foreldre føler skyld og skam. Ved å møte andre foreldre følte de at de ikke var alene. De fikk støtte og oppmuntring ikke bare fra gruppeledere, men fra andre foreldre. Det ga dem håp og inspirasjon til å fortsette, forteller hun.

Hun påpeker at det også er viktig at foreldre har et godt samarbeid med barnehagen. Dette kan foreldre trenge veiledning til.

- Det kan være uvant å snakke med barnehageansatte om hva man skal gjøre hvis barnet alltid er vant til å få to porsjoner eller ikke vil spise grønnsaker i det hele tatt, sier Nowicka.

Vet hva som er bra mat

Foreldrene vet gjerne hvilken mat de bør gi barna sine. Denne kunnskapen har de fleste. Utfordringene handler gjerne om at barnet elsker mat, vil alltid spise og er alltid sulten. Hva gjør du som forelder da?

Et viktig moment forskerne trekker fram er at mat ikke må knyttes til prestasjoner og følelser. Foreldrene som deltok i støttegruppen fikk også lære om det å styrke familierelasjoner, engasjere barnet i matlaging og ikke belønne barnet med mat. 

Nowicka mener funnene må brukes i forebyggende arbeid.

- Dette handler om å fremme vaner som er gode for alle barn: å spise regelmessig og med variasjon, velge vann som drikke, være aktiv og holde styr på skjermtid. Uten mas og forbud, sier hun.

Dette er informasjon de fleste foreldre får i primærhelsetjenesten. Det er ikke noe nytt.

- Men foreldre trenger også spesifikk støtte i hvordan disse vanene kan implementeres i utfordrende situasjoner: når søsken har ulike behov, i stressende situasjoner, når de kommuniserer med besteforeldre og med skolens ansatte, sier hun.

- Jeg tror primærhelsetjenesten kan bli flinkere til å gi tilpassede råd. I tillegg anbefaler jeg virkelig å gi mulighet for gruppebehandling, selv om det er litt mer komplisert i praksis. Foreldre setter stor pris på å møte andre foreldre for inspirasjon og støtte fra hverandre, avslutter hun.