Norske menn går sjeldnere til legen enn kvinner

Det viser en undersøkelse¹ fra Folkehelseinstituttet (FHI), gjort på oppdrag fra Mannsutvalget. 

Alle mellom 20 og 80 år bosatt i Norge mellom 2010 og 2019 er inkludert i denne studien. Forskerne har blant annet undersøkt hvor ofte de besøkte fastlegen sin. 

Resultatene viste store forskjeller mellom kvinner og menn. 

Les også: Få et langt liv og leve godt til det siste?

Menn som bor alene

I perioden 2017-2019 var det 16 prosent av alle menn mellom 20 og 80 år som ikke oppsøkte lege. Blant kvinnene var tallet seks prosent. 

Men forskjellen var enda større blant menn som bodde alene: 20 prosent i denne gruppa var ikke i kontakt med lege i denne perioden.

Videre viser tallene at det er rundt 1,25 færre konsultasjoner årlig for menn enn kvinner.

Enkelte kommuner skiller seg ut med en svært høy andel menn som ikke har brukt fastlege eller legevakt de siste tre årene. Felles for disse kommunene er at de er rurale, gjerne med lang avstand til nærmeste sykehus.

Resultatene viser også at det er mange flere som ikke har brukt primærhelsetjenesten blant menn med innvandrerbakgrunn enn blant menn født i Norge med norskfødte foreldre. Men den største forskjellen handlet altså om sivilstand: Blant menn som lever uten partner eller ektefelle, er det nær 20 prosent som ikke har brukt primærhelsetjenester de siste tre årene, mens for mennene som har en partner eller ektefelle, er tallet mindre enn 8 prosent.

Forskerne forklarer: "Det er sannsynlig at noen av disse forskjellene skyldes forskjeller i underliggende helse og helsetjenestebehov. Eksempelvis kan vi forvente at personer som ikke er registrert med partner eller ektefelle, er yngre enn personer med, og helsetjenestebehovet deres vil da kunne være lavere".

Les også: Når bør du søke lege for et hjerteattakk?

Mulige årsaker

Hva er konsekvensene av at menn i langt større grad enn kvinner ikke oppsøker legen sin? Det har ikke studien konkludert noe om. Men forskerne understreker i nyhetsmeldingen fra FHI at det er et behov for å finne ut hva som er årsaken til disse forskjellene og hva som skal til for å redusere ulikhetene.   

Hva som er årsakene til disse ulikhetene mellom kjønnene, er heller ikke undersøkt i denne studien. 

Hvorfor det er store forskjeller, kan være mange og sammensatte. FHI beskriver mulige årsaker: "Det kan være barrierer i helsetjenesten, ulike behov som følge av forskjeller i underliggende helse, forskjeller i normer eller forskjeller i valg og preferanse". 

I rapporten viser forskerne til tidligere studier som viser at de mest
fremtredende barrierene for å søke hjelp blant menn, er:

• Ikke villige til å uttrykke følelser/bekymringer om helse.
• Forlegenhet, angst og frykt.
• Dårlig kommunikasjon med helsepersonell.
• Mindre bruk blant menn kan også skyldes forskjeller i helse hos menn og kvinner, kvinner lever lenger, men med dårligere helse.

Mannsutvalger er et offentlig utvalg som har fått i oppdrag å utrede gutter og menns likestillingsutfordringer gjennom livsløpet. I forbindelse med denne undersøkelsen slår utvalget fast at: "Tjenestene må bli bedre rustet til å fange opp tegn til uhelse når de er i kontakt med menn. Helsevesenet må innrette seg slik at det blir lettere for menn med tabubelagte helseproblemer å få hjelp".

Les også: Wasim Zahid: Dette er hemmeligheten bak et godt og langt liv