Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ny giv for bakteriedrepende virus

NHI.no

Reardon S. Phage therapy gets revitalized. Nature 2014; 510 : 15-16. 

Olsen I, Løkken P. Bakteriedrepende virus, stalinister og ”superbugs”. Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121: 3197-200. 

Matsuzaki S, Uchiyama J, Takemura-Uchiyama I, Daibata M.. The age of the phage. Nature 2014. 

Ettersom trusselbildet rundt antibiotikaresistens vokser frem, har interessen for bruk av bakteriofager i behandlingen av infeksjoner blitt aktuell igjen. Ifølge en artikkel om temaet i tidsskriftet Nature fra 2014

 angis bakteriofager som et av de fremste mulige tiltak i US National Institute of Allergy and Infectious Diseases plan om å bekjempe antibiotikaresistens.

Oppdagelsen av bakteriofager ble gjort av den engelske mikrobiologen Frederick W. Twort i 1915, og av den kanadiske biologen Felix d`Herelle i 1917, skriver professorene Ingar Olsen og Per Løkken i en artikkel om temaet som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2001

. Bakteriofager er en klasse virus som infiserer bakterier. Det finnes hundrevis av bakteriofagtyper, men fagene er meget selektive. Én type fag infiserer kun én bestemt bakterie. "Rovdyr" og "bytte" må derfor være nøye avstemt, skriver de. Ifølge Nature foretrekker leger ofte å bruke bredspektrede antibiotika til å behandle ukjente infeksjoner. Fager dreper bare én art eller bakteriestamme, men forskere innser nå at det er behov for mer presise metoder. Å finne bakteriofager mot et bakterielt mål er relativt enkelt, naturens forråd er nærmest uuttømmelig. Dersom en bakterie blir resistent mot en bakteriofag, kan forskere bare tilsette andre fager. En annen unik effekt for fager, er at fager kan reproduserer seg selv samtidig som de forbrukes. En enkelt fag kan produsere 40 000 kopier av seg selv i løpet av en time.

Meget selektive

Interessen for bruk av bakteriofag var stor blant forskere i hele verden, helt til antibiotika gjorde sitt inntog på 1940-tallet. Antibiotika beskyttet mot et bredere spekter med infeksjoner og ble derfor den foretrukne behandlingsmetoden i mange land. Men ikke alle hadde tilgang til de beste antibiotika-preparatene. I mange tiår hadde ikke pasienter bak jernteppet dette tilbudet, og i Sovjetunionen ble det satset tungt på behandling med bakteriofag. I Georgia ble Eliava-instituttet et ledende senter for terapeutisk fagforskning. Her ble det produsert sprayer, salver og tabletter med målrettede fager for sykehus i hele Sovjetunionen og for den røde armé. Fagene var en viktig del av sovjetisk medisin under den andre verdenskrig. I senere tid mistet instituttet halvparten av fagsamlingen på grunn av strømbrudd, som en følge av Georgias økonomiske nedtur.

Ettersom bakteriofagarter er veldig spesifikke, er det lite trolig at de vil endre bakteriefloraen til en pasient og forårsake bivirkninger som mage/tarmplager.

Sovjetunionen satset på bakteriofag

Potensielle ulemper som ofte angis, er oppkomst av fagresistente muterte bakteriestammer og uheldige reaksjoner fra vertens immunsystem mot bakteriofagen. Moderne teknikk skal gjøre det mulig å overkomme begge disse utfordringene. Ved å bruke en blanding av fager eller en avansert tilberedning av muterte bakteriofager, kan man unngå bakterieresistens. For å hindre en bakteriofag i å aktivere immunsystemet kan en medisinsk behandler bruke bakteriofager med egenskaper som minimerer denne risikoen eller bruke muterte bakteriofag som ikke gjenkjennes av immunsystemet, eller en kombinasjon av disse egenskapene.

En av ulempene som blir beskrevet av Olsen og Løkken, er at det kreves en presis bakteriell diagnose, ettersom fager er så kresne i valg av vert. Dette problemet kan omgås ved å bruke mange forskjellige fager i samme behandling. Ettersom fager oppfattes som fremmede proteiner, fjernes de raskt fra blodet. For at fagene aktivt skal øke i antall, er det nødvendig at konsentrasjonen av bakterier ikke er for lav. Det er ikke beskrevet alvorlige bivirkninger ved behandlingsmetoden.

Potensielle ulemper

Bakteriofager blir fortsatt brukt som behandlingsmetode i Russland, Georgia og Polen. Det har blant annet blitt brukt i behandling mot diarésykdom forårsaket av Escherichia coli, Shigella og Vibrio, og mot sårinfeksjoner forårsaket av stafylokokker og streptokokker. 

Flere velkontrollerte forsøk har vist at fager kan være effektive i behandlingen av antibiotikaresistente bakterieinfeksjoner hos mennesker, slik som sårinfeksjoner, magetarminfeksjoner, blodforgiftning, beinbetennelser (osteomyelitt), byller (empyem) og lungebetennelse. Dersom nyere kvalitetsstudier gir akseptable resultater, kan forebygging og behandling med fag bli et av det 21. århundres alternativer når bakterier er resistente mot antibiotika, skriver Olsen og Løkken. Det er også konklusjonen til forfatteren av Nature-artikkelen "The age of the phage"

 - Behandling med bakteriofager stammer fra en svunnen tid, økende bakterieresistens gjør denne metoden til en høyst aktuell behandlingmetode i tiden fremover. 

Behandling for framtiden?