- Sterilisering er et enkelt inngrep med liten risiko

Sissel Overn er urolog ved OvernKlinikken i Hokksund. Det er ikke hun som har operert "Gaute" eller "Thomas" som har opplevd ulike komplikasjoner i etterkant av sterilisering.

Les også:

• Å leve med langvarige smerter etter sterilisering
• Mistet testikkelen som følge av sterilisering
• Hva vet man om sterilisering av menn i Norge?

- Den eneste måten du som kirurg kan unngå komplikasjoner på, er å ikke sterilisere. Det er utrolig store anatomiske forskjeller på menn. Noen ganger leter og leter du etter sædstrengen, men så er det bare en streng på den ene siden. Det er riktignok sjelden, men det forekommer. Dersom pungen er stram og liten, er det ikke så lett å få tak i strengen. Og dersom den er vanskelig å få tak i, blir det gjerne mer smerte og ømhet etterpå, sier Overn.

Hun forteller om en pasient som var inne til sterilisering. På den ene siden gikk det greit. På den andre siden fant hun ikke strengen. Til slutt måtte hun gi opp og lukke såret. Siden forsøkte hun igjen, denne gangen fra lysken. Fortsatt fant hun den ikke.

- Til slutt ble han sendt til sykehus til operasjon. Der fant de ut at han ikke hadde sædleder på den siden.

- Det er ikke alltid så enkelt, sier Overn.

Tidligere studier har vist at én til seks prosent ¹² opplever livsvarig ømhet etter sterilisering. En metaanalyse fra 2020³ fant at total andel som plagdes med langvarige smerter etter inngrepet, var 15 prosent. 24 prosent opplevde langvarige smerter ved skalpellteknikk, og syv prosent ved ikke-skalpellteknikk. Fem prosent fikk post-steriliserings smertesyndrom.

- Det er en veldig interessant metaanalyse. Men det må bemerkes at studiene i analysen har svært forskjellig observasjonstid, helt ned i to uker. Da kan vi ikke snakke om kronisk smertesyndrom. De fine metodene de beskriver der du får lagt strengen under huden passer godt når pungen er relativt sid, og det er lett å finne sædlederen. Men noen ganger vil ikke en slik metode fungere, sier Overn.

Ingen spesifikk anbefalt metode

- Hva skjer ved en sterilisering?

- Målet er å kutte forbindelsen mellom testikler og prostata, altså sædlederen. Sædvæsken lages i prostata, og den kommer ut som før etter en sterilisering. Men da uten sædceller fordi passasjen til sædcellene kuttes, sier Overn.

- Finnes det en anbefalt metode for sterilisering av menn?

- Tydeligvis ikke. Jeg har sendt e-poster og spurt andre urologer i Norge hvordan de gjør inngrepet. Alle gjorde det forskjellig. Min metode ligner på det som blir kalt ikke-skalpellteknikk. Men det er ikke helt uten skalpell. Man må jo stikke hull på huden. Om det gjøres med skalpell eller med et annet spisst instrument tror jeg ikke gjør store forskjellen. Det er hvor mye vevsskade man gjør som teller. Jeg kutter begge sædlederne gjennom det samme hullet. Andre tar hull fra begge sider. Jeg tror det er mindre risiko for smerter jo mindre man gjør. Men jeg kan ikke skjønne at man kan gjøre inngrepet uten å bedøve innvendig, som noen av artiklene beskriver. Det var alle kollegaene jeg diskuterte dette med, enige i. Uten bedøvelse gjør det vondt, sier Overn.

Ved vanlig skalpellteknikk legges det et snitt på 2-3 centimeter i overkant av pungen på begge sider.

- Det er forskjellen på lite og stort vevstraume som er forskjellen på smerte, tror jeg. Man skulle tro at det var nok å kutte, men man må også lukke de to endene av den overklipte sædlederen og legge vev imellom, slik at de ikke får kontakt og gror sammen igjen, sier Overn.

Hull i huden gir alltid risiko for blødninger og infeksjoner.

- Jeg gir alltid beskjed til pasientene mine om at de må si ifra ved blødninger og smerte, sier Overn.

Hun påpeker at det er veldig varierende observasjonstid i metaanalysen som vi viser til. I en av studiene var det kun to uker. I en annen var det 37 år.

Mistet testikkel

Hos "Thomas" døde testikkelen på den ene siden, som en direkte konsekvens av steriliseringen. Testiklene har flere viktige funksjoner. I tillegg til å produsere og lagre sædceller, produseres hormonet testosteron der. 

- Hvordan kan en slik komplikasjon oppstå?

- Jeg har opplevd at testikkelen vred seg hos en pasient noen dager etter operasjonen slik at blodforsyningen ble avklemt. Da kan testikkelen dø. Jeg forstår ikke hvordan det har skjedd i det tilfellet du nevner. Det kan jo hende at blodforsyningen ble kuttet. Jeg ser alltid etter at det ikke ligger hinner, blodårer og tynne nervetråder langs sædlederen. Det har sikkert vært tilfeller der arterier er kuttet, og når testikkelen mister blodforsyningen, så dør testikkelen. Vi mener at sterilisering bør gjøres av spesialister som er kjent i pungen og vet hva de holder på med, sier Overn.

- Hva betyr det? Hvilke krav stilles til de som steriliserer i dag?

- Tidligere krevde det godkjenning fra myndighetene for å få lov til å sterilisere. Jeg vet ikke om det fortsatt er slik. Da jeg var ung, var det mange dyktige, generelle kirurger som blant annet steriliserte. I de fleste deler av medisinen har man blitt mer og mer spesialisert. Jeg tenker at sterilisering av menn er en oppgave for urologer, sier Overn.

Ikke gjort store studier

- Hva slags rutiner er det på oppfølging av menn som blir sterilisert i dag? Sender man ut spørreskjema i etterkant, eller samler informasjon på annen måte?

-Vi sier at pasienten må ta kontakt dersom det er noe. Dessuten må de levere sædprøve etter ti uker, og fortsatt bruke annen prevensjon frem til man har fått bekreftet at inngrepet var vellykket. Det er den eneste kontrollregelen alle har, sier Overn.

- Har man gjort studier i Norge der man har sett på andelen som får langvarige eller eventuelt kroniske smerter og plager etter sterilisering?

- Det er ikke gjort nyere, store studier på dette området. Det er vanlig å ha smerter og hevelse i noen dager. Hos noen kan det ta noen uker. Folk er forskjellige, men jeg tror de fleste er flinke til å si ifra. Det er et område av kroppen der mange er redd for at det skal være noe galt, sier Overn.

Helsedirektoratets brosjyre om sterilisering  er fra 2011. I begynnelsen av brosjyren står det at den er basert på en brosjyre fra 1990. Taksten på sterilisering - det er et inngrep man betaler for selv - er heller ikke økt på 20 år.

- Dermed er det få som gjør det for den offentlige taksten. Den dekker ikke engang utgiftene ved operasjonen, sier Overn.

Behov for å kartlegge bedre

Ifølge American Urological Association⁴ er langvarige smerter etter sterilisering noe det bør forskes mer på. Deriblant studier som skiller mellom ulike årsaker til slike smerter, studier som ser på hyppigheten av tilstanden, forekomst av smerter i ulike grader, hvor mange som opplever nedsatt livskvalitet på grunn av smertene, hvor stor andel av pasientene som oppsøker medisinsk hjelp på grunn av slike smerter, hvor mange som gjennomgår kirurgi for å lette smertene, og suksessrate ved den type inngrep.

- Jeg tror ikke det er gjort mange studier på dette. Bare de jeg har snakket med, gjør inngrepet på ulike måter og skal man gjøre studier må det være standardisert. I Norge tror jeg ikke vi har bra nok tallmateriale til å gjøre gode studier, men det er behov for å kartlegge dette bedre. Vi må alltid ettergå det vi gjør for å se om det er bra nok. Så vidt jeg vet er det ikke gjort noen studier på hvor mange som har langvarige smerter, sier Overn.

- Må ikke skremme folk

- Får man informasjon på forhånd om at det er en risiko for langvarige smerter ved sterilisering?

- Vi informerer om at det er en risiko for kroniske smerter, men at den er veldig liten. Informasjon er veldig vanskelig fordi den går ut til en så variert gruppe. Det er viktig med informasjon om risiko. Samtidig må vi ikke skremme folk. For det er en god, sikker og varig prevensjonsmetode sammenlignet med p-piller og hormonbehandling hos kvinner. Man må veie fordeler og ulemper mot hverandre. Jeg mener fortsatt at sterilisering er en enkel og gode metode for menn som har fått de barna de skal ha.

- Det aller sikreste måten å unngå barn og kirurgiske komplikasjoner på, er selvsagt å være seksuelt avholdende. Men det er det ikke så mange som ønsker, og kan vel by på en del andre problemer, sier Overn.

Post-steriliserings smertesyndrom

- Hva vet man om årsaken til smertene ved post-steriliserings smertesyndrom?

- Det er kanskje like vanskelig som all annen kronisk smerte. Noen ganger når vi knyter igjen en sædleder og pasienten sier "au", knyter vi opp igjen og fripreparerer en gang til for at det ikke skal ligge en nervetråd der, før vi knyter på nytt. Men hvorfor det oppstår kroniske smerter er ikke godt å si. Det er ille for de som har det, men vanskelig å peke på en årsak.

- Dersom man har fått post-steriliserings smertesyndrom med smerter som går ut over livskvalitet og hverdag - hva kan man da gjøre? Hvilke behandlingsmetoder finnes?

- Det er et vanskelig spørsmål som du sikkert vil få veldig forskjellige svar på. Fast behandling med smertestillende medisin resten av livet er en dårlig løsning. Det jeg foreslår - uten at jeg har noen faglig begrunnelse til det - er akupunktur. De som behandler med akupunktur, tenker helt annerledes enn oss leger. De er opptatt av å gjenopprette energiflyt i kroppen, og akupunktur er en sympatisk måte å behandle smerter på, sier Overn.