Svært mange 10-12-åringer bruker smertestillende ukentlig

Rapporten Ung i Oslo er gjennomført ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Den viser at hver fjerde gutt eller jente i 10–12-årsalderen har brukt smertestillende medikamenter i uken som var. Også data fra Ungdata junior (2022) - som gir en oversikt over hvordan barn i 5.–7. trinn over hele landet har det, viser det samme.

- Jeg ble overrasket over at så mange barn sier at de har brukt smertestillende medikamenter mot hodepine eller andre smerter den siste uken, sier Frøydis Enstad til NHI.no. Hun er en av forskerne bak rapporten.

- Barn i den aldergruppen er gjerne friske, så det er et høyt tall. Det er også noe høyere enn det ungdommer på ungdomsskole og videregående skole i gjennomsnitt rapporterer om. Det er også et høyere tall nå enn det var i 2021, sier hun.

Helseplager i unge år

I Ungdata junior, undersøkelsen som inkluderer barn fra hele landet, blir barna bedt om å fortelle om helseplager: I hvor stor grad de har helseplager, som hodepine, kvalme, vondt i magen, vondt i nakke eller skuldre.

Mange har hatt slike plager mange ganger den siste måneden, og en del rapporterer at de har slike plager daglig.

20 prosent har vondt i magen enten daglig eller mange ganger i løpet av den siste måneden, det samme gjelder hodepine og vondt i nakken og skuldre. 11 prosent opplever kvalme.

- Både fysiske og psykososiale forhold kan gi seg utrykk som smerter og plager. Hvis du gruer deg til å gå på skolen for eksempel, så kan det gi magevondt, sier Enstad. Men det betyr ikke at smertestillende tabletter er en god løsning.

Hun forteller at de nå undersøker om det er en sammenheng mellom bruk av smertestillende tabletter og psykososialt forhold, som det å bli utsatt for mobbing for eksempel. Disse resultatene er ennå ikke publisert.

- Med vi vet at blant eldre ungdommer henger bruken av smertestillende sammen med mye annet enn det medisinen er ment til. Vi lurer på om det også kan gjelde for de yngre barna, sier hun.

Får av foreldrene

- Hva tenker du om at så mange barn bruker så mye smertestillende?

- Jeg tenker at det viktig å vite hvorfor de bruker det, og om bruken er knyttet til noe mer enn det medikamentene er ment til. Det har jo få bivirkninger hvis det blir brukt på riktig måte, men langvarig bruk, feilbruk eller overforbruk kan gi alvorlige konsekvenser som er viktig å være klar over, sier Enstad.

Overdreven eller langsiktig bruk av smertestillende kan gi kronisk hodepine, men også alvorlige leverskader.

Enstad mener det er lite trolig at barn på 10 år kjøper medisinene selv, men får det av foreldrene sine.

- Det er viktig at foreldrene blir godt opplyste om bivirkningene ved reseptfrie legemidler og at de vet hva dette skal brukes til. Hvis barnet kommer med magesmerter fordi det gruer seg til skolen, er kanskje ikke paracet løsningen, sier hun.

Er terskelen lavere?

Enstad forteller at bruken av reseptfrie smertestillende medisiner øker i alle aldersgrupper.
Så en hypotese kan være at det har skjedd noe med terskelen for å ta smertestillende. Hvis foreldrenes terskel har gått ned, kan terskelen for å gi barna sine smertestillende medisiner også ha gått ned.

- Det er imidlertid uenighet om økningen i bruk skyldes at tilgjengeligheten på et tidspunkt økte, da det ble å få tak i på matbutikken. Så vi vet ikke om det er årsaken, sier hun.

Ungdata junior-undersøkelsen sier ingen ting om årsakene til bruk og kartlegger heller ikke holdninger til smertestillende. Men intervjuer med eldre ungdommer viser at paracet blir brukt mot mye: Som å dempe, angst, uro og engstelse.

Siv Skarstein, førsteamanuensis ved OsloMet, har forsket på ungdoms bruk av smertestillende reseptfrie medisiner. Hun sier at ungdom med angst og depresjon bruker smertestillende langt oftere enn andre. NHI.no har intervjuet Skarstein tidligere, i forbindelse med lanseringen av resultatene fra Ungdata 2021, som viste at 17 prosent brukte smertestillende på ukentlig basis. 

Les intervjuet med Siv Skarstein her

- Er det slik at medikamentene også virker reduserende på depresjonssymptomer? Eller er det en psykologisk effekt, at man tror man får det bedre - altså placeboeffekten, sa Skarstein til NHI.no den gangen.

- Så kan det jo være at Paracet har en effekt på kroppen og at man faktisk slapper mer av, eller at man tror det har en effekt. Men det er jo ikke det dette medikamentet er ment for. Det kan føre til overforbruk, sa hun.

Kjønnsforskjeller

Over 100.000 barn mellom 10 og 12 år har vært med i den nasjonale undersøkelsen. Svarene deres viser at det er små kjønnsforskjeller i bruken når barna går i 5. klasse. Så øker forskjellene frem mot 7. klasse, og jentene drar ifra.

- Jenter har jo endel menstruasjonssmerter, så noe av forklaringen kan ligge der. Men jentene rapporterer også om mer helseplager generelt enn guttene, forteller Enstad.

- Hvordan kan man få bruken av paracet og ibux ned?

- Hvis tablettene blir brukt slik de er ment, er det jo ikke noe mål i seg selv å redusere bruken. Men vi reagerer på at det er veldig mange som bruker det.

- Paracet har blitt en dagligvare vi har lett tilgjengelig. Det viktig at alle har den kunnskapen som trengs for at vi bruker legemidlene på riktig måte. Apotekene må også gjøre folk oppmerksomme på dette, sier Enstad.