Trening etter hjerteinfarkt

Det mener Morten Høydal, forsker ved NTNU. Og vær ikke redd for å puste tungt.

Fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt er viktig. Hjertet skal trenes opp igjen, og da kan det være nødvendig å presse kroppen.

- Vi vet det er viktig å komme i gang med fysisk aktivitet i etterkant av et infarkt. Meta-analyser viser at trening reduserer dødelighet med 20 prosent for pasienter med koronar hjertesjukdom, sier Morten Høydal, forsker ved K.G. Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU i Trondheim.

Han er også Nasjonalforeningen for folkehelsen sin ekspert på fysisk aktivetet og hjerte- og karsykdommer.

Livsviktig trening

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertet får tilført sine næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp.

Årlig registreres 10.000-15.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge.

Les også: Mosjon og hjertesykdom

Høydal mener trening er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

- I et studie gjennomført hos oss i Trondheim på pasienter med hjertesvikt etter infarkt, viste det seg at de som trente med høy intensitet på treningene (intervall 4 ganger 4 minutt) hadde en betydelig større forbedring i aerob kapasitet enn de som trente med moderat intensitet - som tilsvarte moderat gange, sier han.

Høydal forteller at pasientene som drev intervalltrening, fikk flere fordeler, blant annet en betydelig forbedring i hjertets pumpeevne. I tillegg fikk det forstørrede hjertet en mer normal størrelse etter intervalltreninga.

Les også: Tre av fire hjerteinfarkt kan forebygges

Moderat trening kan holde

Men han mener også at moderat trening kan være med på å redusere risikoen for hjerte-karsykdom.

- Med moderat trening mener jeg trening som involverer store muskelgrupper som gange, sykling og langrenn. Intensiteten på arbeidet gjennomføres slik at man blir andpusten, men kan snakke nesten normalt. Dette tilsvarer en intensitet som ligger på 60-70 prosent av maksimal oksygenopptak. For hjertepasienter, vil dette som regel medføre vanlig gange, sier Høydal.

Les også: Behandling av hjerteinfarkt

- Hva vil være den mest egnende treningen for å forebygge hjertesykdom?

- Det er selvfølgelig mye som gjenstår før vi kan si eksakt hva som er den beste treningen. Det viktigste er å være fysisk aktiv i det daglige. Men vi ser at aktivitet der de store muskelgruppene er i arbeid med høy intensitet, er det som gir best økning i aerob kapasitet, sier han, og forteller at denne treningen også er gunstig for å bedre hjertet sin funksjon og for å redusere risikofaktorer rundt hjerte og karsykdom.

4 ganger 4 intervaller med en intensitet på 85-95 prosent av maksimal hjertefrekvens har vist seg å være en god måte å trene på. Ved slik trening bør pausene være aktive og vare i tre minutt. (Intensiteten på pausene bør tilsvare 60 prosent av maksimal hjertefrekvens – som betyr at man skal kunne snakke normalt).

Se video om hvordan du gjennomfører 4 ganger 4 intervall her

Høydal presiserer at det er viktig at intensiteten på draga ikke blir så hard at muskulaturen stivner.

- Etter det siste draget skal man ha kapasitet til å gjennomføre enda et drag, sier han og forteller at god oppvarming er viktig før man starter på de intensive intervallene. Gjerne 10 minutter med moderat fysisk aktivitet.

- Det er viktig å finne lystbetonte aktiviter. Dermed blir det lettere å finne motivasjon til å gjennomføre treningene, sier han.

Les også: Sex etter hjerteinfarkt

Kjapt, men intensivt

Anbefalingen fra helsemyndighetene er 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, men Høydal mener at også kortere treningsøkter kan være tilstrekkelig.

- Vi anbefaler heller at man øker intensiteten på øktene og gjennomfører det som intervalltrening. 2-3 økter med høy intensitet i uka, er gunstig. Generell fysisk aktivitet hver dag er selvfølgelig bra, men det er trolig viktigere at man får til noen skikkelige økter i løpet av uka der man tillater seg å puste tungt, sier han.

- Det å presse kroppen er viktig for å øke kapasiteten. Det er spesielt hjertet som blir styrket ved å gjennomføre aktivitet med litt høyere intensitet. En annen grunn til at jeg heller anbefaler 2-3 økter i uka, er at det å få til 30 minutter hver dag kan være en stor utfordring for folk flest.

- Hva er det ved trening som gjør at det kan forebygge hjertesykdom?

- Lav aerob kapasitet en av de viktigste risikofaktorene for hjerte og karsykdom. Aerob kapasitet (maksimalt oksygenopptak) har avgjørende betydning for langtidsprognoser og risiko for kardiovaskulær død både hos menn og kvinner - både de som er friske og de med uttalt hjertesjukdom, sier Høydal.

Jo før, jo heller

Han forteller også at utholdenhetstrening er med på å redusere flere av de kjente risikofaktorene for hjerte og karsykdom, blant annet senkning av blodtrykk, reduksjon av kolesterol, fettsyrer i blodet og bedring av blodårefunksjon.

- - Når bør folk komme i gang med treningen etter et hjerteinfarkt?

- Så raskt som mulig. Mens man tidligere anbefalte infarktpasienter å bruke de første ukene etter et infarkt på å hvile, er det nå holdepunkter for å si at en stabil pasients trening bør komme i gang så tidlig som en uke etter infarktet. Dette er også gjeldende praksis ved oppstart av fysisk aktivitet ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I fasen etter et infarkt, er det viktig at pasienten lærer seg å tørre å trene. Det å bli kvitt frykten for å svette, er den viktigste terskelen å komme over.

- Vil det være forbundet med risiko å trene etter et infarkt?

- Risikoen ved å trene er forbundet med en liten økt risiko for hjerterelaterte hendelser. Denne noe økte risikoen er oppveid av en veldig mye større reduksjon i risiko for å bli utsatt for hjerterelaterte hendelser på sikt. Derfor er det gunstig å komme i bedre form. Men risikoaspektet ved høyintensitetstrening slik som intervalltrening, er stadig under debatt, forteller han.

Men Høydal presiserer at det etter hvert er mye som tyder på at intervalltrening er en svært god og trygg måte å trene på for pasienter etter infarkt.

Likevel: En belastningstest med EKG før treningen starter, anbefales for å vurdere risiko hos pasienter med hjerte- og karsykdommer, og en slik test gir dessuten det beste grunnlaget for å beregne riktig intensitetsnivå ut fra måling av maksimal hjertefrekvens.

Les også: Styrketrening ved hjertesykdom

Nytt forskningsprosjekt

Høydal og hans kolleger jobber for tiden med flere forskningsprosjekter om kronisk hjertesvikt. Et av de store prosjektene er et multisenterstudie som dekker hele Europa, der de i enda større målestokk enn tidligere ønsker å se på forbedringen som skjer ved intervalltrening, samt å avdekke sikkerheten ved å trene på denne måten. Dette studiet har fått navnet SMARTEX og har vært i gang i snart 2 år.

- Vi har også to pågående prosjekt der vi ønsker å få innblikk i de basale mekanismene til hva som karakteriserer et sviktende hjerte. For å studere disse mekanismene, har vi tatt ut hjertevev fra pasienter som er satt opp til koronar bypassoperasjon. Vi studerer så mekanismene til hjertecellene og hvordan disse er regulert på molekylært og cellulært nivå. Dermed håper vi å øke kunnskapen om hvorfor et hjerte svikter og om medikamentell behandling, avslutter han.