Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Varselstegn ved fysisk aktivitet

Styrketrening

Styrketrening for eldre

Anbefaler styrketrening for bedre hjertehelse

Styrketrening - bra for hjertet

Trening - hvordan komme i gang

Metabolsk syndrom

Høyt kolesterol (hyperlipidemi)

Vil du vite mer

Styrketrening ved hjertesykdom

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

Williams MA, Haskell WL, Ades PA, Amsterdam EA, Bittner V, Franklin BA, Gulanick M, Laing ST, Stewart KJ. Resistance exercise in individuals with and without cardiovascular disease. Circulation 2007; 116: 572-84. 

Redusert muskelmasse og mindre fysisk aktivitet bidrar til å øke risikoen for overvekt, insulinresistens, type 2-diabetes, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Hvor stor muskelmasse du har, avgjør hvor høy hvileforbrenning du får. Økt muskelmasse kan dermed redusere flere av risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Studier viser også at økt muskelstyrke forebygger død av alle årsaker og forekomst av 

 - uavhengig av hvor god kondisjon du har. Men kunnskapen som viser at styrketrening reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, er likevel tvetydig

I følge anbefalingen påvirker ikke styrketrening hjertets evne til å pumpe blod. I følge to oversiktsstudier (

) gir styrketrening en reduksjonen i blodtrykk på ca. to til fire prosent. Selv om denne reduksjonen kan virke beskjeden, så kan en slik reduksjon gi fem til ni prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom, åtte til fjorten prosent mindre sjanse for å dø av hjerneslag, og fire prosent mindre sjanse for å dø uansett årsak.

Selv om styrketrening ikke fører til noen stor kondisjonsmessig belastning, har noen studier vist at det gir moderat økning i maksimalt oksygenopptak og lavere puls og blodtrykk.

Personer med hjertefeil har vanligvis blitt anbefalt å unngå styrketrening. Det er fordi man har vært bekymret for at dette skulle føre til en ytterligere svekkelse av venstre hjertekammer, og potensielle negative hendelser knyttet til dette. Nå kan det se ut som om styrketrening trygt kan brukes som en del av et rehabiliteringsprogram for personer med hjertesykdom, selv om det fortsatt behøves mer forskning omkring dette.

Reduserer blodtrykket

I studier som har tatt for seg friske voksne og hjertesyke med liten risiko, er det ikke funnet noen negative effekter av styrketrening. Denne treningsformen ser også ut til å være trygg for pasienter med høyt blodtrykk som er velregulerte med behandling.

Ved å innføre styrketrening som en del av rehabiliteringen for hjerte- og karsyke viser studier at det fører til økt muskelstyrke og utholdenhet. Pasienter med hjerte- og karsykdom forbedrer styrken med 24-90 prosent og utholdenhet ved gange med 15 prosent. Økningen i styrke er god enten du trener med høy eller moderat intensitet. Styrketrening er spesielt gunstig for dem som hemmes fysisk av sin sykdom. Både for kvinner og menn med gjennomgått hjerte- og karsykdom, men uten aktuelle plager som angina og hjertesvikt, er styrketrening og testing av form trygt når du deltar i et rehabiliteringsprogram med profesjonelle instruktører.

Spesielt gunstig for de med funksjonshemninger

Dersom du ikke har trent styrke med moderat intensitet før, bør du ikke begynne med energisk styrketrening, eller styrketrening med høy intensitet - uavhengig av hvor gammel du er, hvordan helsetilstanden din er, eller hvor god form du ellers er i.

Får du ubehag i brystet eller blir (uvanlig) kortpustet mens du trener styrke, bør du avslutte treningsøkten og søke medisinsk råd.

Dersom du har begrensninger knyttet til bevegeapparatet, fremskreden leddgikt, alvorlig benskjørhet og nevropati, eller nevrologiske følgetilstander på grunn av tidligere hjerneslag, har du økt risiko for fysiske komplikasjoner av styrketrening. Men du kan likevel ha betydelig utbytte av styrketrening, og du bør ikke automatisk ekskluderes fra slike aktiviteter.

Har du nylig hatt hjerteinfarkt og/eller gjennomgått hjerteoperasjon for trange koronararterier eller andre former for åpen hjertekirurgi, bør du helst trene styrke i overvåkede hjerterehabiliteringsprogram.

For hjertesyke, eldre, skrøpelige og utrente anbefales det fortrinnsvis å bruke treningsapparat fremfor frivekter. Be om råd fra en treningsinstruktør eller fysioterapeut slik at du lærer å utføre øvelsene korrekt, får justert apparatene slik at de blir riktig innstilt for deg, får angitt hvilke øvelser du bør gjøre, samt at du får den oppfølgingen du har behov for.

For friske personer blir det vanligvis anbefalt å trene tre til fire sett ved hver styrkeøvelse, og la hvert sett bestå av åtte til tolv repetisjoner. Personer med hjerte- og karsykdom bør ha litt lavere motstand enn dette, og heller ta flere repetisjoner. Dette for å redusere sannsynligheten for å holde pusten og presse seg.

Ved alle typer styrketrening bør deltagerne holde et fast, men ikke for stramt grep om vektene for å forebygge overdrevet blodtrykk.

Du bør absolutt ikke trene styrke dersom du har 

. Styrketrening med høy intensitet bør heller ikke drives dersom du har med visse øyesykdommer (

Råd om styrketrening ved hjertesykdom

Råd om styrketrening ved hjertesykdom

Vil du vite mer