Vi lever lenger - men hvor friske er vi?

Både for kvinner og menn har dødeligheten falt betydelig og forventet levealder økt siden 1990.

Selv om vi lever stadig lenger, er det et betimelig spørsmål om de ekstra leveårene er friske eller består av uhelse. 

Et prosjekt som drives av Institute of Health Metrics and Evaluation ved Universitetet i Washington i USA har undersøkt dette i et internasjonalt sykdomhelsebyrdeprosjekt. Norge og FHI har også vært en del av prosjektet.

Et sentralt spørsmål er: Hvor mange friske leveår man kan forvente å ha i løpet av et liv?

Funnene ble publisert i tidsskiftet The Lancet¹ i mai.  

Les også: Eldre som trener lever lenger

Flere friske år

Tallene viser at forventet levealder for norske kvinner i 1990 var på 80,1 år. I 2021, var dette tallet økt til 84,5 år.

For menn ser det slik ut: 73,7 år i 1990, og 81,3 år i 2021.

Men hva med de friske leveårene? 

Det viser seg at norske kvinner kan forvente å ha 71,1 friske leveår i 2021. I 1990, var dette tallet 67,9 år. 

Norske menn kunne i 2021 forvente 70,9 leveår med god helse, mot 64,6 i 1990.

– Tallene fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet viser en svært positiv utvikling i forventet levealder og forventet leveår med god helse både for menn og kvinner siden 1990. Økningen har vært sterkere for menn enn for kvinner noe som har bidratt til reduserte kjønnsforskjeller over tid, sier Ann Kristin Skrindo Knudsen som er direktør for Senter for sykdomsbyrde ved FHI i en nyhetsmelding².  

Les også: Mange av dagens 90-åringer lever godt

Mer psykiske plager

Men selv om vi lever lenger og får flere år med god helse, er det også mange tapte friske leveår i befolkningen. Hva som er årsaken til sykdom har også endret seg over tid. 

I 2021 var iskemisk hjertesykdom, korsryggsmerter og fall de største bidragsyterne til sykdomsbyrde i Norge - rangert etter størrelse. 

Ti år tidligere, i 2011,  var det iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og korsryggsmerter som var de fremste årsakene. 

Psykiske lidelser har det også blitt mer av på disse ti årene, selv om man justerer for endringer i befolkningsstørrelse og aldring. "Det totale antall tapte friske leveår som skyldes angstlidelser økt med over 11 prosent siden 2011, det samme er tilfelle for depressive lidelser", heter det i nyhetsmeldingen fra FHI.

Les også: 60-årene ikke en del av alderdommen