Barotraumer ved dykking og flyging

Hva er et barotraume?

Barotraumer ved dykking og flyging er skader i kroppens luftfylte hulrom som oppstår på grunn av trykkendringer i omgivelsene. Slike opplever vi oftest ved flyging og dykking.

Når omgivelsestrykket endres, vil man få smerter fra kroppens luftfylte hulrom hvis ikke trykket kan utlignes, dvs. at trykket inne i hulrommet og utenfor kroppen er det samme. Smerter i ører og bihuler er vanligst. Barotraumer av lunger er en svært sjelden, men potensielt alvorlig tilstand.

Vanntrykket ved havoverflaten er 1 atmosfære og økes med 1 atmosfære for hver 10. meters vanndybde. Ved flyging reduseres lufttrykket, det er ca 0,8 atmosfærer i vanlige passasjerfly så lenge det har trykkabin.

Det vanligste er smerter fra ører og bihuler når omgivelsestrykket øker – altså når flyet lander eller at man svømmer ned. Trykket man kan kjenne i ører og bihuler når flyet lander tilsvarer det man kan oppleve ved dykking til drøyt to meters vanndybde.

Forekomst

Barotraumer i nese og ører er vanligst når omgivelsestrykket økes, slik som når flyet lander eller man dykker. For å unngå smerter er det viktig å utligne - les mer om det under "behandling". Ved flyging merker man smertene ifm. økning av kabintrykket ved landing. Man kan også få plager ved reduksjon av omgivelsestrykket, slik som når flyet letter eller dykkeren svømmer opp mot overflaten, men dette er mindre vanlig enn ved trykkøkning. Det er mindre vanlig at for rask reduksjon av omgivelsestrykket gir plager, men det er også trykkendringer denne veien som oftest gir de mest alvorlige skadene.

Når omgivelsestrykket reduseres så vil lungene utvide seg hvis man ikke puster ut eller hvis et lungeavsnitt er avsnørt pga. sykdom. Lungesyke pasienter risikerer sammenfall av deler av lungen (pneumothorax) ved flyging, men heldigvis er dette svært uvanlig.

Overstrekkingsskader av lunger er en fryktet komplikasjon hos dykkere, og en ukontrollert oppstigning til overflaten er nesten alltid årsaken. I slike tilfeller kan lungevevet skades og deler av lungene kollapse. Det mest alvorlige er likevel at luft kan presses inn i blodårene og små luftbobler blokkere blodårer i hjernen. Ved dykking skjer slike skader bare hos dykkere som har med seg medbragt pustegass (apparatdykkere).

Både ved dykking og flyging kan man få smerter i tenner hvis det er luftfylte hulrom i inne i dem. Defekte eller midlertidige fyllinger er ofte årsaken om slike problemer oppstår. Dykkere som dykker med tørrdrakt kan få hudblødninger hvis ikke drakten etterfylles med tilstrekkelig luft når man svømmer ned.

Symptomer og tegn

Symptomene avhenger av hvilket organ som er påvirket. Det typiske er at symptomene debuterer når trykket endres (enten det øker eller reduseres). Symptomer som oppstår etter lang tids stabilt trykk (f.eks. i stabil flyhøyde, i dykkets bunnfase eller lenge etter avsluttet dykk) skyldes vanligvis ikke barotraumer.

De oftest forekommende symptomene er smerter i ører og fra bihulene.

Barotraumer kan gi en rekke ulike symptomer avhengig av hvor i kroppen det oppstår problem med å utligne trykket mot omgivelsene. Barotraumer i lungene kan føre til brystsmerter, men ved alvorlige barotraumer er det vanligvis symptomer fra hjernen som dominerer. Slike symptomer oppstår fordi gassbobler blokkerer hjernens blodårer, og områdene i hjernen med blokkert blodforsyning vil utvikle sviktende funksjon. Hodepine, tretthet, nummenhet og kraftsvekkelse i ben og armer er vanlig ved hjernepåvirkning. Noen opplever svimmelhet og balanseforstyrrelser.

De fleste barotraumene gir altså milde og forbigående plager, og følges opp av fastlege eller legevakt om nødvendig. Om du merker nevrologiske symptomer etter dykk slik som hodepine, tretthet, svimmelhet, nummenhetsfølelse eller kraftsvekkelser så er det viktig at du kommer hurtig til behandling. Ring 113 i slike tilfeller og varsle om «Dykkerulykke». AMK sentralen vil sette deg i forbindelse med dykkerlege.

Diagnostikk

Diagnostikk er sjelden nødvendig for barotraumer i bihuler og ører. Ved mistanke om barotraume i lungene bør det tas bildeundersøkelser (CT eller røntgen). Ved symptomer som kan stamme fra hjernen vil en grundig undersøkelse av hjernens funksjon (nevrologisk undersøkelse) være viktig.

Behandling

Skal man drive med dykking må man lære seg metoder for å kunne utligne trykkforskjellene i øret. Små kjevebevegelser kan være nok, svelging eller at man strekker i halsvevet. En annen vanlig måte å gjøre dette på er ved å forsiktig fylle munnhulen med luft fra lungene samtidig som man har munnen lukket og klemmer for nesen - man kjenner når trykket er utlignet. De samme teknikkene gjelder for øresting i forbindelse med letting og landing med fly. Les også vår pasientinformasjon med råd til de som har barn som plages med dette (lenke i bunnen av dette dokumentet). 

For øre- og bihulebarotraumer er behandling sjelden nødvendig, men behandling for å dempe symptomene kan være aktuelt (milde smertestillende og slimhinneavsvellende nesespray). Er man påfallende ofte plaget av trykkendringer i ører, bihuler eller tenner kan det henvises til ØNH-lege eller tannlege.

Ved barotraumer i lunger vil behandlingen avhenge av hvor mye gass som har kommet i brysthulen. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å puste oksygen på maske, ved større sammenfall av lungene kan det bli behov for kirurgi. Det er sjelden at lungeskaden er kritisk, men ved mistanke om skade på nervesystemet vil det være viktig med behandling i trykkammer så raskt som mulig. Behandling i trykkammer vil komprimere boblene i blodårene og gjøre at skadene i nervesystemet redusers. Slik behandling kan gis ved sykehusene i Tromsø, Bergen og Oslo.

Ved alvorlige barotraumer skal pasienten gis livreddende førstehjelp, puste oksygen og transporteres til nærmeste trykkammer for behandling.

Forløp og prognose

Barotraumer av hud, i bihuler og ører vil i de aller fleste tilfeller gå tilbake av seg selv i løpet av få dager uten behandling.

Ved alvorlige barotraumer vil hurtig behandling i trykkammer medføre at man sjelden utvikler mén, selv når lungeskaden har presset gassbobler i blodet. Om behandlingen forsinkes eller om hjerneskaden er stor så kan man få senskader som ved hjerneslag.

Dykkere som opplever gjentatte problemer med barotraumer bør kontakte leger med erfaring i dykkemedisinske problemstillinger.