Krisehjelp, psykisk: Å komme over krisen

Mange blir sinte når de får høre at det er viktig å "komme over det". Hvordan kan man noen gang komme over en forferdelig ulykke, eller det å miste noen man er glad i? Mange får skyldfølelse av tanken på å ikke skulle sørge lenger. "Det minste jeg kan gjøre er å sørge", tenker noen.

Til dette må det innrømmes at det finnes mange kriser som noen aldri kommer over, og det behøver heller ikke å være poenget. Å bearbeide er ikke det samme som å glemme. Poenget er imidlertid at livet uansett går videre, og man får det bedre i hverdagen hvis man har klart å arbeide seg skikkelig gjennom det som har skjedd.

Nøkkelen til å komme til en slik forsoning er å snakke om det som har skjedd. Hvis man tier om krisen, kan man risikere å aldri bli ferdig med å sørge. Det anbefales derfor å benytte seg av tilbud om samtale med fagfolk, eller med andre personer, etter en krise, selv om man ikke tror man trenger det. De fleste har god nytte av slike samtaler.

På et tidspunkt må jevnlige avtalte samtaler ta slutt, hvis ikke bidrar de bare til å opprettholde eller til og med forsterke krisereaksjonene. Det gjelder derfor å finne en balanse mellom det å bearbeide hendelsen, og det å gjøre den til en urimelig stor del av sitt videre liv.