Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vil du vite mer

Paracetamolforgiftning

Forgiftninger

Akuttmedisin

NHI.no

er en medisin som senker feber og lindrer milde til moderate smerter. Det er et håndkjøpspreparat som du får kjøpt uten resept i små pakninger på apotek eller i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Større forpakninger krever resept fra lege.

Paracetamol finnes som tabletter, brusetabletter, smeltetabletter, mikstur, stikkpiller og den finnes i kombinasjon med andre medisiner som kodein og acetylsalisylsyre. De ulike tablettypene finnes i ulike styrker som 250 mg, 500 mg og 1 g (1000 mg).

Paracetamol kan brukes i korttidsbehandling av feber, f.eks. ved forkjølelse og influensa, milde til moderate smerter, som f.eks. hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, muskel- og leddsmerter. Under legekontroll brukes paracetamol forebyggende mot komplikasjoner ved høy feber, langvarige hodesmerter og muskel- og leddplager. Paracetamol er det klart foretrukne valget av smertestillende midler dersom man kan dosere dette 1 gram x 3 og dermed kan gi pasienten god smertelindring fremfor å introdusere medikamenter med flere bivirkninger som 

. Helsemyndighetene ønsker at paracetamol skal være førstevalg ved smerter.

Anbefalt maksimaldose med paracetamol per døgn er 3 gram (var tidligere 4 gram).

Paracetamol er et trygt legemiddel når det brukes riktig, og selv om alvorlige leverskader kan forekomme, er det god avstand fra den angitte maksimaldosen til det oppstår tegn på forgiftning.

Hva er paracetamol?

Inntak av mer enn 10 g paracetamol som en engangsdose til en person over 12 år gir risiko for alvorlig leverskade. Hos barn angis at doser høyere enn 75-100 mg/kg kan gi forgiftning og leverskade.

Giftigheten av paracetamol kan lett undervurderes fordi ren paracetamolforgiftning gir få eller ingen symptomer eller tegn de første 10-20 timene etter inntak. Ved overdose får en opphopning av giftstoffer som ødelegger levercellene. Leverpåvirkning debuterer oftest innen 1,5 døgn og blodprøver av leverfunksjonen viser at leveren skades i økende omfang. Slike blodprøver er ASAT, ALAT, INR og bilirubin. Det er risiko for at det oppstår full leversvikt. Maksimal leverpåvirkning ses som regel etter 3-4 døgn.

Ved mistanke om paracetamolforgiftning vil pasienten bli innlagt i sykehus.

Hva er paracetamolforgiftning?

Giftinformasjonen i Norge opererer med disse grenseverdiene for giftige virkninger:

Ved inntak over 24-48 timer: 159 mg/kg per døgn

Ved inntak over mer enn 48 timer: 100 mg/kg per døgn

Ved inntak over 0-24 timer: 150 mg/kg eller mer, men doser på totalt 12 gram regnes alltid som giftige

Ved inntak over 24-48 timer: 130 mg/kg eller mer per døgn, men en dose på 10 gram per døgn regnes alltid som mulig giftig

Ved inntak over 48 timer: 100 mg/kg eller mer per døgn, men doser på 7,5 gram per døgn regnes alltid som mulig giftig

Hva er giftige doser med paracetamol?

Personer som tar paracetamol i overdose, kjenner ofte få tidlige symptomer på forgiftning. Leverskaden starter oftest innen 1,5 døgn og kan kjennes som økende smerter øverst i magen på høyre side og kvalme.

Tidlig i forløpet observeres små stigninger i leverprøvene, men opptil halvparten av pasientene får ingen form for leverskade. Pålitelige svar på leverprøvene kommer først etter 4 timer.

I de få tilfellene der pasienten har tatt en stor overdose og ikke søker umiddelbar hjelp, vil det i løpet av 3-4 døgn kunne oppstå fullstendig svikt i leveren, noe som fører til blødningsforstyrrelser, lavt blodsukker og nedsatt bevissthet eller koma. Noen dør etter 3 til 5 dager.

Hvis pasienten overlever, vil leverprøvene normaliseres i løpet av 5 til 7 dager, men det kan ta lengre tid ved alvorlige forgiftninger.

Hvilke symptomer kan en paracetamolforgiftning gi?

Målet med behandlingen er å redusere eller eliminere den leverskadelige virkningen så langt det er mulig og derved hindre leversvikt og død.

Det finnes en effektiv motgift mot forgiftning med paracetamol - acetylcystein eller Mucomyst

. For at denne motgiften skal virke, må den gis tidlig etter at overdosen er inntatt. Og siden mange har få symptomer det første døgnet, er det en risiko for at motgiften blir gitt for sent. Vi vet at dersom acetylcystein blir gitt innen 10 timer etter inntak av overdosen med paracetamol, så gir det fullstendig beskyttelse mot leverskade. Hvis derimot acetylcystein blir gitt senere enn 15 timer etter inntaket av overdosen, så er effekten mer tvilsom, men midlet anbefales likevel fordi tidspunktet kan være usikkert, og preparatet kan ha effekt også ved leversvikt.

Dersom helsepersonell kommer til tidlig etter inntak av en overdose, vil man forsøke å få opp tablettrester hvis det har gått mindre enn 2 timer ved å få pasienten til å kaste opp. På sykehuset kan det bli aktuelt å føre en slange ned i magesekken for å suge opp tablettrester. Medisinsk kull blir også gitt dersom det er gått kortere tid enn 4 timer.

På sykehuset blir pasienten overvåket nøye de første døgnene etter overdosen, særlig hvis man har kommet til sent med behandling med acetylcystein.

I noen tilfeller har pasienten brukt paracetamol i høye doser over lang tid. Da er det avgjørende å måle mengden paracetamol i blodet, samt kontrollere lever- og nyrefunksjonen. Dersom noen av verdiene er unormale, vil sykehuslegen vurdere om det skal gis acetylcystein.

Kvalme og brekninger, samt hudreaksjoner i form av rødme, kløe og elveblest er hyppig rapportert ved behandling med acetylcystein.

I noen få tilfeller er eneste mulighet for å redde livet til pasienten at det blir utført levertransplantasjon.

Hvordan behandles paracetamolforgiftning?

Størrelsen på den inntatte dosen og hvor raskt pasienten kommer under behandling, er avgjørende for prognosen. Inntak på mer enn 10 gram gir risiko for alvorlig leverskade.

Personer som har misbrukt alkohol, som bruker enzym-induserende medikamenter, med spiseforstyrrelser eller som har hatt flere paracetamol-forgiftninger, har økt risiko for leverskader.

Acetylcystein motvirker forgiftningen fullstendig dersom denne motgiften blir gitt innen 8 til 10 timer etter paracetamol-inntak, og midlet bedrer prognosen dersom det blir gitt etter 8 til 10 timer (8-24 timer).

Dersom pasienten overlever den akutte fasen, er varige skader sjeldne.

Hva er prognosen ved paracetamolforgiftning?

Aakvik R, Jacobsen D. Paracetamolforgiftning - forekomst og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1731-3. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/paracetamol-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning-kort-oversikt

Giftinformasjonen. Paracetamol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Revidert 2021. 

Lavonas EJ, Reynolds KM, Dart RC. Therapeutic acetaminophen is not associated with liver injury in children: A systematic review. Pediatrics 2010; 126: e1430-44. 

Bøe GH, Haga C, Andrew E, Berg KJ. Paracetamolforgiftninger i Norge 1990-2001. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1624-8. 

--&gt; https://www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/fakta-om-paracetamol/

Folkehelseinstituttet. Fakta om paracetamol. Sist oppdatert 18.02.2016. 

--&gt; https://www.fhi.no/nyheter/2017/roper-varsko-om-paracetamolforgiftning-bant-unge-jenter/

Folkehelseinstituttet. Forgiftninger med paracetamol øker blant unge jenter. Nyheter. 2017. 

Hawkins LC, Edwards JN, Dargan PI. Impact of restricting paracetamol pack sizes on paracetamol poisoning in the United Kingdom: a review of the literature. Drug Saf. 2007;30:465-479. 

Craig DGN, Bates CM, Davidson JS, et al. Staggered overdose pattern and delay to hospital presentation are associated. Br J Clin Pharmacol. Published online November 22, 2011. 

Dart RC, Erdman AR, Olson KR, Christianson G, Manoguerra AS, Chyka PA, et al. Acetaminophen poisoning: an evidence-based consensus guideline for out-of-hospital management. Clinical Toxicology: The Official Journal of the American Academy of Clinical Toxicology & European Association of Poisons Centres & Clinical Toxicologists 2006; 44: 1-18. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003328.pub3

Chiew AL, Gluud C, Brok J, Buckley NA. Interventions for paracetamol (acetaminophen) overdose. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 2. Art. No.: CD003328. DOI: 10.1002/14651858.CD003328.pub3 

Bateman DN, Dear JW, Thanacoody HK, et al. Reduction of adverse effects from intravenous acetylcysteine treatment for paracetamol poisoning: a randomised controlled trial. Lancet 2013 Nov 27. DOI: 10.1016/S0140-6736(13)62062-0. 

Wilkes JM, Clark LE, Herrera JL. Acetaminophen overdose in pregnancy. Southern Medical Journal 2005; 98: 1118-22. 