Elektrisk brannskade
Brannskader fra elektriske støt kan være alvorlige, særlig hvis det er en høyvoltsskade. Tilkall medisinsk hjelp. Fjern den skadete fra den elektriske kilden helst etter at strømmen er avslått, eventuelt bruk ikke-strømførende hjelpemiddel - unngå å få støt selv.

Sist oppdatert:
6. mars 2026
Hva er det?
En elektrisk brannskade kan synes liten, men skaden kan strekke seg dypt ned i vevet under huden. Hvis strømmengden som har passert gjennom kroppen, var stor, kan det medføre alvorlige innvendige forbrenninger og forstyrrelser av hjerterytmen eller hjertestans. Noen ganger kan strømstøtet føre til at du kastes vekk eller faller, noe som kan forårsake beinbrudd eller andre skader.
Kontakt med høyvolts-elektrisitet er vanligvis dødelig.
Førstehjelp
- Ring 113 eller tilkall akutt medisinsk hjelp
- Mens du venter på medisinsk hjelp, følg disse rådene:
- Se først. Ikke rør
- Vedkommende kan fortsatt være i kontakt med den elektriske kilden. Om du tar på vedkommende, kan du få strømstøt også
- Slå av den elektriske kilden om det er mulig
- Hvis du ikke kan slå av strømmen
- Må du fjerne kilden fra den tilskadekomne ved å bruke et ikke-ledende objekt, f.eks. papp, plastikk eller et trestykke. Ikke bruk noe metallisk!
- Du bør samtidig stå på et tørt, isolerende materiale som en plastmatte, en sammenrullet avis, en bok
- Hvis du fortsatt ikke kan skille den skadete fra den elektriske kilden, prøv om du kan få et rep rundt anklene til vedkommende og trekk han/henne vekk fra kilden
- IKKE PRØV Å BEFRI EN PERSON FRA EN HØYSPENTLEDNING
- Sjansen er stor for at du selv får et livsfarlig elektrisk støt.
- Må utføres av spesialpersonell, og strømmen må slås av.
- Så snart den tilskadekomne er fri fra elektrisitetskilden, forsikre deg om at han eller hun puster
- Hvis vedkommende ikke puster, eller du mistenker at luftveiene er blokkerte, start med hjerte-lunge-redning (barn/voksen)
- Det elektriske sjokket kan gi hjertestans. Det vil si bevisstløshet og fravær av pust og puls. Start i såfall gjenopplivning med hjerte-lunge redning. Forsett helt til pasienten puster eller til hjelp kommer
- Kjøl ned brannskaden
- Avkjøl forbrent område med rennende lunkent vann i 20 minutter (ikke for kaldt vann)
- Fjern forsiktig klær som er på/ved brannskaden med mindre de sitter fast i huden
- Hold den skadede varm med tepper eller liknende
- Dekk brannskaden
- Hvis personen puster, kan du dekke brannskadde områder med en steril bandasje eller et rent tøystykke (unngå ting som kleber til huden eller loer)
- Eventuelt kan du dekke brannskaden med kjøkkenfilm (selvklebende plast) eller en ren plastikkpose hvis det er en forbrent fot eller hånd/arm, men ikke surr plasten rundt armen/foten
Høyvoltselektrisitet
Dette er den typen elektrisitet som finnes i kraftlinjer for overføring av store strømmengder. Enhver som overlever kontakt med en slik kraftlinje, vil ha alvorlige brannskader.
Ring 113 eller tilkall akutt medisinsk hjelp!
Be om hjelp fra noen som kan slå av strømmen. Ikke berør eller la noen andre komme i kontakt med den skadete før du er sikker på at strømmen er slått av og isolert. Enhver bør stå minst 20 meter unna, siden høyvoltsstrøm kan "hoppe" en slik distanse. Vurder den skadete når det er trygt å gjøre. Vær klar til å begynne med gjenoppliving om nødvendig.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Brannskade mindre . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Metodebok i brannskadebehandling. Mindre brannskader. Brannskadeavdelingen, Haukeland Sykehus. Bergen; feb 2020. Siden besøkt 09.11.2020 brannskade.prosedyrer.no
- Lanham JS, Nelson NK, Hendren B, Jordan TS. Outpatient Burn Care: Prevention and Treatment. Am Fam Physician. 2020;101(8):463-470. www.aafp.org
- Ohm E, Madsen C, Alver K. Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder. Folkehelseinstituttet. Oslo; 2019. ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8092-911-1 www.fhi.no
- Onarheim H, Brekke RL, Guttormsen AB. Brannskadede innlagt i norske sykehus – en populasjonsbasert studie. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1799-802. pmid:27883102 PubMed
- Brudvik C, Hoem EL, Luggenes B, Vindenes. Brannskader hos barn i Bergen. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 20-3. pmid:21233882 PubMed
- Gnaneswaran N, Perera E, Perera M, et al. Cutaneous chemical burns: assessment and early management. Aust Fam Physician. 2015;44(3):135-139. PMID: 25770579 PubMed
- U.S. Department of Health and Human Services. Burn triage and treatment: thermal injuries. Accessed February 10, 2011.
- Palmieri T et al. ISBI Practice Guidelines for Burn Care, Part 2. Burns 2018; 44: 1617-1706. pmid:30343831 PubMed
- Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten, nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. sept. 2022, lest 29.03.2023).
- Harish V, Tiwari N, Fisher OM et al. First aid improves clinical outcomes in burn injuries: Evidence from a cohort study of 4918 patients. Burns 2019; 45: 433-9. pmid:30337155 PubMed
- Griffin BR, Frear CC, Babl F et al. Cool Running Water First Aid Decreases Skin Grafting Requirements in Pediatric Burns: A Cohort Study of Two Thousand Four Hundred Ninety-five Children. Ann Emerg Med 2019. epub S0196-0644(19)30538-4. pmid:31474480 PubMed
- European Burns Association. European Practice Guidelines for Burn Care. Version 4. Barcelona; 2017. www.euroburn.org
- Harish V, Tiwari N, Fisher OM, et al. First aid improves clinical outcomes in burn injuries: evidence from a cohort study of 4918 patients. Burns. 2019;45(2):433-439. PubMed
- Varley A, Sarginson J, Young A. Evidence-based first aid advice for paediatric burns in the United Kingdom. Burns 2016; 42: 571-7. pmid:26655279 PubMed
- Wilson G, French G. Plasticized polyvinylchloride as a temporary dressing for burns. BMJ 1987; 294: 556-7. British Medical Journal
- Ro HS, Shin JY, Sabbagh MD, et al. Effectiveness of aspiration or deroofing for blister management in patients with burns: a prospective randomized controlled trial. Medicine (Baltimore). 2018;97(17):e0563. PMID: 29703044 PubMed
- Cleland H. Thermal burns--assessment and acute management in the general practice setting. Aust Fam Phys 2012; 41: 372-5. pmid:22675675 PubMed
- Norman G, Christie J, Liu Z, Westby MJ, Jefferies JM, Hudson T, Edwards J, Mohapatra DP, Hassan IA, Dumville JC. Antiseptics for burns. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 7. Art. No.: CD011821. DOI: 10.1002/14651858.CD011821.pub2. DOI
- Jull AB, Cullum N, Dumville JC, Westby MJ, Deshpande S, Walker N. Honey as a topical treatment for wounds. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD005083. DOI: 10.1002/14651858.CD005083.pub4. The Cochrane Library
- Heyneman A, Hoeksema H, Vandekerckhove D et al. The role of silver sulphadiazine in the conservative treatment of partial thickness burn wounds: A systematic review. Burns 2016; 42: 1377-86. pmid:27126813 PubMed
- Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Tetanus (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 19.07.2018. Siden besøkt 20.07.2018.
- Faurschou A, Wulf HC. Topical corticosteroids in the treatment of acute sunburn: a randomized, double-blind clinical trial. Arch Dermatol 2008; 144: 620-4. PubMed
- Avni T, Levcovich A, Ad-El DD, Leibovici L, Paul M. Prophylactic antibiotics for burns patients: systematic review and meta-analysis. BMJ 2010; 340: c241. BMJ (DOI)
- Borhani-Khomani K, Vestergaard MR, Overgaard-Steensen C et al. New Nordic guidelines on management of burn injuries. Ugeskr Laeger. 2020 Feb 24;182(9):V04190226. Danish. PMID: 32138814 PubMed
- Barajas-Nava LA, López-Alcalde J, Roqué i Figuls M, et al. Antibiotic prophylaxis for preventing burn wound infection. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 6;6. PMID: 23740764 PubMed
- Nímia HH, Carvalho VF, Isaac C et al. Comparative study of Silver Sulfadiazine with other materials for healing and infection prevention in burns: A systematic review and meta-analysis. Burns 2019; 45: 282-92. pmid:29903603 PubMed
- Guttormsen AB, Onarheim H, Thorsen J. Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1236-41. pmid:20567275 PubMed
- Sheridan RL. Fire-Related Inhalation Injury. N Engl J Med 2016; 375: 464-69. pmid:27518664 PubMed