Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Sjelden tilstand

Irukandji syndrom

Sist oppdatert:

29. juni 2022

Sammendrag

Definisjon:

Irukandji syndrom er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av en liten kubemanet (ca. 2 cm diameter, fire tentakler)

Forekomst:

50-100 tilfeller blir innlagt årlig i Australia

Symptomer:

Som regel milde, systemiske symptom som følge av katekolamin-stigning (hjertebank, hypertensjon, smerter) etterfulgt av hypotensjon, i sjeldne tilfeller lungeødem og hjertekomplikasjoner

Funn:

Smerter og hudreaksjon i stikksted. Kan gi utslag på både blodprøver og EKG. 

Diagnostikk:

Klinisk diagnose, hjerteenzymer og EKG er viktig for å vurdere alvorlighetsgrad 

Behandling:

Som regel ingen ut over smertelindring, men sykehusinnleggelse og hjerte-/lungebehandling kan bli aktuelt

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Irukandji syndrom er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av små kubemaneter som lever i tropiske strøk, først kjent fra utenfor de nordlige deler av Australia1
    • Tilstanden forekommer også i andre tropiske strøk (Thailand, Karibien, USA (Florida og Hawaii)), og den virker også å spre seg til subtropiske områder2
  • Irukandji-maneten som har gitt navn til dette syndromet er vanskelig å oppdage. Heldigvis forekommer maneten først og fremst i tynt befolkede områder
Annonse

Typiske tegn

  • Selve forgiftningen fra maneten oppfattes ikke alltid, men den kan registreres som et lite stikk. Reaksjonen på forgiftningen kommer ofte i løpet av en halv time. Hudreaksjonen kan ta form som "gåsehud" i stikkområdet
  • Symptomer knyttet til frigjøring av katekolaminer (adrenalin) er typisk. Dette gir sterk svette, angst og uro, hurtig puls og høyt blodtrykk1
  • Tilstanden gir symptomer som strekker seg fra hodepine, kvalme og sterk smerte til lungeødem og hjertesvikt, og variasjonen i symptomer tilsier at diagnosen trolig er underrapportert1
  • I enkelte tilfeller kan være vanskelig å skille Irukandji syndrom fra dykkersyke (trykkfallssyke)

Årsak og forekomst

  • Årsak
    • Maneten Carukia barnesi er den eneste som sikkert kan forbindes med denne tilstanden, men også andre kubemaneter mistenkes å kunne gi tilsvarende plager 1
  • Forekomst
    • I Australia blir det rapportert om 50-100 innleggelser årlig1
    • Man ser en reduksjon i antall sykdomstilfeller, men tilstanden er trolig underrapportert3
      • Reduksjonen i antall sykdomstilfeller skyldes trolig bedre beskyttelse av badestrender, utbredelsen av maneter som forårsaker syndromet virker å øke2

Særlige behov og tiltak

  • Irukandji syndrom kan kreve hurtig og korrekt behandling, men forgiftningen skjer ofte i fjerntliggende strøk hvor slik tilgang til slik behandling er sparsom4
  • Behandling med trykkbandasjer frarådes da slike synes å ha en større skadevirkning enn hjelp5
  • Varme og eddik virker å være de beste (ikke medikamentelle) smertestillende tiltakene ved brennmanetskader6
    • Dokumentasjonen vedrørende behandling er sprikende

Førstehjelp ved manetskader

  1. Sikre skadested og ring etter hjelp
    • Tilse at du/livredderen ikke utsettes for fare
    • Sørg for at pasienten bringes til et trygt sted og unngår ytterligere skade
    • Pasienten bør bevege seg minst mulig
    • Ring etter ambulanse om nødvendig
  2. Vurder behov for livreddende førstehjelp
    • Sjekk BLÅST. Start hjerte-/lungeredning om nødvendig
      • B = bevissthet ("Er du våken?")
      • L = luftveier (Er pasientens luftveier frie?)
      • Å = åndedrett (Puster pasienten?)
      • S = sirkulasjon (Slår hjertet/har pasienten følbar puls?)
      • T = temperatur (Tiltak slik at pasienten ikke blir alvorlig nedkjølt)
    • Om hjerte-/lungeredning ikke er nødvendig, se etter tentakler/"branntråder" fra maneten på kroppen til den skadede, og fjern dem om nødvendig
      • Ved Irukandji syndrom og skade forårsaket av Carukia barnesi vil en ikke finne slike
  3. Behandle skaden/forgiftningen7
    • Sørg for at ingen gnir på skadestedet, fjern ev. synlige tentakler (kubemaneter vil ikke etterlate slike)
    • Om tilgjengelig: skyll med eddik (5%)
      • Det virker som om både skylling med ferskvann og saltvann kan potensiere giftfrigjøring6
    • Varmebehandling virker å være mer effektivt enn både eddik og kuldebehandling ved smerter etter brennmanet
      • Bruk varmepakker, senk pasienten i varmebad (40-45 grader) eller dusj pasienten i inntil 20 minutter. Vannet bør være 40-45 grader C, om ikke termometer er tilgjengelig så sørg for at vannet ikke er varmere enn at det tolereres av behandler
      • Kuldepakninger/is gir en smertestillende effekt, men unngå kuldeskader
    • Observer pasienten i minst 45 minutter, pasienten bør holde seg rolig i denne perioden
  4. Medisinsk behandling?
    • Irukandji-syndrom kan gi malignt høyt blodtrykk, føre til akutt hjertesvikt, lungeødem og død. Pasienter som virker dårlig bør tilbys medisinsk behandling
      • Ved sterke smerter, endret bevissthetsnivå eller pust, ring etter ambulanse
    • Dersom pasienten ikke har store smerter eller andre symptomer etter observasjon, kan han/hun tillates å reise hjem
Annonse

Behandling på sykehus/hos lege

  • Smerter
    • Sterke smerter krever ofte behandling med opiater
    • Høyt blodtrykk bør behandles som en overdose med amfetamin (skyldes katekolamin-frigjøring), og benzodiazepiner kan være første tiltak. 
  • Blodtrykk
    • Ved vedvarende høyt blodtrykk bør pasienten behandles med andre medikamenter med kortvarig virkning mot sympatisk overaktivitet1
      • Nitroglyserin er førstevalg
  • Lungeødem behandles på tradisjonelt vis med oksygen og vanndrivende medisiner (helsepersonell/pasientinformasjon)

Forebyggende tiltak

  1. Kong EL, Nappe TM. Irukandji Syndrome. 2021 Aug 27. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan–. PMID: 32965935. PubMed
  2. Klein SG, Pitt KA, Rathjen KA, Seymour JE. Irukandji jellyfish polyps exhibit tolerance to interacting climate change stressors. Glob Chang Biol 2014; 20: 28-37. pmid:24323533 PubMed
  3. Carrette TJ, Underwood AH, Seymour JE. Irukandji syndrome: a widely misunderstood and poorly researched tropical marine envenoming. Diving Hyperb Med 2012; 42: 214-23. pmid:23258458 PubMed
  4. Li L, McGee RG, Isbister G, Webster AC. Interventions for the symptoms and signs resulting from jellyfish stings. Cochrane Database Syst Rev 2013. doi:10.1002/14651858.CD009688.pub2 DOI
  5. Bailey PM, Little M, Jelinek GA, Wilce JA. Jellyfish envenoming syndromes: unknown toxic mechanisms and unproven therapies. Medical Journal of Australia 2003; 78: 34-37 PubMed
  6. Doyle TK, Headlam JL, Wilcox CL, MacLoughlin E, et. al. Evaluation of Cyanea capillata Sting Management Protocols Using Ex Vivo and In Vitro Envenomation Models. Toxins (Basel) 2017; 9: E215. pmid:28686221 PubMed
  7. Cegolon L, Heymann WC, Lange JH, Mastrangelo G. Jellyfish stings and their management: a review. Mar Drugs 2013; 11: 523-50. pmid:23434796 PubMed
Annonse
Annonse