Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Sårskader

Sårskader kan være av ulike typer. Kompliserte sår innebærer skader på dypereliggende strukturer som blodårer, nerver, sener.

Plastret over et blodig sår
Huden er vår ytre beskyttelse mot forurensning. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Sist oppdatert:

1. nov. 2025

Hva menes med sår?

Inndeling av sår

  • Enkle sår der kun huden eller slimhinnen er ødelagt.
  • Kompliserte sår omfatter dypereliggende strukturer - større blodårer, nerver, sener, muskulatur, ledd, indre organer og eventuelt knokler.
Annonse

Sårtyper

  • Rifter og skrubbsår
    • Dette er overflatiske hudavskrapninger som vanligvis etterlater seg ubetydelig arrdannelse
  • Snittsår/kuttsår
    • Disse kan blø sterkt og har ofte skarpe, sprikende kanter. Selve blødningen virker rensende, og sårene er som regel ganske rene
  • Stikksår
    • Forårsakes av kniv, spiker, glassbiter, piggtråd eller lignende. Innstikksåret kan være nokså lite, men såret kan likevel gå dypt inn i kroppen og omfatte indre organer. Faren for infeksjon er stor på grunn av forurensninger som sitter dypt
  • Knusningssår
    • Med dette menes sår forårsaket av stumpe slag mot kroppen. Sårkantene er uregelmessige og opprevne, og vevet er knust og blodig. Det er stor fare for infeksjon i slike sår
  • Skuddsår, eksplosjonssår og sprøytepistolsår
    • Oppstår etter høyenergiskader, og forårsaker mye skade i dypere vev på grunn av spredningen av den store kinetiske energien
    • Skuddsår kan se veldig forskjellige ut, avhengig av våpenkaliber og hastigheten på kula. Hvis kula treffer et bein, sprenges beinet i stykker. Skuddsårets inngangsåpning kan være liten og innsunket mens utgangssåret ofte er stort og opprevet
    • Sprøytepistolskader har også ofte en liten sårinngang, men vevsskaden kan være omfattende
    • Granatsplinter medfører en kombinasjon av knusningssår og skuddsår

Hva kan være farlig med sår?

Blødning

  • Ved store blødninger er det fare for sviktende blodsirkulasjon med døden til følge

Infeksjon

  • Huden er vår ytre beskyttelse mot forurensning. Når det går hull på huden, øker sjansene for at bakterier og andre mikroorganismer trenger inn i kroppen
  • Tegn på lokal infeksjon er at såret og huden rundt hovner opp og blir rød, varm og smertefull. Etter hvert danner det seg puss. Disse tegnene tyder på at immunforsvaret jobber på spreng for å bekjempe infeksjonen for å forhindre at den kommer over i blodet og skaper livstruende blodforgiftning
  • Før bakterier kommer over i blodet, transporteres de som regel via lymfeårene. Lymfeårebetennelse kan ses som røde striper i huden og hevelse i lymfeknuter (hovne lymfeknuter kan kjennes på halsen, i armhulene og i lysken)
  • Feber og nedsatt allmenntilstand er symptomer som gir mistanke om blodforgiftning
  • Ved åpne brudd er det fare for infeksjon i det skadede beinet. Slike infeksjoner kan være vanskelig å behandle. Ved sår over et ledd er det fare for infeksjon i leddet, noe som også er vanskelig å hanskes med. Det er altså av største viktighet å rense godt og legge på rene bandasjer/tøystykker på slike sår

Indre skader

  • Ved dype stikksår eller skuddsår er det risiko for skade på indre organer.
Annonse

Stivkrampe

  • Stivkrampe kalles også tetanus, og skyldes en gift som produseres av bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien finnes i jord og hestelort og lignende. Bakterien trives godt dersom den kommer inn i dype sår med mye dødt vev. Symptomene, som oftest viser seg først etter dager eller uker, kan være
    • Smerte og stivhet i kjeven
    • Vanskeligheter med å åpne munnen
    • Generell stivhet i ansiktsmuskler
    • Stive kroppsmuskler som fører til bakoverbøyd hode og svai i ryggen
    • Krampeanfall
    • Svetting, høyt blodtrykk, høy puls, feber, uregelmessig hjerterytme
  • Vaksine er tilgjengelig. Fornyet vaksinedose er viktig dersom man får sår som kan være forurenset med stivkrampebakterien.
    • Ved rent sår bør ny vaksinedose settes dersom det er gått 10 år eller mer siden siste stivkrampevaksine
    • Ved urent sår bør ny vaksinedose settes dersom det er gått 5 år eller mer siden siste stivkrampevaksine

Åpne brystskader

  • Ved hull i brystet er det fare for at luft kan strømme inn mellom lungen og brystveggen, slik at lungen kollapser
  • Dette er en alvorlig tilstand
  • Man kan høre at det surkler i såret og den skadde har tiltakende vansker med å puste

Åpne bukskader

  • Dette medfører stor fare for skade på indre organer og alvorlig infeksjon
  • Tarmen kan sprekke slik at tarminnholdet strømmer ut i bukhulen og gir kraftig betennelse
  • Deler av tarmen kan være presset ut i såråpningen

Behandling

Rengjøring av sår

  • Vask hendene. Unngå å berøre såret med fingrene
  • Vask huden rundt såret, så selve såret. Rennende springvann er, ved normal vannkvalitet, like bra som sterilt vann 
  • Små sår dekkes med plaster
  • Større sår dekkes med kompress og elastisk bind eller tubenettforbinding
  • Sår som er mer enn 2-3 cm lange og som spriker mer enn 3-4 mm, bør behandles av lege. Mindre sprikende sår kan dras sammen med plaster eller "strips"
  • Skrubbsår/asfalttatoveringer hvor man selv ikke greier å fjerne partiklene i huden bør tilsees av lege. Disse må renses grundig for å redusere risiko for infeksjon og "tatovering" av gjenværende partikler i huden

Akutt behandling

  • Akuttbehandling ved blødning
    • Trykk hardt mot såret og hold trykket, for å stoppe blødningen
    • Ved store sår kan det være nødvendig med en hånd eller knyttneve direkte i såret
    • Ved skader på ekstremiteter legges tourniquet ovenfor blødningsstedet, og strammes inntil blødningen stanser
  • Ikke gi mat eller drikke
    • Hvis man spiser eller drikker, øker blodtilførselen til mage og tarm
    • I en blødningssituasjon trenger man det blodet man har til de vitale organer (hjerte, hjerne osv.)
    • I tillegg er det en fordel å være fastende dersom det blir nødvendig med snarlig narkose og operasjon
Annonse

Videre behandling

  • Avhenger av hva slags sår det er snakk om og hvilke komplikasjoner som ev. oppstår
  • Ikke riv av eller pirk i skorpen som dannes utenpå såret. Da blir det bare styggere arr
  • Ved infeksjon kan det bli nødvendig med antibiotikabehandling
  • Ved indre skader vil det ofte være behov for operasjon
  • Ved skjemmende arr, for eksempel i ansiktet, kan plastisk kirurgi eller andre former for arrfjernende behandling, bli aktuelt på et senere tidspunkt

Infiserte sår

  • Vanlige hudbakterier kan gi infeksjon i såret etter noen dager
  • Huden rundt såret blir rød og hoven, føles varm og såret er smertefullt
  • Ofte danner det seg puss eller verk i såret
  • Et infisert sår bør i mange tilfeller behandles av helsepersonell
  • Behandler du selv, er det viktig å rengjøre såret og skifte bandasje på daglig

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sårskader . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Tetanusvaksine (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin - håndbok for helsepersonell. Vaksinasjonshåndboka. Oslo: FHI; sist oppdatert 27.06.2025. Siden besøkt 27.10.2025 www.fhi.no
  2. Danks RR. Wound closure technique. Medscape, oppdatert 22.06.2021. Siden besøkt 27.10.2025 emedicine.medscape.com
  3. Klempka A, Fischer C, Kauczor HU, Weber MA. Correlation Between Traumatic Skin and Subcutaneous Injuries and the Severity of Polytrauma Injury. Korrelation von traumatischen Läsionen der Cutis und Subcutis mit der Schwere der Polytraumaverletzung. Rofo. 2021;193(2):177-185. doi:10.1055/a-1207-0797 PMID: 33242897 PubMed
  4. Carneiro BC, Cruz IAN, Chemin RN, et al. Multimodality Imaging of Foreign Bodies: New Insights into Old Challenges. Radiographics. 2020;40(7):1965-1986. doi:10.1148/rg.2020200061 PMID: 33136481 PubMed
  5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. oktober 2025, lest 27. oktober 2025). www.helsedirektoratet.no
  6. Fernandez R, Griffiths R. Water for wound cleansing. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 2. Art. No.: CD003861. DOI: 10.1002/14651858.CD003861.pub3. DOI
  7. Steen K. Bør traumatiske hudsår lukkes innen åtte timer?. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1657-60. pmid:25223672 PubMed
  8. Johannesen JT, Tabatabaeifar S, Hasanbegovic E. Det gyldne vindue for suturering af traumatiske sår. Ugeskr Læger 2022; 184: V06210536. ugeskriftet.dk
  9. Forsch RT, Little SH, Williams C. Laceration Repair: A Practical Approach. Am Fam Phys 2017; 95: 628-36. pmid:28671402 PubMed
  10. Mankowitz SL. Laceration Management. J Emerg Med. 2017;53(3):369-382. doi:10.1016/j.jemermed.2017.05.026.PMID: 28847677 PubMed
  11. Regula CG, Yag-Howard C. Suture Products and Techniques: What to Use, Where, and Why. Dermatol Surg. 2015 Oct. 41 Suppl 10:S187-200.
  12. Singer AJ, Kinariwala M, Lirov R, Thode Jr HC. Patterns of Use of Topical Skin Adhesives in the Emergency Department. Acad Emerg Med. 2010 May 14.
  13. Funder KS, Petersen JA, Steinmetz J. On-scene time and outcome after penetrating trauma: an observational study. Emerg Med J. 2011 Sep;28(9):797-801. Epub 2010 Oct 9. PMID: 20935332 PubMed
  14. Leaper DJ, Harding KG. Traumatic and surgical wounds. BMJ 2006; 332: 532-5. PubMed
Annonse
Annonse