Stivkrampevaksine

Hva er stivkrampe?

I Norge er denne farlige tilstanden heldigvis sjelden - takket være vaksinasjonsprogrammet.

Stivkrampe, tetanus, er en akutt tilstand som oppstår etter infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien produserer en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen kjennetegnes av uttalte kramper i musklene, og tilstanden kan etter hvert ramme åndedrettsmuskulaturen og medføre dødsfall.

Stivkrampe er et viktig folkehelseproblem i flere land, spesielt i Asia og Afrika. Spesielt utsatt er nyfødte som smittes ved at sår forurenses med bakterien ved kutting av navlestrengen.  Verdens helseorganisasjon har beregnet at stivkrampe hos nyfødte forårsaket 25 000 dødsfall i 2018, noe som er en reduksjon på 97 % siden 1988. Reduksjonen skyldes høy vaksinedekning mot stivkrampe globalt.

I Norge er sykdommen sjelden, mye på grunn av vaksinasjonsprogrammet som gjennomføres. I perioden 1977-2022 ble det meldt 55 tilfeller av tetanus hvorav 5 kjente dødsfall. De fleste tetanustilfellene var hos eldre etter skader som innebar kontakt med jord. Tetanus hos injiserende misbrukere er ikke registrert i Norge.

Smitte

Stivkrampebakterien finnes i jord, i tarmsystemet hos enkelte dyr og hos enkelte, friske mennesker. Sporene som bakterien danner, er hardføre, og de kan overleve i mange år i jord og lignende. Det er disse som forårsaker infeksjon når de trenger inn i et sår. Alle sår som blir forurenset, kan føre til stivkrampe. Faren er størst i store sår og ved forurensning med jord eller avføring fra dyr og lignende. 

Vaksinasjonsprogrammet

Alle barn som fødes i Norge, får, dersom man ikke motsetter seg det, seksvalent vaksine i spedbarnsalder. Vaksinen inngår i det normale vaksinasjonsprogrammet for barn, og beskytter mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b og Hepatitt B . Denne gis normalt tre ganger det første leveåret, med en ny dose (firevalent vaksine) i 7 års alderen og i 15 års alderen. Vaksinen er effektiv minimum 10 år etter siste dose.

Booster-dose

Booster-dose eller booster vaksine er det samme som påfyllingsvaksine. Det vil si at man får en ny enkelt-dose med vaksine, og derved oppnås nye ti år med motstandskraft. Booster gis til voksne for å opprettholde motstandskraft mot sykdommen. Alle anbefales å gjøre dette hvert 10. år og da helst med firevalent vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt). 

Ved sårskader som har vært i kontakt med jord, eller på annen måte kan være forurenset, gis det rutinemessig en ekstra vaksinedose dersom det er mer enn 10 år siden siste vaksinedose (mer enn 5 år ved urene sår). 

Dersom man i en slik situasjon ikke er vaksinert tidligere, må man gjennom full basisvaksinering med tre sprøyter. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4-8 uker.  Mellom 2. og 3. dose anbefales intervall på ett års tid. Dersom man har vært gjennom full basisvaksinering, holder det med en enkeltdose vaksine selv om det er flere tiår siden den opprinnelige vaksineringen.

Vurderes det å være stor risiko for stivkrampesmitte hos en pasient som ikke er vaksinert, gis tetanus-antistoffer direkte i blodet.  Dette gis da i tillegg til vaksinen. Antistoffene virker hurtig, mens en vaksine trenger lenger tid før full virkning.

Hvorfor vaksinere?

Stivkrampe er en farlig tilstand som i verste fall kan være dødelig. Ta derfor kontakt med lege dersom du får sår med fare for infeksjon. Legen vil avgjøre om du bør få forebyggende behandling mot stivkrampe.

Dersom du vet at du skal ut på reiser som kan medføre fare for sår og lignende, bør du på forhånd sjekke om du fortsatt har motstandskraft mot stivkrampe, det vil si få avklart hvor lenge det er siden du fikk den siste vaksinen mot stivkrampe.