Kolin - et viktig og ukjent næringsstoff

Kolin er et essensielt næringsstoff - vi er avhengig av å få det gjennom kosten.

Dette er et næringsstoff man vet svært lite om, både om hvor mye nordmenn inntar og hvilke matvarer som er gode kilder til kolin i Norge.

I 2023 fikk Norge, sammen med Danmark, Finland, Island, Sverige og de baltiske landene få en ny kostholdsveiledning. Da ble kolin endel av de nye nasjonale rådene.

I hvilken mat er det kolin?

Anthea Van Parys skrev doktorgradsavhandlingen «Choline consumption in Norway» i 2022 - ved universitetet i Bergen.

Hun forteller til NHI.no at kolin er et essensielt næringsstoff, som betyr at kroppen trenger det. Vi danner noe selv i kroppen vår - i leveren - men det er ikke nok. Mangel på kolin kan føre til fettlever og muskelskader. Dette har studier fra 1980 og 90-tallet vist.

Næringsstoffet finnes i forskjellige former og i mange ulike matvarer. I animalske matvarer som egg, kjøtt og fisk er det mye kolin per enhet matvarer.

Det er også endel grønnsaker, kornprodukter og belgfrukter som inneholde kolin.

- Særlig egg inneholder veldig mye. Belgfrukter og kornprodukter er en god ikke-animalsk kilde, sier Van Parys.

Ifølge Harvard School of Public Health finnes kolin i en rekke matvarer, men de rikeste kildene er altså kjøtt, fisk, fjærfe, meieriprodukter og egg.

Følgende matvarer inneholder kolin:

• Oksekjøtt, biff lever
• Eggeplommer
• Kyllingbryst
• Fisk
• Shiitake sopp
• Poteter
• Belgfrukter (bønner, peanøtter)
• Melk
• Yoghurt
• Grønnsaker som brokkoli, blomkål, rosenkål og kål
• Solsikkefrø

Her er en amerikansk oversikt over kolin-innhold i matvarer

Et viktig næringsstoff

Kolin ble først oppdaget på 1800-tallet. På slutten av 1990-tallet kom det anbefalinger om kolin i kostholdet i USA, og man visste da at det er et essensielt næringsstoff.

- Da jeg startet med doktorgraden, hadde jeg ikke hørt om kolin før, sier Van Parys.

- Men hvorfor vi vet lite om det, og at det er så ukjent, har jeg ikke noen god forklaring på. Vi er ennå på et nivå blant eksperter og forskere der det er en diskusjon om hvordan ordet kolin uttales, sier hun

Men kolin er et viktig næringsstoff og man vet i dag at det er involvert i mange ulike metabolske prosesser som for eksempel i fettstoffskiftet (lipidmetabolismen) og i kroppens omsetning av karbon (en-karbonmetabolismen). Sistnevnte er en spesifikk gruppe metabolske reaksjoner involvert i mange prosesser i kroppen. Både lipid- og en-karbonmetabolismen er tett knyttet til risiko for kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, noe som betyr at kolin også kan være det.

Hvor mye er nok?

Men hvor mye kolin trenger kroppen, og hva er nok?

- Normalt får vi i oss nok kolin, det sørger et sunt og variert kosthold for, sier Van Parys.

Men det er et vanskelig spørsmål å svare på. For man vet veldig lite om hvor mye vi faktisk trenger.

Det er noen anbefalinger i USA og noen på europeisk nivå, og nå kommer det anbefalinger i Norge. Men dette er ifølge Van Parys basert på veldig lite forskning og data, derfor er det stor usikkerhet om hvor mye man faktisk trenger.

- De fleste får i seg en god del kolin, hvis ikke hadde det vært mye leverskader. De fleste av oss går nok ikke rundt med underskudd, sier hun.

- Men det er vanskelig å si hva som er nok, og vi tror behovet forandrer seg litt gjennom livet, sier hun.

Ifølge Helsedirektoratet sitt nye kapittel om kolin vet man nå at kolinbehovet er høyere under graviditet og amming enn hos ikke-gravide kvinner. «Studier på dyr tyder sterkt på at et tilstrekkelig inntak av kolin under graviditet er nødvendig for normal hjerneutvikling og funksjon hos barnet», står det. Observasjonsstudier antydet at tilstrekkelig inntak av kolin kan ha positive effekter på kognitiv funksjon hos eldre mennesker.

- Men vi har lite for forskning om dette ennå - her er vi på tynn is. Usikkerheten er dessverre stor, sier Van Parys.

- Hvordan skal en kvinne som er gravid forholde seg til kolin?

- Å ha et sunt og variabelt kosthold skal være nok.

- Det er et gammelt budskap, men det gjelder fortsatt. Spis variert og sunt. Man tror ikke det trengs tilskudd.

- Kan man undersøke om man har for lite kolin?

- Man kan måle verdiene i blodet, men sammenhengen mellom inntak og blodverdier er usikker. Det er ikke slik at man har en standardtest som viser at man har for lite kolin - som ved for eksempel vitamin D.

Nye nasjonale råd

Nå skal altså kolin innlemmes i de nasjonale kostrådene.

Her står det at et tilstrekkelig inntak for menn og kvinner i alderen 19 år og eldre er henholdsvis 550 mg og 425 mg daglig. For graviditet og amming er anbefalingen 450 mg daglig.

For små barn fra 7 til 12 måneder er anbefalt inntak 150 mg. Deretter øker behovet gradvis opp til voksen alder.

Du kan lese mer om dette hos Helsedirektoratet her

Van Parys håper det nå blir mer oppmerksomhet rundt dette og at det kommer mer forskning om det viktige næringsstoffet.

- Jeg håper det blir mer forskning i Norge og Norden, og at oppmerksomheten øker nå når det blir med i anbefalingene. Kanskje er det mer sentralt i kroppen vår enn hva vi er klar over i dag.

- Det er ikke utenkelig at det virker inn i helsa vår på ulike måter. Dette må vi forske mer på, avslutter hun.