Er vitamin- og mineraltilskudd nødvendig for god helse?

Nytten av kosttilskudd debateres^1-2. Noen hevder at selv et sunt kosthold inneholder for lite vitaminer og mineraler, og at vi i tillegg kan oppnå ekstra helsegevinst i form av redusert risiko for alvorlige sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, ved å ta store doser enkeltvitaminer. Andre, inkludert Helsedirektoratet, hevder at bortsett fra folat til kvinner som planlegger graviditet, jern og jod til enkelte grupper kvinner og vitamin D (vitamin D-dråper, ikke tran) til spedbarn og eldre er tilskudd unødvendig i Norge³.

En gjennomgang av forskningen på dette området konkluderer entydig med at vitamintilskudd verken er nyttig for friske, for å hindre demensutvikling eller hjerte- og karsykdom^4-6.

Du kan lese mer om dette her.

Hva menes med vitamin- og mineraltilskudd?

Følgende vitaminer og mineraler kan inngå i slike kosttilskudd: Vitamin A, vitamin D, vitamin C, vitamin E, vitamin K, vitamin B6, vitamin B12, tiamin (B1), riboflavinm (B2), niacin (B), folat, pantotensyre, biotin, kalsium, fosfor, magnesium, jern, jod, sink, selen, kopper, krom, mangan, fluor, molybden.

Behov for dokumentasjon

Behovet for vitamin- og mineraltilskudd til friske mennesker og eventuell terapeutisk nytte av slikt tilskudd ved sykdomsbehandling diskuteres både blant leg og lærd. Uansett standpunkt kreves det forskningsmessige (vitenskapelige) bevis for å kunne hevde at slike tilskudd er eller ikke er nyttige. Det som først og fremst kreves, er "kvalitets"-studier der forsøkspersoner blir tilfeldig (randomisert) fordelt på en "blindet" måte til å motta ekte tilskudd eller "narre"-tilskudd (kontrollert), dvs. forsøkspersonen vet ikke om han eller hun får ekte vare eller ei. Så følges disse personene over tid, og man sammenligner etterhvert de to gruppene for å se om det er noen forskjell i effekt.

Slike studier har vært mangelvare, men noen slike "kvalitets"-studier begynner nå å komme^2,4-6.

Eksempler på ny kunnskap

Vitamin E

Det har de siste 25 årene blitt utført en lang rekke studier av effekten av vitamin E. De første studiene, som ikke var "kvalitets"-studier, kunne tyde på at vitamin E reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer. De siste ti årene har det imidlertid kommet "kvalitets"-studier. Summeres resultatene fra disse studiene (i en såkalt metaanalyse), blir konklusjonen at vitamin E ikke reduserer risikoen verken for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Ja, nyere studier kan tyde på at tilskudd av vitamin E kan ha skadelige virkninger.

Vitamin A

Også vitamin A, betakaroten, ble opprinnelig funnet å kunne være til nytte, særlig i kreftforebyggende sammenheng. Men heller ikke dette vitaminet har innfridd forventningene når det er blitt testet i store, randomiserte og kontrollerte studier. To av tre store studier viste tvert imot en økt risiko for lungekreft hos røykere som fikk betakaroten.

Kan vitamin- og mineraltilskuddene bli for høye?

Den senere tid har næringsmiddelmyndighetene og legevitenskapen i økende grad innsett faren for at et høyt inntak av kosttilskudd og et stort antall berikede matvarer kan få negativ effekt på helsen. For en lang rekke vitamin- og mineraltilskudd foreligger i dag anbefalinger for gunstige mengder og hva som er for mye. Forhøye doser er for ulike tilskudd i studier vist å ha skadelige virkninger⁷.

Gir variert og sunn kost alltid nok?

Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål når det gjelder vår forståelse av sammenhengene mellom kosthold og helse. Vi vet at mennesket er svært tilpasningsdyktig og kan opprettholde god helse på et utall forskjellige typer kosthold. En rekke studier viser at høyt inntak av grønnsaker og frukt er klarest forbundet med redusert risiko for sykdom, spesielt kreft og hjerte- og karsykdommer. Sosial- og helsedirektoratet har gode holdepunkter for å anbefale «fem om dagen».

Gjennomsnittsinntaket av vitaminer og mineraler i Norge avviker ikke vesentlig fra anbefalt inntak av næringsstoffer, bortsett fra vitamin D. Noen grupper kvinner i befruktningsdyktig alder kan få for lite jern, jod og folat. Samtidig er vi langt fra «fem om dagen». Vi kan godt spise mer fisk, spise magrere, og andelen energi fra sukker er altfor høy. Vi kan altså enda hente ut mer helsegevinster ved å forbedre kostholdet vårt selv om inntaket av vitaminer og mineraler er noenlunde tilfredsstillende.

Kan kosthold forebygge sykdom?

Kvinner som planlegger graviditet, anbefales å ta 400 µg folat daglig. Gravide kvinner med lavt inntak av melk, yoghurt og/eller sjømat, anbefales jodtilskudd. En viss andel kvinner i befruktningsdyktig alder har lave jernlagre, og bør ta et lavdose jerntilskudd forebyggende. I tillegg anbefales alle å ta tran³. Dette er velbegrunnede råd basert på historiske erfaringer med jernmangelanemi og rakitt (engelsk syke) og - i nyere tid - studier som viser at folat reduserer risikoen for skader på nervesystemet i fosterstadiet.

Mange eldre, syke og folk som slanker seg, samt «kresne» barn og ungdommer, spiser for lite eller for ensidig til å dekke minstebehovet for en del næringsstoffer. Disse kan ha nytte av et multivitaminmineraltilskudd. Flere studier viser at eldre holder seg friskere og har bedre intellektuell funksjon når de daglig tar en multivitaminmineraltablett.

Enkelte typer vegetarkost, særlig der hvor man utelater alle melkeprodukter i tillegg til kjøtt, fisk og egg, krever kunnskap om ernæring for at man skal unngå mangelsykdommer, og visse vitaminer (D, B2 og B12) og mineraler (sink, jod og jern) bør tas som tilskudd.

For alle andre er den beste koststrategien for å opprettholde god helse, å velge fornuftig fra et stort utvalg matvarer, men særlig rikelig fra gruppene frukt, grønnsaker, grove kornvarer, belgvekster og fisk. Hvis man ønsker, vil en multivitaminmineraltablett daglig ligge godt under de øvre inntaksverdiene som er angitt for ulike vitamin- og mineraltilskudd.

En stor norsk undersøkelse (NORVIT-studien) fant ingen beskyttende effekt av folsyre og vitamin B6 hos pasienter som nettopp hadde gjennomgått hjerteinfarkt.

Sannsynligvis er det å holde seg i fysisk aktivitet vel så viktig for eldre mennesker, som ekstra tilførsel av vitaminer og mineraler.

Kan kosttilskudd brukes i behandling av sykdom?

Bruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er utbredt innen alternativ medisin. For eksempel har man anbefalt store doser vitamin C mot forkjølelse. Senere randomiserte, kontrollerte studier hos mennesker har vist at vitamin C ikke har noen eller kun en begrenset effekt ved forkjølelse.

De fleste anbefalinger som ikke kommer fra anerkjente vitenskapelige organisasjoner eller myndigheter, er basert på få eller manglende data kombinert med spekulasjoner og antakelser om mulig biokjemisk virkningsmekanisme. Vi må likevel være åpne for at det i fremtiden vil kunne komme dokumentasjon for at større doser av enkeltvitaminer eller mineraler vil kunne påvirke noen sykdomsforløp positivt.

Vil du vite mer?

• Vitaminer og mineraler, animasjon
• Vitaminer, hva er det?