Informasjon

Energi- og næringstett kost

Tilrettelegging av kostholdet til personer med dårlig matlyst og risiko for underernæring

Temaside om Korona

Artikkelen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet1

Energi- og næringstett kost er ...

  • Beregnet for personer med dårlig matlyst, når målet er å forebygge eller behandle underernæring
  • Matvarer og retter med et noe høyere fett- og proteininnhold enn det som anbefales i nøkkelrådskosten, derfor kan porsjonene være mindre
  • Anbefalt tilgjengelig som standardkost i sykehjem, hjemmesykepleie, ved dagsentre for eldre, og ved enkelte sykehusavdelinger, i tillegg til Nøkkelrådkost 

Aktuelle pasientgrupper

  • Energi- og næringstett kost vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring og/eller er underernært
  • Typiske risikogrupper
    • Eldre
    • Demente
    • Enslige
    • Funksjonshemmede
    • Pasienter med kroniske lidelser som for eksempel kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- eller lungesykdommer
    • Personer som er akutt syke eller under rehabilitering kan også ha behov for energi- og næringstett kost i en periode
  • Oppfølging
    • Følg opp mat- og væskeinntak
    • Regelmessig veiing
  • Vurdering
    • Dekker kosten behovet for energi- og næringsstoffer hos brukeren/pasienten?
  • Kostregistrering er et godt hjelpemiddel for å bedømme om pasienten får i seg tilstrekkelig næring

Energinivåer

  • Målet for personer i ernæringsmessig risiko er å oppnå stabil eller økt vekt
    • For personer med underernæring bør målsettingen være vektoppgang
  • Kosten bør tilpasses den enkeltes energibehov
  • Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er blant annet avhengig av
    • Kroppsvekt
    • Alder
    • Eventuelt medisinsk tilstand
  • Bruk vår kalkulator for å beregne energibehovet
  • I Kosthåndboken kapittel 9 kan du lese mer om ernæringsstatus og energibehov

Energifordeling

Karbohydrater

  • Inntaket av karbohydrater bør dekke 40–50 prosent av totalt energiinntak
  • Dette gir noe mindre volum og lavere innhold av kostfiber, sammenlignet med Nøkkelrådkost

Proteiner

  • Proteiner bør utgjøre 15–20 prosent av totalt energiinntak
    • Tilsvarende et proteininntak på 1–1,5 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt
  • Proteinkvalitet bestemmes først og fremst av proteinets innhold av essensielle aminosyrer
  • Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter

Fett

  • Fett bør i denne kosten utgjøre 35–40 prosent av totalt energiinnhold
  • Fettkvalitet
    • Selv om berikningsprodukter ofte inneholder en god del mettet fett, bør man i den grad det lar seg gjøre, tilstrebe å benytte matvarer som er rike på umettet fett til berikning, som for eksempel oljer, avokado og majonesprodukter
    • Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 energiprosent, inkludert fet fisk som bør inntas flere ganger ukentlig

Væske

  • Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt
  • Tommelfingerregel for væskebehov hos voksne er 30 ml per kg kroppsvekt per dag
  • Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske
    • For å unngå at drikke fyller opp magen i stedet for mat, bør mesteparten av drikken inntas utenom måltidene

Kosttilskudd

  • Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran/D-vitamin
  • Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales til pasienter med ensidig kost og/eller et lavt energiinntak (1 500 kcal)

Måltidsrytme

  • Ved dårlig matlyst kan det være behov for individuelt tilpassede måltider
  • Måltidene i en energi- og næringstett kost bør tilbys hyppigere enn ved vanlig Nøkkelrådskost
  • Ett eller flere ekstra mellommåltider kan være nødvendig for å klare å spise og drikke nok
  • Nattfasten bør ikke overstige 11 timer

Praktiske råd

  • Regelmessige måltider, gjerne med ett eller flere ekstra mellommåltider sammenliknet med Nøkkelrådkost
  • Velg moderat fiberrikt/mellomgrovt brød med ekstra pålegg
  • Velg kornblandinger/frokostblandinger med høyere innhold av fett og sukker enn ved Nøkkelrådskost
  • På brødet
    • Velg myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett
    • Unngå lettprodukter
  • Server sauser og dressinger med fettinnhold over 5 gram per 100 gram vare
  • Velg fortrinnsvis helfet melk og fete meieriprodukter
  • Server gjerne egg hver dag
  • Bruk alle typer fisk og fiskemat
  • Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter med fettinnhold over 10 gram per 100 gram vare
  • Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger
  • Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos
  • Tilby fruktjuice daglig
  • Friske bær og frukter kan serveres med energirikt tilbehør som iskrem
  • Server gjerne frukt og bær som smoothie
  • Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås i standardmenyer på institusjon med tanke på nøtteallergi
  • Alle typer sukker, sirup, honning, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes
  • Server gjerne dessert daglig
  • Server energiholdig drikke til måltidene, som melk, juice eller saft
  • Dersom det er lettere å drikke enn å spise, kan hjemmelagde eller industrifremstilte næringsdrikker være en hjelp for å komme opp i et tilfredsstillende energiinntak
  • Kosthåndbokens kapittel 9 om standardkost gir mer informasjon 

 

Kilder

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd om Ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten. Sist faglig oppdatert 19. desember 2017. www.helsedirektoratet.no