Energi- og næringstett kost

Artikkelen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet¹

Energi- og næringstett kost er ...

• Beregnet for personer med dårlig matlyst, når målet er å forebygge eller behandle underernæring
• Matvarer og retter med et noe høyere fett- og proteininnhold enn det som anbefales i nøkkelrådskosten, derfor kan porsjonene være mindre
• Anbefalt tilgjengelig som standardkost i sykehjem, hjemmesykepleie, ved dagsentre for eldre, og ved enkelte sykehusavdelinger, i tillegg til Nøkkelrådkost 

Aktuelle pasientgrupper

• Energi- og næringstett kost vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring og/eller er underernært
• Typiske risikogrupper
  • Eldre
  • Demente
  • Enslige
  • Funksjonshemmede
  • Pasienter med kroniske lidelser som for eksempel kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- eller lungesykdommer
  • Personer som er akutt syke eller under rehabilitering kan også ha behov for energi- og næringstett kost i en periode
• Oppfølging
  • Følg opp mat- og væskeinntak
  • Regelmessig veiing
• Vurdering
  • Dekker kosten behovet for energi- og næringsstoffer hos brukeren/pasienten?
• Kostregistrering er et godt hjelpemiddel for å bedømme om pasienten får i seg tilstrekkelig næring

Energinivåer

• Målet for personer i ernæringsmessig risiko er å oppnå stabil eller økt vekt
  • For personer med underernæring bør målsettingen være vektoppgang
• Kosten bør tilpasses den enkeltes energibehov
• Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er blant annet avhengig av
  • Kroppsvekt
  • Alder
  • Eventuelt medisinsk tilstand
• Bruk vår kalkulator for å beregne energibehovet
• I Kosthåndboken kapittel 9 kan du lese mer om ernæringsstatus og energibehov

Energifordeling

• Energi- og næringstett kost har en annen fordeling mellom næringsstoffene,  sammenliknet med nøkkelrådskosten
• Dette er beskrevet nærmere i Kosthåndbokens kapittel 9, "Standardkost"

Karbohydrater

• Inntaket av karbohydrater bør dekke 40–50 prosent av totalt energiinntak
• Dette gir noe mindre volum og lavere innhold av kostfiber, sammenlignet med Nøkkelrådkost

Proteiner

• Proteiner bør utgjøre 15–20 prosent av totalt energiinntak
  • Tilsvarende et proteininntak på 1–1,5 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt
• Proteinkvalitet bestemmes først og fremst av proteinets innhold av essensielle aminosyrer
• Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter

Fett

• Fett bør i denne kosten utgjøre 35–40 prosent av totalt energiinnhold
• Fettkvalitet
  • Selv om berikningsprodukter ofte inneholder en god del mettet fett, bør man i den grad det lar seg gjøre, tilstrebe å benytte matvarer som er rike på umettet fett til berikning, som for eksempel oljer, avokado og majonesprodukter
  • Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 energiprosent, inkludert fet fisk som bør inntas flere ganger ukentlig

Væske

• Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt
• Tommelfingerregel for væskebehov hos voksne er 30 ml per kg kroppsvekt per dag
• Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske
  • For å unngå at drikke fyller opp magen i stedet for mat, bør mesteparten av drikken inntas utenom måltidene

Kosttilskudd

• Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran/D-vitamin
• Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales til pasienter med ensidig kost og/eller et lavt energiinntak (1 500 kcal)

Måltidsrytme

• Ved dårlig matlyst kan det være behov for individuelt tilpassede måltider
• Måltidene i en energi- og næringstett kost bør tilbys hyppigere enn ved vanlig Nøkkelrådskost
• Ett eller flere ekstra mellommåltider kan være nødvendig for å klare å spise og drikke nok
• Nattfasten bør ikke overstige 11 timer

Praktiske råd

• Regelmessige måltider, gjerne med ett eller flere ekstra mellommåltider sammenliknet med Nøkkelrådkost
• Velg moderat fiberrikt/mellomgrovt brød med ekstra pålegg
• Velg kornblandinger/frokostblandinger med høyere innhold av fett og sukker enn ved Nøkkelrådskost
• På brødet
  • Velg myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett
  • Unngå lettprodukter
• Server sauser og dressinger med fettinnhold over 5 gram per 100 gram vare
• Velg fortrinnsvis helfet melk og fete meieriprodukter
• Server gjerne egg hver dag
• Bruk alle typer fisk og fiskemat
• Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter med fettinnhold over 10 gram per 100 gram vare
• Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger
• Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos
• Tilby fruktjuice daglig
• Friske bær og frukter kan serveres med energirikt tilbehør som iskrem
• Server gjerne frukt og bær som smoothie
• Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås i standardmenyer på institusjon med tanke på nøtteallergi
• Alle typer sukker, sirup, honning, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes
• Server gjerne dessert daglig
• Server energiholdig drikke til måltidene, som melk, juice eller saft
• Dersom det er lettere å drikke enn å spise, kan hjemmelagde eller industrifremstilte næringsdrikker være en hjelp for å komme opp i et tilfredsstillende energiinntak
• Kosthåndbokens kapittel 9 om standardkost gir mer informasjon