DNA og RNA: Transkripsjon

Alle celler inneholder fem generelle transkripsjonsfaktorer og flere spesielle transkripsjonsfaktorer. De generelle transkripsjonsfaktorene er felles i alle kroppens celler mens de spesielle varierer i de ulike celletypene. For at det skal dannes en RNA-tråd fra DNA-molekylet, trengs det i tillegg til transkripsjonsfaktorer også et enzym som kalles RNA polymerase 2.

Produksjonen av et protein kan starte med at en ytre faktor påvirker cellen. Det kan for eksempel være et hormon, en vekstfaktor, sollys, smerte, berøring og så videre. Denne stimuleringen kan så føre til aktivering av en spesiell transkripsjonsfaktor inne i cellen. Transkripsjonsfaktorens oppgave er å samle RNA polymerase 2 og de fem generelle transkripsjonsfaktorene til et bestemt område på DNA molekylet (en promotor). Komplekset vandrer så fra denne regionen langs DNA-tråden og ”kopierer” denne i en viss strekning. Dette fører til at det dannes en RNA-tråd som bærer med seg en oppskrift på et protein fra en bestemt sekvens på DNA-molekylet. RNA-tråden kalles ofte mRNA (”messenger” RNA) fordi den bringer med seg et budskap om hvilket protein som skal dannes. Transkripsjonen foregår i cellenes kjerne. Før RNA-tråden forlater cellekjernen, skjer det en modifisering. Etter dette er den klar til å gå ut til ribosomer i cytoplasma for å få ”oversatt” sitt budskap.