Lungenes utvikling

Cellene våre må hele tiden tilføres oksygen og kvitte seg med karbondioksid for å kunne omdanne næringsstoffer til energi som opprettholder vitale kroppsfunksjoner. Denne prosessen kalles gassutveksling og foregår i de små lungeblærene (alveolene) i lungene.

I svangerskapet er det morkaken (placenta) som utfører lungenes oppgave og forsyner fosteret med oksygen fra mors blodsirkulasjon. Men så fort barnet tar sitt første åndedrag like etter fødselen, er det avhengig av tilstrekkelig modne lunger for på egenhånd å kunne ta opp oksygen i blodet.

Lungeknoppene blir til

I svangerskapsuke 5 er det embryologiske anlegget til lungene dannet som to små primære lungeknopper fra tarmrøret, som er et hult rør bestående av (endodermale) celler som senere skal utgjøre det meste av fordøyelsessystemet. De to lungeknoppene blir til henholdsvis høyre og venstre lunge. Over lungeknoppene dannes opphavet til luftrøret (trachea) og strupehodet (larynx). Et par uker senere deles de primære lungeknoppene ytterligere inn i sekundære lungeknopper som blir til lungelapper - tre på høyre side og to på venstre. Videre deles de sekundære lungeknoppene inn i tertiære lungeknopper som senere blir lungesegmenter. Celler fra midterste kimlaget (mesoderm) blir blodkar, brusk og muskulatur som omgir luftveiene. Og slik fortsetter det. Utviklingen av lungene kan sammenliknes med et tre som vokser og forgrener seg. Derfor brukes også benevnelsen lungetreet om de nedre luftveiene.

Forgreningen fortsetter

Fram mot fødselen forgrener bronkiene seg 17-19 ganger i stadig mindre og mindre grener til de blir bittesmå funksjonsdyktige lungeblærer (alveoler). Alveolene er endepunktet i lungetreet og det er her gassutvekslingen vil finne sted. Kun en svært tynn memban (under én mikrometer, 1μm i tykkelse, mindre enn 0,001 millimeter) skiller alveolene fra lungekapillærene som inneholder blod pumpet ut fra hjertet. Den korte avstanden gjør at oksygen kan vandre (diffundere) fritt fra luft til blod, mens karbondioksid går motsatt vei - fra blod til luft.

I svangerskapsuke 19 har bronkiene kun forgrenet seg i flere mindre bronkioler og enda mindre funksjonelle respiratoriske bronkioler som har evne til å overføre oksygen. Men det er fortsatt ikke nok gassutveksling til at barnet kan klare seg utenfor livmoren.

Lungemodningen tiltar

I svangerskapsuke 23 begynner fosterets lunger å produsere ett stoff som heter surfaktant. Dette stoffet hindrer lungene (alveolene) i å kollapse og klistre seg sammen når et nyfødt barn puster ut. Surfaktant er derfor nødvendig for at vi skal puste normalt. Umodne lunger og mangel på surfaktant vanskeliggjør behandling av ekstremt for tidlig fødte barn, dvs. barn som fødes før svangerskapsuke 28.

Lungene modnes raskt fram mot fødselen. Etter svangerskapsuke 28 har lungene en rikelig blodforsyning, surfaktant og mange alveoler. Selv om lungene fungerer, fungerer de ikke godt nok ennå. Skulle det bli en tidlig fødsel, vil barnet fortsatt kunne ha behov for pustehjelp.

Fosteret bidrar til utviklingen

Fosteret gjør puste- og svelgeøvelser for å forberede seg på livet utenfor livmoren. Dette er svært viktig for normal utvikling av lungene. For lite fostervann (oligohydramnion) kan i alvorlige tilfeller føre til at lungene er underutviklede (hypoplastiske) og ikke-fungerende.

Fra svangerskapsuke 35 reduseres risikoen for å få pusteproblemer ved en for tidlig fødsel kraftig. Lungene øker produksjonen av surfaktant dramatisk for å holde lungeblærene utspilte. Det gjør det lettere for barnet å puste når det kommer ut av livmoren. Når barnet tar sitt første åndedrag, må lungene være i stand til å ta opp oksygen fra luften og inn i blodsirkulasjonen slik at det klarer seg uten mor. Lungene er et av organene som modnes sist og er oftest begrensningen for overlevelse hos ekstremt for tidlig fødte barn. Alveoler dannes helt fram til 8 års alderen.

Vil du vite mer?

• Fosterutvikling
• Lungene
• Luftveiene, nedre
• Barnets første åndedrag