Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Celledeling: Meiose

Meiose, reduksjonsdeling, er deling av kjønnsceller. Prosessen starter med at en stamcelle, spermatogonium (hos mannen) eller oogonium (hos kvinnen), deler seg for å bli opphav til henholdsvis en sædcelle eller en eggcelle. Stamcellen er diploid, det vil si at den består av 46 kromosomer (23 fra far og 23 fra mor). På samme måte som i mitosen kopieres hvert av de 46 kromosomene. De identiske kromosomene (søsterkromatidene) vil være bundet til hverandre på midten slik at de likner et ”kryss”. Kromosomenes ordning i en loddrett rekke langs midten av cellen, er imidlertid ulik rekken i mitosen. Dette får konsekvenser for hvordan kromosomene fordeles. I meiosen vil i stedet to identiske kromosomer (søsterkromatidene) fra mor legge seg ved siden av de tilsvarende søsterkromatidene fra far. To kopier av kromosom 3 fra far vil for eksempel legge seg ved siden av to kopier av kromosom 3 fra mor. I mitosen vil i stedet søsterkromatidene fra mor ligge over eller under søsterkromatidene fra far.

Annonse

Meiosen deles inn i to hovedfaser hvor det i hver av dem skjer en celledeling. Den første fasen kalles meiose 1. Her vil søsterkromatidene (for eksempel fra kromosom 3) fra mor skille lag med søsterkromatidene fra far. Disse går til hver sin nye celle. Etter dette skjer det en ny celledeling hvor de to dattercellene som er dannet deler seg på ny slik at det i alt dannes fire datterceller. Den siste celledelingen kalles meiose 2 og er lik den celledelingen som skjer i mitosen. Det vil si at to identiske søsterkromatider splittes, ett til hver av cellene. De fire dattercellene som dannes er haploide celler. De består av kun 23 kromosomer i stedet for 46 kromosomer som vanlige kroppsceller. Når en eggcelle smelter sammen med en sædcelle, får den i alt 46 kromosomer.

Meiosen fører til at det kan dannes utallige forskjellige typer kjønnsceller. Årsaken til dette er blant annet at det er helt tilfeldig hvordan kromosomene blir fordelt i de fire dattercellene under celledelingene. I tillegg foregår det en overkrysning mellom kromosomer. Det vil si at genmateriale fra ett kromosom kan bytte plass med genmateriale fra et annet kromosom. Når til slutt en tilfeldig eggcelle smelter sammen med en tilfeldig sædcelle, gir det opphav til et enormt antall ulike individer.

Annonse
Annonse