Mikrosirkulasjonen: Utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer

To krefter er viktige for utvekslingen av stoffer mellom blodet og vevsvæsken omkring. Den ene kalles hydrostatisk trykk og den andre osmotisk trykk.

Når blodet ankommer kapillærene fra de minste arteriolene, har det fremdeles en trykkraft mot blodkarsveggene. Det meste av energien er imidlertid tapt på veien for å overvinne motstanden i arteriene og arteriolene. Trykkraften som er igjen i kapillærene, kalles det hydrostatiske trykket. Det fungerer ved at væske og enkelte små stoffer presses gjennom kapillærveggen og ut i vevet omkring. Porestørrelsen mellom endotelcellene i kapillærveggen er med på å bestemme hvilke stoffer som skal tillates å passere. Proteiner er som regel for store til å kunne komme gjennom, og den største proteinmengden finnes derfor inne i blodet.

Hadde det ikke vært en motkraft mot det hydrostatiske trykket, det osmotiske trykket, ville det blitt filtrert væske og små molekyler ut fra blodet gjennom hele kapillærenes lengde. Dermed ville avfallstoffene ikke kunne kommet tilbake fra vevet til blodet. Men fordi det osmotiske trykket også påvirker prosessen, skjer ikke dette. Osmose er vandring (diffusjon) av vann fra et sted med lav stoffkonsentrasjon til et sted med høyere stoffkonsentrasjon. Konsentrasjonen av stoffer vil dermed etter hvert bli lik på begge sider av membranen som skiller de to vevene. I forbindelse med stoffutvekslingen mellom kapillærene og vevsvæsken har foruten det osmotiske trykket også det kolloidosmotiske trykket en viktig funksjon. Det kolloidosmotiske trykket får større effekt på væsketransporten mellom kapillærene og vevsvæsken enn det osmotiske trykket. Årsaken til dette er at konsentrasjonsforskjellen for proteinene mellom blodet og vevet er større enn for andre stoffer i og med at proteinene holdes tilbake i blodbanen.

Det hydrostatiske trykket har større virkning enn det osmotiske trykket i begynnelsen av kapillærene. Dette fører til at det skjer en transport av vann og små stoffer (blant annet oksygen og næringsstoffer) fra blodbanen til vevet. Etter hvert som blodet strømmer gjennom kapillærene, vil det hydrostatiske trykket avta. Det osmotiske, og spesielt det kolloidosmotiske trykket, blir viktigere i siste del av kapillærene. Da mye væske har blitt filtrert over til vevet på grunn av det hydrostatiske trykket, er det en mye større proteinkonsentrasjon i blodbanen i siste del av kapillærene. Dermed vil vann og småmolekylære stoffer som karbondioksid og avfallsstoffer vandre fra vevet til blodbanen. Deretter kan blodet strømme gjennom venuler og vener til tarmen, leveren, hjertet og lungene, kvitte seg med avfallstoffer og på nytt bli fylt med oksygen og næringsstoffer.