Åndedrettet, pusten, ventilasjon

Respirasjon eller ventilasjon er transport av luft inn og ut av lungene. Et åndedrett består av innånding (inspirasjon) og utånding (ekspirasjon).

Innånding, inspirasjon

Inspirasjonen er en aktiv prosess. Det vil si at vi ved hjelp av ulike muskler drar luft fra atmosfæren ned i lungene.

Vi har tre typer respirasjonsmuskler:

Den viktigste er mellomgulvet (diafragma). Denne muskelen er kuppelformet og skiller brysthulen fra bukhulen (se ingressbilde). Ved inspirasjon trekker den seg sammen (kontraherer) slik at kuppelen blir flatere. Dette fører til at brysthulen utvides. Diafragma presses normalt ned omtrent én til to centimeter. Ved hardt arbeid kan den imidlertid presses ned så mye som rundt ti centimeter.

De ytre interkostalmusklene (muskler mellom ribbeina) trekker seg også sammen ved inspirasjon. Disse musklene ligger mellom ribbeina og fungerer ved at de hever brystkassen. På denne måten fører også de ytre interkostalmusklene til en utvidelse av brysthulen.

Halsmusklene er de siste musklene som kan bidra under inspirasjonen. Disse musklene bidrar til å løfte brystkassen på samme måte som de ytre interkostalmusklene. Halsmusklene brukes imidlertid kun i situasjoner hvor det er behov for en større mengde luft til lungene eller i situasjoner hvor de andre inspirasjonsmusklene ikke fungerer normalt. Eksempler på dette er graviditet og fedme. Ved slike tilstander er det mulig at diafragma ikke klarer å flate ut så mye som den normalt kan gjøre. Halsmusklene hever brystkassen ved at musklene trekker i første og andre ribbein samt kragebeinet når de kontraherer.

Alle inspirasjonsmusklene bidrar til at brysthulen utvides. Lungene er som før beskrevet, festet til brystkassen ved hjelp av brysthinnen (pleura). Når brystkassen utvides, vil spalten mellom de to lagene i brysthinnen bli noe større slik at trykker i spalten synker. Dette undertrykket fører til at lungene dras ut sammen med brystkassen. Det lavere trykket i alveolene som skapes når lungene utvider seg, fører til at luft strømmer fra atmosfæren gjennom luftveiene til alveolene. Oksygen kan så diffundere over alveolærveggen til kapillærnettet som ligger omkring alveolene.