Informasjon

Smerte

Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte. I denne artikkelen kan du lese mer om de ulike smertetypene.

Kronisk smerte

Smerte som har hatt en varighet på minimum et halvt år, kalles kronisk smerte. Denne smerten er i motsetning til akutt smerte, en ”meningløs” smerte. Det vil si at det ikke er ”nyttig” for personen å oppleve smerten. Smerter i eksempelvis rygg og nakke over lengre tid vil kunne føre til inaktivitet. En av årsakene til dette kan være redsel for at smertene skal forverres ved aktivitet. Inaktivitet over lengre tid vil imidlertid kunne redusere funksjonen til kroppsdelen, og på den måten forsterke smertene fra dette området av kroppen. Personer med kroniske smerter vil følgelig kunne ha nytte av behandling med blant annet fokus på aktivisering, og ikke nødvendigvis behandling rettet mot årsaken til smertene.

Meningsløse, kroniske smerter kan få store psykiske følger. Smertene er gjerne fulgt av depresjonsfølelse og kan blant annet bidra til symptomer som redusert energi, fordøyelsesproblemer og søvnforstyrrelser. Det er ikke uvanlig at smertefølelsen blir mer og mer preget av psykiske og sosiale faktorer, noe som igjen bidrar til at smertestillende medisiner får mindre effekt.

Akutt og kronisk smerte kan følgelig kreve ulik tilnærming og behandling. Ved akutte smertetilstander er hovedfokus ofte smertestillende medikamenter, mens ved smerter av mer kronisk art må det i større grad tas hensyn til blant annet psykiske og sosiale faktorer som påvirker opplevelsen av smerte.

Kronisk smerte kan være

  • Nociceptiv. For eksempel artrose (slitasjegikt), artritt (leddbetennelse), angina pectoris og osteoporose (benskjørhet).
  • Nevropatisk. For eksempel fantomsmerter og smerter etter hjerneslag.
  • Idiopatisk. For eksempel ryggsmerter, nakkesmerter, skuldersmerter, hodesmerter, og muskelsmerter.
  • Psykogene. Smertene kan ofte være lokalisert i samme områder som vi vanligvis finner idiopatiske smerter.
Forrige side Neste side